Kjære Håvard.❤️ I dag fyller du 34 år. Gratulerer så mye med dagen.❤️\n\nJeg klarer ikke å definere vårt forhold. Sikkert en type forhold som du hadde med mange andre mennesker også. Men som mange andre fikk du meg til å føle meg helt spesiell.❤️\n\nVi var ikke bare kolleger, vi var noe mer. Du var både den som gjorde meg mest sint, men likevel også en av de som gjorde meg mest glad.❤️\n\nDu var en av mine beste venner i AUF. Det var deg og meg, og det var vel aldri en hemmelighet at vi teamet opp.❤️\n\nJeg husker første gangen jeg møtte deg. Et møte i Oslo Arbeiderparti mars 2007. Du satte deg ved siden av meg, introduserte deg selv og la ut om hvor «fyfy» homofili var. Indignert og oppgitt kom jeg hjem til min yngre bror og fortalte om denne homofobe Håvard Vederhus fra Oslo Katedralskole, for og deretter få vite av han at du gikk i hans klasse — og du var homofil. «Haha, dust!»\n\nNoen måneder senere var vi begge på vår første Utøya-leir. Få ville være med på bading med oss, så vi tok en egen svømmetur fra pumpehuset til Bolsjevika. Jeg ville aldri gjettet at det lille huset ville skape helt andre minner noen år senere.\n\nI årene som følger blir du leder av Elevorganisasjon både i Oslo og senere også nasjonalt. Du var handlingens mann. Tilpasset opplæring, elevmedvirkning, fremmedspråk, karakter i kroppsøving... du engasjerte deg i så mange temaer innenfor utdanningspolitikken.\n\nI mange år vil du være en pioner i elevbevegelsen. Og mange er så stolte av deg, Håvard. Særlig den innsatsen du la i Østberg-utvalget som den yngste til å sitte i et regjeringsoppnevnt utvalg noensinne. Samarbeidet mellom Kunnskapsdepartementet og EO ble mer offensivt med deg. Du satte dype spor hos departementets ganger.\n\nSå ble jeg valgt til leder av AUF i Oslo i februar 2009 og møtte deg tilfeldigvis på et utested to måneder senere. Jeg vet ikke om det var meg eller deg — men det sa klikk og vi begge bestemte oss for at du en dag måtte bli den nye lederen av AUF i Oslo. Så visjonær og dyktig var du!\n\nVi delte en rekke viktige prinsipper som organisasjonsmennesker. At debatt er veien til progresjon. Ny politikk. At alle måtte løftes opp, og ingen skulle dras ned. Kunnskap skal legges til grunn for enhver politisk avgjørelse, ikke tradisjon. Som du selv pleier å si: «Det er jo nemlig sånn, at kunnskap forandrer alt». Vi delte synet på organisasjon og vi hadde mange ideer for hva vi ville med ungdomspartiet vi var så glad i.\n\nDu og jeg kunne også krangle som bare faen. Vi har stått på Youngstorget og skreket til hverandre i sinne, men så har ofte du ringt meg gråtende etterpå… vi har jo begge et brennende engasjement. Da kan det jo fort bli litt temperatur.\n\nDet var aldri et problem å påpeke de sterke og svake sidene. Det var aldri mangel på ærlighet. Derfor var det aldri tvil fra min side at du Håvard, «du kan bli en jævlig bra leder for AUF i Oslo». No doubt. Det ble du også. Tydelig i budskapet.\n\nFra den tydelige Europa-debatten på årsmøtet i 2011 som påtroppende leder, gjennom landsmøte i Arbeiderpartiet samme år der du frontet hodeplagg-saken og til sist men ikke minst den store, respektive innsatsen du la i valgkampforberedelsen. Det var mye takket være deg, Håvard. Du var den flinkeste, smarteste — og ord blir rett og slett bare fattige. Men du var den beste.\n\n22. Juli. Jeg løp gjennom skogen, forbi Bolsjevika og Stoltenberget — helt til spissen. Jeg la på svøm, ble plukket opp og ventet noen timer på Sundvollen. Jeg dro hjem før midnatt. I mitt hode var det aldri et alternativ at du ikke kunne klare deg. Du klarte deg alltid. «Håvard ordner». For det gjorde du alltid.