Ordentlig foruroligende. Slik var det flere som beskrev de norske tallene i PISA-rapporten som ble presentert i går. Jeg er helt enig.\n\nNorsk ungdom har aldri lest dårligere siden vi startet disse målingene, og det er en stadig økende forskjell mellom de som er svakest til å lese og de som leser best. \n\nNær 3 av 10 norske ungdommer mangler nå det som defineres som tilstrekkelig leseferdigheter for å klare seg i videre utdanning og arbeidsliv. Dette er tall vi ikke kan akseptere. Først og fremst fordi det betyr at vi per i dag ikke har en skole som greier å utjevne sosiale forskjeller, og gi alle barn og unge muligheter like gode muligheter til å utvikle sitt potensial.\n\nKunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sa i går at utviklingen skyldes faktorer både i og utenfor skolen. Det er en virkelighetsbeskrivelse jeg deler. Hva trengs nå? Regjeringen må inn i krisemodus.\n\nVi har en lesekrise, en motivasjonskrise og en rekrutteringskrise i norsk skole akkurat nå. Det er på tide å våkne opp og gi skolen den satsinga den fortjener for å kunne løse samfunnsoppdraget.\n\nÅrsakene til nedgangen er helt sikkert sammensatt, og særlig når det gjelder lesing, er det en fortsettelse av en trend vi har sett over lengre tid. Derfor vil jeg advare mot lettvinte forklaringer. Likevel er det noen sentrale trekk ved utviklingen i skolen og i samfunnet de siste årene som det er god grunn til å tro at spiller inn. Digitalisering og teknologi har endret hverdagen for elever og lærere, både på og utenfor skolen, på godt og vondt. En åpenbar konsekvens er at folks lesevaner har endret seg. Det påvirker selvfølgelig leseferdighetene til barn og unge. Barn som ikke leser på fritida, får ikke den lesehastigheten og tryggheten i lesing som kreves for å lykkes også med den faglige lesinga. \n\nVi politikere kan ikke regulere hva folk gjør på fritida, men vi MÅ ta konsekvensen av det i skolen. Vi kan satse på skolebibliotek, som mange steder mangler både bøker og fagkompetente bibliotekarer. Vi kan sørge for nok ressurser til skolen slik at de har råd til fysiske bøker. Vi burde gjenopprette satsinga på lærerspesialister med ekspertkompetanse på lesing, og vi må fortsette å gi lærere den kompetansehevinga de trenger for å møte nye utfordringer. Vi trenger rett og slett et nasjonalt leseløft!\n\nSå er jeg også overbevist om at stengte skoler og digital undervisning gjennom pandemien har hatt negativ effekt på mange barns læring. Vi vet at de som var mest sårbare før pandemien, var de som hadde det vanskeligst. Særlig i den første tida gikk hjemmeskole og smittevernstiltak utover spesialundervisning og muligheten for tett oppfølging av enkeltelever. Innenfor fag som matematikk, der det er lett å falle helt av dersom du ikke greier å følge progresjonen, er det ikke vanskelig å se for seg at mange elever har mistet motivasjonen.\n\nVerken pandemi eller våre digitale vaner er skolens skyld. Men vi som politikere skylder å sette skolen i stand til å håndtere dette. Derfor er det smått utrolig at dagens regjering i alle sine budsjetter etter pandemien har unnlatt å ta tak i dette. Jeg har ikke registrert at verken Tonje Brenna eller Kari Nessa Nordtun har foreslått ett eneste tiltak fra Parr-rapporten, som kom med forslag for å registrere de negative effektene etter pandemien.\n\nAt Ap, Sp og SV på mandag la frem en budsjettenighet uten en eneste satsing på skolen, og at vi dagen etterpå får disse tallene, er rett og slett utrolig. Jeg håper de husker på at det ikke er noen skam å snu. Norske elever og lærere fortjener at vi tar tak NÅ.

