Mens Listhaugs mange splittende «lik og del»-kommentarer fortsatt preger oss, samla vi i dag en stor gjeng på Tøyen skole for å diskutere grunnleggende strukturelle problemer som hindrer at barn lærer det de skal og som holder unger fast i fattigdom. Det ble en skikkelig bra dag, med en lang to do-list. Den skal jeg følge opp. Noen faktaopplysninger: Av Tøyen skoles elever, er 63 prosent fra fattige hjem. 1/3 flytter gjennom året pga feilslått boligpolitikk og fattigdom - mange års forsømmelser. Det gir et himla vanskelig utgangspunkt for læring. Pluss på følgende faktaopplysning som ungene ga meg ved starten av dagen: mange av dem får ikke sove om natta pga bråk. Da er det vanskelig å konsentrere seg, det vet alle som har hatt bare én dårlig natts søvn. For unger kan det i tillegg resultere i anmerkninger og kjeft. Skolen kan ikke løse alt dette alene, det sier seg sjøl. Og derfor hadde vi med oss bydelsdirektør, nav, helsestasjonen, barnevernet, PPT, Utdanningsetaten - og ikke minst engasjerte foreldre. Engasjementet og stå på-viljen er en av de viktigste styrkene skolen har å by på, pluss den kommunale musikk- og kulturskolen, som er integrert i AKS (SFO). Der har de 100 prosent deltakelse etter en av SVs store seire, tøyenavtalen, med bl.a gratis halvdagsplass i AKS. Unger i Oslo har krav på en trygg og god barndom. Men byen er vanvittig klassedelt. Det er fortsatt en av de aller viktigste oppgavene å gjøre noe med. Da må vi skjønne at mye av det vi snakker om som kulturelle problemer, egentlig har sin årsak i klasseforskjeller og utenforskap. Engasjement, politisk vilje til å bruke ressurser der de trengs mest, og en inkluderende holdning som snakker ordentlig om folk, er vanvittig viktig. Barn skal kjenne stolthet, ikke skam. Vi trenger unger som kjenner flere kulturer, som kan flere språk, og som vet hvor verdifulle de er. Vi må se hvilket gull vi har, og foredle det. Ikke gjøre det om til bly.

2018-03-12 22:04:35

Orginalt innlegg på Facebook