Har denne teksten i Nationen i dag, men den er vel bak betalingsmur for de fleste:\n\nEvige omkamper om natur: Naturen kan bare tape én gang, så har den tapt for godt. \n\nValgperioder er naturens ulykke. Hver nye regjering, hvert nye kommunestyre, har permanent oppe til vurdering om elv ditt eller skog datt skal få leve. Nittini ganger kan de svare ja. Men svarer de nei én gang, har naturen tapt for godt. Et utbygd hyttefelt eller en drenert myr blir ikke natur igjen selv om neste kommunestyre angrer. \n\nFor tiden lover regjeringer og partier naturvern som aldri før. Men skal løftene bety noe må hvert enkelt parti bestemme seg for at beslutninger om at natur skal bevares er beslutninger som skal stå der for godt.\n\nNå, for eksempel, kan visstnok Ullensaker Høyre bestemme seg for at myra Jødahlsmåsan skal restaureres og reddes for godt. Ikke sendes tilbake til enda mer juridisk forhandling, økonomisk tautrekking og politisk usikkerhet, mens myra tørker og klimagasser strømmer ut. Jeg kjenner ikke Ullensaker Høyres innerste tanker om Jødalsmåsan, men dette lokallaget av landets største parti kan nå sette et viktig eksempel i naturpolitikken: Sett strek, start restaurering. Stopp omkampene. \n\nJødahlsmåsan er en stor, flott myr i Ullensaker kommune. Full av liv og vann og enorme mengder trygt lagrede lagrede klimagasser. Ti tusen år gammel Carbon Capture and Storage i praksis. Lenge har Jødahlsmåsan blitt mer og mer ødelagt av drenering og torvutvinning. Partier flest har nå skjønt at myr er verdifull natur, som verner mot flom og bremser klimaendring. De fleste har egentlig skjønt at Jødahlsmåsan bør reddes og bygges opp igjen. De bare krangler om hvordan.\n\nRett før valget gjorde Ullensaker kommune noe flott: Man satte punktum for konflikten med et makeskifte som stopper torvutvinningen og starter restaurering av myra. Handlekraftig og løsningsorientert grønn politikk. Natur, klima, lokalsamfunn og framtid vinner. Akkurat den typen nytenking som verden og Norge trenger, og som den globale Naturavtalen som regjeringen har signert, forutsetter.\n\nMen det nye politiske flertallet i Ullensaker er visstnok i tvil. Høyre, Krf og Frp lurer kanskje på om makeskiftet var for dyrt. Er det nå fare for enda mer omkamp om avtalen som nettopp hadde reddet Jødahlsmåsan? Hvis det skjer, føyer det seg inn i den tunge tradisjonen av norsk naturvern som ikke er naturvern likevel. Lågendeltaet og naturreservatene i Nordre Tyrifjorden er eksempler på spesielt verdifull natur som gikk gjennom digre, tunge faglige, politiske og juridiske prosesser fram til at Stortinget høytidelig vedtok Norges strengeste vern. Da trodde folk flest at disse spesielle naturperlene skulle fortsette å være norske naturperler for godt. Men det trodde ikke Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet m.fl. Så da noen ville bygge enda flere motorveier, var det straks flertall på Stortinget for at vernet ikke var verd en sur sild. \n\nKan den tradisjonen forandre seg? I programmer, årsmøter, regjeringserklæringer, lover og internasjonale avtaler er partiene mer og mer tydelige. Naturvern, som før var en fritidssyssel for fugletittere og fotturister, er i ferd med å få politisk betydning nesten på linje med klimaet. I hvert fall i prinsippet. Fordi forskningen langsomt greier å banke inn i gjenstridige politikerskaller at natur er livsgrunnlag, og at det ikke finnes trygghet eller økonomisk velferd hvis ødeleggelsen av natur fortsetter som nå.\n\nDermed koker dette ned til hva alle partier gjør i praksis i hundrevis av enkeltsaker over hele landet, hvert år. Og til for eksempel hva Høyre gjør i Ullensaker. Det kommer til å finnes nok av eksempler på at et makeskifte her og et prosjekt der kunne vært enda litt billigere eller smartere. Bevaring og gjenoppbygging av natur vil fortsette å utfordre en mulig inntekt og gå på tvers av noens interesser. Selvsagt må spørsmål om bevaring og gjenoppbygging av natur, som i Jødahlsmåsans tilfelle, gjennom de samme nasjonale og lokale demokratiske prosessen som nå. \n\nMen kamelen partiene må venne seg til å svelge er at gjenoppbygging og bevaring av liten og stor natur må bli endelige beslutninger. Selve vitsen med natur er at dens tidsskala begynner lenge før oss og skal slutte lenge etter oss. Gjenoppbygging og bevaring av natur gir bare mening hvis det skjer i naturens tidsskala, ikke bare fram til neste kommunevalg. \n\nJada, jada det kan selvsagt skje at det tross alt, etter grundig demokratisk behandling, en gang vil vise seg fornuftig å bygge et atomkraftverk et sted hvor det nå vokser vernede orkideer. Poenget er bare at det må sitte mye lengre inne å gjøre sånt enn nå. Det grønne skiftet er ikke bare å bruke mere strøm og produsere flere laks og batterier. Det grønne skiftet kommer når partiene begynner å regne natur som en verdi de vil ta politiske og økonomiske kostnader for å bevare. Og som de verner mot omkamper i valgperiodene som kommer.