\n\nNår jeg tenker tilbake på første gangen vi svømte ved pumpehuset, kan jeg ikke hjelpe min indre gråtende stemme som hele tiden spør: Hvorfor svømte du ikke, Håvard? Hvorfor la du ikke på svøm og berget deg selv?\n\nJeg husker det siste jeg så av deg. Vi hadde felles informasjonsmøte for Oslo- og Akershus delegasjonene. Du stod ved siden av Eskil, utøvet den tydelige ansvarsrollen og du viste omsorg. Til siste øyeblikk opptrådde du som den omsorgsfulle lederen og satte andre foran deg selv. Det var jo det som gjorde deg spesiell, unik og «hellig».\n\nMen her sitter jeg nå. Ikke viggo, men likevel alene på mange måter. Jeg kan velge å klandre meg selv. Og kanskje jeg aldri burde motivert deg til å stille som leder av AUF i Oslo? Kanskje jeg aldri burde lagt på svøm før du var i trygghet — nå som vi vet at Breivik kom bortover til pumpehuset mens jeg var på god veien over fjorden mot Utvika Camping. Spørsmål som ikke gagner noen, men som dessverre ikke forsvinner helt av seg selv heller.\n\nMin hjerne vet at du aldri vil komme tilbake, men mitt hjerte nekter å godta det. Så jeg lar hjernen ta over, og følger ditt hjerte istedenfor. Din drøm. Vår drøm. Om en bedre verden.❤️\n\nJeg vet ikke hva jeg kommer til å bli når jeg blir stor. Jeg vet ikke hvor jeg vil være. Men jeg vet at uansett hva jeg velger å gjøre, skal vår drøm realiseres gjennom dette.❤️\n\nJeg er ikke troende, men det var du. Derfor håper jeg at du ser meg, er stolt av meg — og venter med en flaske cava på et homoutested i himmelen, slik at du kan svinge meg rundt en gang til - slik du gjorde sist vi entret dansegulvet sammen. Vi sees.🌹\n\n📷 Bilde: Håvard og meg. 20.juli 2011

2023-11-10 06:42:12

Orginalt innlegg på Facebook

Kjære Håvard.❤️ I dag fyller du 34 år. Gratulerer så mye med dagen.❤️\n\nJeg klarer ikke å definere vårt forhold. Sikkert en type forhold som du hadde med mange andre mennesker også. Men som mange andre fikk du meg til å føle meg helt spesiell.❤️\n\nVi var ikke bare kolleger, vi var noe mer. Du var både den som gjorde meg mest sint, men likevel også en av de som gjorde meg mest glad.❤️\n\nDu var en av mine beste venner i AUF. Det var deg og meg, og det var vel aldri en hemmelighet at vi teamet opp.❤️\n\nJeg husker første gangen jeg møtte deg. Et møte i Oslo Arbeiderparti mars 2007. Du satte deg ved siden av meg, introduserte deg selv og la ut om hvor «fyfy» homofili var. Indignert og oppgitt kom jeg hjem til min yngre bror og fortalte om denne homofobe Håvard Vederhus fra Oslo Katedralskole, for og deretter få vite av han at du gikk i hans klasse — og du var homofil. «Haha, dust!»\n\nNoen måneder senere var vi begge på vår første Utøya-leir. Få ville være med på bading med oss, så vi tok en egen svømmetur fra pumpehuset til Bolsjevika. Jeg ville aldri gjettet at det lille huset ville skape helt andre minner noen år senere.\n\nI årene som følger blir du leder av Elevorganisasjon både i Oslo og senere også nasjonalt. Du var handlingens mann. Tilpasset opplæring, elevmedvirkning, fremmedspråk, karakter i kroppsøving... du engasjerte deg i så mange temaer innenfor utdanningspolitikken.\n\nI mange år vil du være en pioner i elevbevegelsen. Og mange er så stolte av deg, Håvard. Særlig den innsatsen du la i Østberg-utvalget som den yngste til å sitte i et regjeringsoppnevnt utvalg noensinne. Samarbeidet mellom Kunnskapsdepartementet og EO ble mer offensivt med deg. Du satte dype spor hos departementets ganger.