Tar kvelden med ordene til 11-årige Hassan på minnet: «Vi må alltid spørre hvorfor, da!» I dag hørte vi Mobbeombudet og Elev- og lærlingombudet snakke som ham. De advarte mot forenkla reaksjoner på det som ofte kalles «elevers problematferd» (håpløst begrep), og ba om det samme som Hassan: Se bak handlingene, sa de. Spør hvorfor, finn fram til årsakene, så vi får til varig endring. Barn som er vanskelige HAR det jo vanskelig. Og jeg tenker: Kloke voksne forandrer verden, ett barn av gangen. Heldige er vi som har så flotte ombud! Sov godt✨

Her forklarer Oprah Winfrey hvorfor traumeforståelse er nøkkelen til å løse mange store samfunnsproblemer. Den dagen vi forstår det, vil vi spare mennesker for enorme lidelser og statsbudsjettet for tilsvarende summer. Dette er en av de store politiske sakene for meg. Det handler om hva slags samfunn vi vil ha, om rettferdighet og likeverd og barns rettigheter - og om riktig bruk av samfunnsressurser.

Full av energi, inspirasjon og pågangsmot etter å ha tilbrakt uka i Wisconsin, hvor de ønsker å bli den aller første «traumeinformerte» staten i USA. Tenke seg til! Staten hvor straff, utvisning fra skolen og harde reaksjoner på negativ atferd har vært vanlig, har bestemt seg for å prøve en annen strategi. Med varme, spredning av kunnskap om hjernens utvikling, og forståelse for at atferd kommer av en grunn, og ikke er en egenskap hos individene - og ikke minst tidlig hjelp til familiene - skal de få folk til å mestre livet bedre, skamme seg mindre og dermed påvirke...

I natt stilles klokka på 03.00. Så bærer det av sted til Wisconsin for å lære hvordan de jobber for å bli USAs første traumeinformerte stat. Ved å bli bevisste på hvor vanlig det er å ha vonde barndomserfaringer, og at en relativt stor andel av befolkninga har hatt det veldig tøft i oppveksten - og ved å lære om hvordan det preger mennesker å oppleve slikt og ikke minst forstå hvor viktig det er å bli møtt med varme, forståelse og menneskelighet - så har de fått noen temmelig oppsiktsvekkende resultater. I stedet for å spørre folk «hva feiler...

Som pårørerende på besøk på skjerma enhet i psykiatrien i dag fikk jeg beskjed om at noe alvorlig har skjedd. Min nære venninne som jeg har vært pårørende for over lang tid, har fått beskjed om at hun skal overføres til et sykehus i sverige som har spisskompetanse på borderline personlighetsforstyrrelse. Hun skal overføres allerede tirsdag og de lurer på om jeg kan følge henne pga manglende kapasitet, alternativet er polititransport. Jeg går rett i taket, rød i fjeset, nesten hysterisk ifølge vitner, før de spør: «hvilken dag er det i dag?» Så nå går jeg rundt med et stort...

Jeg bøyer meg i støvet for de modige barna og ungdommene som står opp mot urett i USA nå. Håper de får stor støtte fra oss i Norge også. Fantastisk inspirerende og rørende som bare fy å se dette🤝🤝🤝

Kjenner roen komme krypende, det er godt å puste litt. Glad jeg fikk avslutta uka med en tydelig utfordring til regjeringa: Alle barn fortjener en lærer som ser dem og har tid til dem! God helg, alle sammen, og takk for følget🌸

I dag fikk vi storfint besøk på Rådhuset: «Anette», den fantastiske læreren fra boka Klassen, og den like flotte forfatteren, Marte Spurkland. For noen damer, altså! Nå er det snart påske, og da håper jeg at mange av dere vil lese denne boka. Alle som bryr seg om barn, om ungdom, om skolen - ja, om samfunn og mennesker i det hele tatt - vil ha stor glede av den. Det gjør enormt inntrykk å lese og høre direkte fra «Anette» og Marte om hva ungdommene baler med. Noen tror dette er spesielt, det kan jo ikke være vanlig med...

I kveld vedtok bystyret i Oslo - med massiv verbal applaus - en strategi kalt "Barnehjernevernet", en slags politisk baby. Den skal sette kommunen vår i stand til å forebygge og hjelpe barn og unge som er utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Også familiene deres skal få hjelp, uten masse byråkratiske hindringer. Tusen takk til alle medarbeidere som bidrar for at dette skal bli så bra som overhodet mulig! Takk til unge proffer som hjelper oss sånn at vi gjør dette på måter som føles riktig for barna - og alltid med hjertet foran<3

Mange jubler over Listhaugs avgang, og en del er rasende. Selv kjenner jeg mest på en uro. Hvordan vil norsk politikk og offentlighet bli nå? Hvor sterkt vil hatet bli? Statsministeren vår ble fartsblind. Hun tillot at grensene ble flytta stadig lenger, og altfor langt. Ordbruken i kommentarfeltene nå er skremmende, den må roes ned. Men Listhaug sier at hun legger opp til motsatt strategi; motsetningene mellom oss skal tydeligvis bare bli sterkere framover. Selv skal hun lede opposisjonen fra Stortinget, og da skal hun ikke holde igjen. Jeg håper vi andre klarer det. At vi kan vise at vi...

