Et nytt bunn-nivå!\n\nJeg har funnet bunnivået i norsk miljøpolitikk. Det er 281 000 kvadratkilometer stort og ligger på 3000 meters dyp. \n\nVi har jo sett det før: Mektige, grå politikere allierer seg og overkjører naturen til fordel smalere interesser. Men saken om havbunnsmineraler er annerledes. \n\nDa de fire største partiene stod tidligere i uka skulder mot skulder og lovte åpning av norsk kontinentalsokkel for utvinning av havbunnsmineraler, så glemte de å nevne to ting: De aner ikke hva som blir konsekvensene, og det er sannsynligvis lovstridig.\n\nNår Stortinget behandler miljøsaker så er konsekvensene vanligvis noenlunde kjent. Vi vet omtrent hvordan noe vil påvirke klima, natur, fiskeri og matproduksjon. Det betyr ikke at miljøhensynet vinner, men det er et bevisst valg. \n\nI saken om havbunnsmineraler fra Olje- og energidepartementet er det annerledes. Vi aner ikke konsekvensene for livet i havet av å sende roboter ned i dette havdypet og virvle opp havbunnen. Vi vet ikke effekten på sild, torsk og hval i Grønlandshavet og Barentshavet, eller på havets evne til å binde karbon. \n\nVi har rett og slett svært lite kunnskap om livet i det bekmørke dyphavet, 3000 kilometer under overflaten. Dette er nemlig noe så sjeldent som et område på planeten hvor menneskene ikke har vært og rotet det til. Ennå. \n\nDerfor er Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet tydeligere enn noen gang. Planene vil ha “betydelige og irreversible konsekvenser for det marine miljøet”, mener Miljødirektoratet. De påpeker “vesentlige kunnskapsmangler om natur, teknologi, og miljøvirkninger”, og mener det “ikke er beslutningsgrunnlag for å åpne for mineralutvinning til havs.” \n\nI klarspråk: en mangler informasjon til å beslutte noe som helst. Så når Høyre hevder å ha skjerpet miljøkravene i forhandlinger, er det bare fine ord. De kravene finnes ikke. Ingen vet hva de er, eller bør være.\n\nÅ overlate til selskapene selv å bestille miljøkartlegging før utvinning, som er planen her, er fullstendig useriøst. Ikke bare blir det bukken som passer havresekken. Dersom en robot finner en art nede på dypet, vil en fortsatt ikke ane hvor vanlig denne arten er, eller rollen den har i økosystemet. \n\nMed det dårlige grunnlaget vi har nå, kommer ikke Stortinget til å ha uavhengig kunnskap som kan si om det er trygt eller utrygt å gi en utvinningstillatelse.\n\nFiskerinæringen er også fortvilte, fordi mineralutvinning i havet gambler med fiskebestander som har skapt liv, inntekt og bosetting i Norge i tusener av år. Dette området i Grønlandshavet og Barentshavet er rikt på fisk og er godt forvaltet, blant annet gjennom fiskevernsonen på Svalbard. \n\nHer er vi også i et uklart juridisk farvann. I tillegg til å mangle lovpålagt konsekvensutredning, mener WWF og advokatbyrået Wikborg og Rein at stortingsmeldingen om havbunnsmineraler bryter med Norges internasjonale forpliktelser og at den kan utfordre Svalbardtraktaten.\n\nEn lang rekke land kan bli påvirket. EU er bekymret for konsekvenser for det marine miljøet og EU-lands fiskeriressurser. Både Island, Danmark og Storbritannia har uttalt seg kritisk til de norske planene, og mer generelt har 23 stater, inkludert Sverige, Frankrike og Tyskland, bedt om enten forbud eller et moratorium (pause) i planer om mineralutvinning i internasjonalt farvann. \n\nMen trenger vi ikke mineraler til det grønne skiftet da? Jo, men potensialet på havbunnen er begrenset, og alternativene er bedre. \n\nNår det gjelder sjeldne jordartsmetaller, antas hele sokkelen samlet å inneholde rundt 3 millioner tonn. Det er en dråpe i havet i forhold til kjente forekomster på land. Fensfeltet i Telemark alene kan inneholde mellom 30 og 50 millioner tonn sjeldne jordartsmetaller. De kan utvinnes med moderne, skånsom teknologi uten åpne brudd i naturen.\n\nOg dessuten, hva med å begynne med det mest åpenbare - den gamle mobilen i skuffen din hjemme? I stedet for å lete nede i svarteste havdypet, bør Stortinget hjelpe fram teknologi, panteordninger og systemer som gir nytt liv til brukte metaller rundt omkring i norske hjem, i nedgravde kabler, i søpla, eller i avfall fra smelteverk. \n\nJeg kan akseptere at Høyre og Ap ikke vektlegger miljø like mye som MDG. Det er spillereglene i demokratiet. Men jeg klarer ikke å akseptere at de bevisst handler i blinde for å få det som de vil. \n\nVi lever allerede i en faktafornektende tid. Uavhengige forskere og presse må konkurrere om sannhet og oppmerksomhet med Tiktok-stjerner og Youtubere. Samtidig, og kanskje nettopp derfor, synker også oppslutningen om demokratiske verdier i verden.\n\nDet siste vi trenger er at politikere i Norge bryter kunnskapsbaserte forvaltningsprinsipper i en sak med stor internasjonal interesse og enorm betydning for havmiljøet.\n\nDet er bare én ting som er riktig å gjøre i denne saken: avvise stortingsmeldingen og sende den tilbake til regjeringen. Og vil en absolutt lete på havbunnen etter mineraler, bør det først brukes noen år på å kartlegge og lære om naturen her, før en vurderer konsekvensene.\n\nDet er fortsatt en måned til saken skal vedtas i Stortinget. Det er lov å snu.

2023-12-07 14:26:20

Orginalt innlegg på Facebook