2023-12-06 21:06:42

Orginalt innlegg på Facebook

Ordentlig foruroligende. Slik var det flere som beskrev de norske tallene i PISA-rapporten som ble presentert i går. Jeg er helt enig.\n\nNorsk ungdom har aldri lest dårligere siden vi startet disse målingene, og det er en stadig økende forskjell mellom de som er svakest til å lese og de som leser best. \n\nNær 3 av 10 norske ungdommer mangler nå det som defineres som tilstrekkelig leseferdigheter for å klare seg i videre utdanning og arbeidsliv. Dette er tall vi ikke kan akseptere. Først og fremst fordi det betyr at vi per i dag ikke har en skole som greier å utjevne sosiale forskjeller, og gi alle barn og unge muligheter like gode muligheter til å utvikle sitt potensial.\n\nKunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sa i går at utviklingen skyldes faktorer både i og utenfor skolen. Det er en virkelighetsbeskrivelse jeg deler. Hva trengs nå? Regjeringen må inn i krisemodus.\n\nVi har en lesekrise, en motivasjonskrise og en rekrutteringskrise i norsk skole akkurat nå. Det er på tide å våkne opp og gi skolen den satsinga den fortjener for å kunne løse samfunnsoppdraget.\n\nÅrsakene til nedgangen er helt sikkert sammensatt, og særlig når det gjelder lesing, er det en fortsettelse av en trend vi har sett over lengre tid. Derfor vil jeg advare mot lettvinte forklaringer. Likevel er det noen sentrale trekk ved utviklingen i skolen og i samfunnet de siste årene som det er god grunn til å tro at spiller inn. Digitalisering og teknologi har endret hverdagen for elever og lærere, både på og utenfor skolen, på godt og vondt. En åpenbar konsekvens er at folks lesevaner har endret seg. Det påvirker selvfølgelig leseferdighetene til barn og unge. Barn som ikke leser på fritida, får ikke den lesehastigheten og tryggheten i lesing som kreves for å lykkes også med den faglige lesinga. \n\nVi politikere kan ikke regulere hva folk gjør på fritida, men vi MÅ ta konsekvensen av det i skolen. Vi kan satse på skolebibliotek, som mange steder mangler både bøker og fagkompetente bibliotekarer. Vi kan sørge for nok ressurser til skolen slik at de har råd til fysiske bøker. Vi burde gjenopprette satsinga på lærerspesialister med ekspertkompetanse på lesing, og vi må fortsette å gi lærere den kompetansehevinga de trenger for å møte nye utfordringer. Vi trenger rett og slett et nasjonalt leseløft!\n\nSå er jeg også overbevist om at stengte skoler og digital undervisning gjennom pandemien har hatt negativ effekt på mange barns læring. Vi vet at de som var mest sårbare før pandemien, var de som hadde det vanskeligst. Særlig i den første tida gikk hjemmeskole og smittevernstiltak utover spesialundervisning og muligheten for tett oppfølging av enkeltelever. Innenfor fag som matematikk, der det er lett å falle helt av dersom du ikke greier å følge progresjonen, er det ikke vanskelig å se for seg at mange elever har mistet motivasjonen.\n\nVerken pandemi eller våre digitale vaner er skolens skyld. Men vi som politikere skylder å sette skolen i stand til å håndtere dette. Derfor er det smått utrolig at dagens regjering i alle sine budsjetter etter pandemien har unnlatt å ta tak i dette. Jeg har ikke registrert at verken Tonje Brenna eller Kari Nessa Nordtun har foreslått ett eneste tiltak fra Parr-rapporten, som kom med forslag for å registrere de negative effektene etter pandemien.\n\nAt Ap, Sp og SV på mandag la frem en budsjettenighet uten en eneste satsing på skolen, og at vi dagen etterpå får disse tallene, er rett og slett utrolig. Jeg håper de husker på at det ikke er noen skam å snu. Norske elever og lærere fortjener at vi tar tak NÅ.