Spent på morgendagen🤞I mellomtida kan vi lese denne gode kronikken av Audun Lysbakken: «Vi må tørre å ta oppgjøret med ideene som skaper hat. Aller viktigst er det å trekke en grense når de brukes av mennesker med makt».

Jeg tror ikke at alle som sendte blomster til Listhaug er rasister, det var miljøer som Vigrid og «Slå ring om Norge» jeg siktet til. Så når anmeldelse visstnok leveres på meg i morgen fordi jeg «sprer hat», så håper jeg politiet i stedet kan konsentrere seg om viktigere ting. Som overgrep mot barn. Eller virkelig hatkriminalitet, den som altfor mange i Oslo utsettes for - særlig skeive, funksjonshemmede og innvandrere. Når det er sagt: VELDIG BRA at så mange der ute vil ha seg frabedt å bli kalt rasister. Jeg håper vi alle kan være tydelige antirasister framover også....

Mange hatefulle reaksjoner etter at jeg skrev om rasistene som iflg Aftenposten startet innsamlingen av blomster til Listhaug. Vi snakker om grupper med slagord som «Gjør Norge norsk igjen», og som mener at asylsøkere bør «interneres i arbeidsleire». Hvis jeg var Listhaug, ville jeg vært nøye på å ta skarp avstand fra dem, og sagt at det er vondt at mange av blomstene kommer fra folk som har uakseptable og farlige holdninger. Vi må tross alt huske på hva denne debatten handler om - og hvor belastende den har vært for alle som ble rammet av ABBs ekstreme holdninger og...

En STOR takk til alle varme, kloke voksne der ute som gjør så mye for at unger og ungdom skal ha en trygg oppvekst. Jeg er dypt rørt over alt jeg har hørt og sett den siste tida, så mange fantastiske mennesker! Og ikke minst: takk til alle barn og ungdommer som har delt erfaringer og råd med oss. Som jenta som på spørsmål om hvordan lærerne må være, svarte «en god venn». Jeg: Hvordan kjennes det når læreren er en venn? Hun: Da kjennes det som at jeg vil være venn med hele klassen! Eller hun som advarte voksne...

Utrolig sterkt å høre overlevende etter Utøya på Debatten nå. Selv var jeg i tre begravelser, vi begravde BARN som ble drept fordi de trodde på mangfold, fellesskap og solidaritet. Det jeg så og hørte, kommer jeg aldri til å glemme. De som var på Utøya den dagen, eller som er nær noen som var det, som kanskje er foreldre, søsken eller venner til drepte eller hardt skadde som aldri blir helt seg selv igjen, må ha hatt det fryktelig vondt den siste tida. Dette må Listhaug ha tenkt gjennom, såpass må vi kunne forvente av folk på hennes nivå....

Med to av de tøffeste og klokeste damene jeg veit om: professor Berit Bae og mamma. Berit har i alle år kjempa for barnehagene, og for at vi politikere skal skjønne hvor viktig lek er for barns utvikling. I dag ga hun ut bok. Mamma er mangeårig barnehageleder, med slagordet «Barn er folk!». Skulle være unødvendig å si, men det viser seg at vi voksne lett kan glemme akkurat det.

Mens Listhaugs mange splittende «lik og del»-kommentarer fortsatt preger oss, samla vi i dag en stor gjeng på Tøyen skole for å diskutere grunnleggende strukturelle problemer som hindrer at barn lærer det de skal og som holder unger fast i fattigdom. Det ble en skikkelig bra dag, med en lang to do-list. Den skal jeg følge opp. Noen faktaopplysninger: Av Tøyen skoles elever, er 63 prosent fra fattige hjem. 1/3 flytter gjennom året pga feilslått boligpolitikk og fattigdom - mange års forsømmelser. Det gir et himla vanskelig utgangspunkt for læring. Pluss på følgende faktaopplysning som ungene ga meg ved starten...

Er så sjokkert og sint og lei meg på vegne av alle dem som fikk livene sine ødelagt etter 22. juli. Det er nesten ikke til å tro at så mange regjeringsmedlemmer er så kyniske, så lite medfølende og forståelsesfulle. At vi er kommet dit, bare sju år etter, at alt virker å være greit, det gjør meg helt fortvilt. 22. juli var ikke et spill, det var en dødelig realitet, der Arbeiderpartiet skulle rammes hardest mulig. Tenk hvordan det føles for dem som lever med smerten hver eneste dag! Det er jammen meg nok nå. Nok hardhet, nok kynisme...

Nå som Zeshan Shakar har fått Tarjei Vesaas-prisen, legger jeg ut bokanmeldelsen min en gang til. Det morsomme er at nå jobber jeg faktisk sammen med forfatteren! Utrolig stolte av kollegaen vår. Boka betyr mye for mange barn og ungdommer i Oslo, ikke minst i Groruddalen. God lørdag😊

Fantastisk på Hellerud vgs i dag! Elevene der gikk rett i hjertet❤️Så kloke og flotte! Her viser noen av dem hva gatemekling kan gjøre med skolemiljøet, med forståelse, trygghet og vennskap. Andre forklarte hvorfor lærere som viser at de virkelig bryr seg om dem, får elevene til å strekke seg lenger enn lengst. Vi opplevde det på Etterstad vgs i går også, helt nydelig! Ofte skrives det mye negativt om ungdom som dette. Men hvor smarte og kloke de er, fortjener også plass. God helg😊