2023-11-28 10:36:41

Orginalt innlegg på Facebook

Har denne teksten i Nationen i dag, men den er vel bak betalingsmur for de fleste:\n\nEvige omkamper om natur: Naturen kan bare tape én gang, så har den tapt for godt. \n\nValgperioder er naturens ulykke. Hver nye regjering, hvert nye kommunestyre, har permanent oppe til vurdering om elv ditt eller skog datt skal få leve. Nittini ganger kan de svare ja. Men svarer de nei én gang, har naturen tapt for godt. Et utbygd hyttefelt eller en drenert myr blir ikke natur igjen selv om neste kommunestyre angrer. \n\nFor tiden lover regjeringer og partier naturvern som aldri før. Men skal løftene bety noe må hvert enkelt parti bestemme seg for at beslutninger om at natur skal bevares er beslutninger som skal stå der for godt.\n\nNå, for eksempel, kan visstnok Ullensaker Høyre bestemme seg for at myra Jødahlsmåsan skal restaureres og reddes for godt. Ikke sendes tilbake til enda mer juridisk forhandling, økonomisk tautrekking og politisk usikkerhet, mens myra tørker og klimagasser strømmer ut. Jeg kjenner ikke Ullensaker Høyres innerste tanker om Jødalsmåsan, men dette lokallaget av landets største parti kan nå sette et viktig eksempel i naturpolitikken: Sett strek, start restaurering. Stopp omkampene. \n\nJødahlsmåsan er en stor, flott myr i Ullensaker kommune. Full av liv og vann og enorme mengder trygt lagrede lagrede klimagasser. Ti tusen år gammel Carbon Capture and Storage i praksis. Lenge har Jødahlsmåsan blitt mer og mer ødelagt av drenering og torvutvinning. Partier flest har nå skjønt at myr er verdifull natur, som verner mot flom og bremser klimaendring. De fleste har egentlig skjønt at Jødahlsmåsan bør reddes og bygges opp igjen. De bare krangler om hvordan.\n\nRett før valget gjorde Ullensaker kommune noe flott: Man satte punktum for konflikten med et makeskifte som stopper torvutvinningen og starter restaurering av myra. Handlekraftig og løsningsorientert grønn politikk. Natur, klima, lokalsamfunn og framtid vinner. Akkurat den typen nytenking som verden og Norge trenger, og som den globale Naturavtalen som regjeringen har signert, forutsetter.\n\nMen det nye politiske flertallet i Ullensaker er visstnok i tvil. Høyre, Krf og Frp lurer kanskje på om makeskiftet var for dyrt. Er det nå fare for enda mer omkamp om avtalen som nettopp hadde reddet Jødahlsmåsan? Hvis det skjer, føyer det seg inn i den tunge tradisjonen av norsk naturvern som ikke er naturvern likevel. Lågendeltaet og naturreservatene i Nordre Tyrifjorden er eksempler på spesielt verdifull natur som gikk gjennom digre, tunge faglige, politiske og juridiske prosesser fram til at Stortinget høytidelig vedtok Norges strengeste vern. Da trodde folk flest at disse spesielle naturperlene skulle fortsette å være norske naturperler for godt. Men det trodde ikke Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet m.fl. Så da noen ville bygge enda flere motorveier, var det straks flertall på Stortinget for at vernet ikke var verd en sur sild. \n\nKan den tradisjonen forandre seg? I programmer, årsmøter, regjeringserklæringer, lover og internasjonale avtaler er partiene mer og mer tydelige. Naturvern, som før var en fritidssyssel for fugletittere og fotturister, er i ferd med å få politisk betydning nesten på linje med klimaet. I hvert fall i prinsippet. Fordi forskningen langsomt greier å banke inn i gjenstridige politikerskaller at natur er livsgrunnlag, og at det ikke finnes trygghet eller økonomisk velferd hvis ødeleggelsen av natur fortsetter som nå.\n\nDermed koker dette ned til hva alle partier gjør i praksis i hundrevis av enkeltsaker over hele landet, hvert år. Og til for eksempel hva Høyre gjør i Ullensaker. Det kommer til å finnes nok av eksempler på at et makeskifte her og et prosjekt der kunne vært enda litt billigere eller smartere. Bevaring og gjenoppbygging av natur vil fortsette å utfordre en mulig inntekt og gå på tvers av noens interesser. Selvsagt må spørsmål om bevaring og gjenoppbygging av natur, som i Jødahlsmåsans tilfelle, gjennom de samme nasjonale og lokale demokratiske prosessen som nå. \n\nMen kamelen partiene må venne seg til å svelge er at gjenoppbygging og bevaring av liten og stor natur må bli endelige beslutninger. Selve vitsen med natur er at dens tidsskala begynner lenge før oss og skal slutte lenge etter oss. Gjenoppbygging og bevaring av natur gir bare mening hvis det skjer i naturens tidsskala, ikke bare fram til neste kommunevalg. \n\nJada, jada det kan selvsagt skje at det tross alt, etter grundig demokratisk behandling, en gang vil vise seg fornuftig å bygge et atomkraftverk et sted hvor det nå vokser vernede orkideer. Poenget er bare at det må sitte mye lengre inne å gjøre sånt enn nå. Det grønne skiftet er ikke bare å bruke mere strøm og produsere flere laks og batterier. Det grønne skiftet kommer når partiene begynner å regne natur som en verdi de vil ta politiske og økonomiske kostnader for å bevare. Og som de verner mot omkamper i valgperiodene som kommer.