Som pårørerende på besøk på skjerma enhet i psykiatrien i dag fikk jeg beskjed om at noe alvorlig har skjedd. Min nære venninne som jeg har vært pårørende for over lang tid, har fått beskjed om at hun skal overføres til et sykehus i sverige som har spisskompetanse på borderline personlighetsforstyrrelse. Hun skal overføres allerede tirsdag og de lurer på om jeg kan følge henne pga manglende kapasitet, alternativet er polititransport. Jeg går rett i taket, rød i fjeset, nesten hysterisk ifølge vitner, før de spør: «hvilken dag er det i dag?» Så nå går jeg rundt med et stort smil. 1. Fordi humor på «lukka» er sjelden vare og så deilig at man nesten kan bli på gråten av glede 2. Fordi det var sinnsykt bra jugd - for et skuespillertalent blant personalet! 3. Fordi det er så herlig befriende å spøke om alvorlige ting - når folk bare vil hverandre vel Og ikke minst: jeg er så letta fordi den hersens personlighetsforstyrrelsesdiagnosen (som jeg gjerne skulle ha sett avskaffet en gang for alle) ikke var satt likevel. For de som ikke skjønner hvorfor jeg skriver dette siste: den diagnosen er ekstremt stigmatiserende og feil i sin beskrivelse, og gjør at folk som har hatt det vondt møtes på veldig feil måte. Det sies at de som har en sånn diagnose ikke skal ha varme, omsorg og nærhet, fordi det ikke er bra for dem. Men så er det akkurat det de trenger - i alle fall gjelder det alle de jeg kjenner som har fått diagnosen, og som i bunn og grunn strever med etterdønningene etter en tøff barndom - og alt som følger med gjennom livet. Men altså: tidenes aprilspøk! Takk❤️😂 Og fortsatt god påske til alle.

2018-04-01 17:35:41

Orginalt innlegg på Facebook