Historien om Jan-Egil eller «Bamsegutt» har berørt meg, slik den har gjort med mange andre også. Det er ikke bare en historie om NAVs ansiktsløshet og tilkortkommenhet i senere år, men en historie om et liv med utenforskap og svikt fra systemene som skulle passe på «Bamsegutt». Det er vondt å se, men viktig. I et velferdssamfunn bør det ikke være opp til enkelthistorier i media som avgjør om du får hjelp i møte med et firkantet og ansiktsløst system.\n\nNorge er et godt land, med mange gode ordninger, men for ofte hører vi historier om folk som skal tilpasse seg systemet, og ikke omvendt. Kan det fortsette slik? Nei, mener jeg. Det viktigste er jo ikke at det offentlige har rett, det viktigste at folk forstår og får den hjelpen de har rett på. \n\nDet er langt på overtid for et punktum for firkantede systemer og uforståelig byråkratisk språk. Solberg-regjeringen satte i gang et slik «Klarspråk»-prosjekt, men det fjernet regjeringen Støre. Det er vanskelig å forstå hvorfor det ikke skal prioriteres at det offentlige skulle skrive brev på en mer forståelig måte og juss-studenter skulle opplæres i klarspråk. Er det noe historien til «Bamsegutt» Jan-Egil viser hvor viktig det er at det offentlige skriver så folk forstår. Som politiker prøver jeg å snakke et språk folk forstår. Og jeg synes det rett og slett er en uting når offentlig ansatte gjemmer seg bak tunge setninger og byråkratiske fremmedord. \n\nFor å skrive dette i klartekst: \nSkriv og snakk så alle forstår. La det heller ikke bli opp til enkeltmenneskers skjebne i media, om de skal få hjelp i møte med et ansiktsløst og firkantet system.

2023-11-17 15:42:47

Orginalt innlegg på Facebook