\n\nSå ble jeg valgt til leder av AUF i Oslo i februar 2009 og møtte deg tilfeldigvis på et utested to måneder senere. Jeg vet ikke om det var meg eller deg — men det sa klikk og vi begge bestemte oss for at du en dag måtte bli den nye lederen av AUF i Oslo. Så visjonær og dyktig var du!\n\nVi delte en rekke viktige prinsipper som organisasjonsmennesker. At debatt er veien til progresjon. Ny politikk. At alle måtte løftes opp, og ingen skulle dras ned. Kunnskap skal legges til grunn for enhver politisk avgjørelse, ikke tradisjon. Som du selv pleier å si: «Det er jo nemlig sånn, at kunnskap forandrer alt». Vi delte synet på organisasjon og vi hadde mange ideer for hva vi ville med ungdomspartiet vi var så glad i.\n\nDu og jeg kunne også krangle som bare faen. Vi har stått på Youngstorget og skreket til hverandre i sinne, men så har ofte du ringt meg gråtende etterpå… vi har jo begge et brennende engasjement. Da kan det jo fort bli litt temperatur.\n\nDet var aldri et problem å påpeke de sterke og svake sidene. Det var aldri mangel på ærlighet. Derfor var det aldri tvil fra min side at du Håvard, «du kan bli en jævlig bra leder for AUF i Oslo». No doubt. Det ble du også. Tydelig i budskapet.\n\nFra den tydelige Europa-debatten på årsmøtet i 2011 som påtroppende leder, gjennom landsmøte i Arbeiderpartiet samme år der du frontet hodeplagg-saken og til sist men ikke minst den store, respektive innsatsen du la i valgkampforberedelsen. Det var mye takket være deg, Håvard. Du var den flinkeste, smarteste — og ord blir rett og slett bare fattige. Men du var den beste.\n\n22. Juli. Jeg løp gjennom skogen, forbi Bolsjevika og Stoltenberget — helt til spissen. Jeg la på svøm, ble plukket opp og ventet noen timer på Sundvollen. Jeg dro hjem før midnatt. I mitt hode var det aldri et alternativ at du ikke kunne klare deg. Du klarte deg alltid. «Håvard ordner». For det gjorde du alltid.\n\nNår jeg tenker tilbake på første gangen vi svømte ved pumpehuset, kan jeg ikke hjelpe min indre gråtende stemme som hele tiden spør: Hvorfor svømte du ikke, Håvard? Hvorfor la du ikke på svøm og berget deg selv?\n\nJeg husker det siste jeg så av deg. Vi hadde felles informasjonsmøte for Oslo- og Akershus delegasjonene. Du stod ved siden av Eskil, utøvet den tydelige ansvarsrollen og du viste omsorg. Til siste øyeblikk opptrådde du som den omsorgsfulle lederen og satte andre foran deg selv. Det var jo det som gjorde deg spesiell, unik og «hellig».\n\nMen her sitter jeg nå. Ikke viggo, men likevel alene på mange måter. Jeg kan velge å klandre meg selv. Og kanskje jeg aldri burde motivert deg til å stille som leder av AUF i Oslo? Kanskje jeg aldri burde lagt på svøm før du var i trygghet — nå som vi vet at Breivik kom bortover til pumpehuset mens jeg var på god veien over fjorden mot Utvika Camping. Spørsmål som ikke gagner noen, men som dessverre ikke forsvinner helt av seg selv heller.\n\nMin hjerne vet at du aldri vil komme tilbake, men mitt hjerte nekter å godta det. Så jeg lar hjernen ta over, og følger ditt hjerte istedenfor. Din drøm. Vår drøm. Om en bedre verden.❤️\n\nJeg vet ikke hva jeg kommer til å bli når jeg blir stor. Jeg vet ikke hvor jeg vil være. Men jeg vet at uansett hva jeg velger å gjøre, skal vår drøm realiseres gjennom dette.❤️\n\nJeg er ikke troende, men det var du. Derfor håper jeg at du ser meg, er stolt av meg — og venter med en flaske cava på et homoutested i himmelen, slik at du kan svinge meg rundt en gang til - slik du gjorde sist vi entret dansegulvet sammen. Vi sees.🌹\n\n📷 Bilde: Håvard og meg. 20.juli 2011