Hvor skal Norge hvis Trump melder USA ut av vår verden?\n\nOm ett år kan USA bli en mye mindre forutsigbar og mye mer lunken alliert enn landet har vært de siste 90 år. Mens nesten alle Norges naboland er med i både NATO, EU og EUs forsvarssamarbeid kan Norge bli mer alene og mer eksponert enn noen gang siden NATO ble dannet i 1949. Hva gjør vi da? \n\nDa Russland overfalt Ukraina brukte Sverige og Finland noen måneder på en utenrikspolitisk revolusjon. Svenske og finske politikere tenkte fritt nok til å se at politikken måtte forandres raskt. De snudde nitti års nøytralitet til medlemskap i NATO. Fordi verden plutselig var forandret.\n\nI Norge gjør statsminister Støre det motsatte. I VG 2. november avlyser han all debatt om Norges forhold til EU de neste seks år. Arbeiderpartiets skrekk for meningsmålinger og regjeringssamarbeid er blitt så lammende at internasjonalisten Støre slutter seg til Senterpartiets ekstreme ambisjon om å nedkjempe enhver samtale om EU-medlemskap. \n\nUSAs presidentvalg skjer 5. november 2024. Trump leder med tynn margin på målingene. Gamle Biden er snublende nær å tape. En Trump-seier er langt mer sannsynlig enn mye annet vi vurderer som realistiske alternativer i utenrikspolitikken. \n \nTrumps første periode var lenge en politisk kuriositet. Verden så med munter vantro på hva mannen fikk seg til å gjøre. Men den 6. januar 2021 feide Trump vekk alle illusjoner om hvem han er: En politiker som lot fotsoldatene sine storme nasjonalforsamlingen for å holde på makten etter et valg han hadde tapt.\n\nKaoset i Kongressen i høst var også Trumps verk. Han tok ikke fem øre for å lamme nasjonal politikk i ukevis for å få speakeren han ønsket. Nå ledes Kongressen av en ekstrem politiker som støttet forsøket på å omgjøre presidentvalget og flere ganger har stemt mot bevilgninger til Ukraina. Han er nok et varsel om hva Trump-makt vil bety.\n\nEn ny periode med Trump blir verre enn den første. Denne gangen har han en plan, om storpolitikk han vil endre, institusjoner og etater han skal legge om, budsjetter og programmer han vil kutte, folk som skal ut. Denne gangen kommer han ikke med en sammenrasket gjeng av klodrianer og noen moderate som kan dempe den villeste politikken. Han kommer med et målbevisst lag av 100 prosent Trumpister, som vet hva de vil fra dag én. \n\nVi kan måtte forholde oss til et uhyggelig splittet USA. Utenrikspolitisk vil Trumps USA trolig kappe ned internasjonalt samarbeid og forpliktelser, kulturelt og humanitært arbeid og trekke USA fra bl.a Verdens Helseorganisasjon og FNs klimakonvensjon. Republikanerne har varslet drastiske kutt i mange FN-budsjetter. USA vil bli mer proteksjonistisk og drive mer økonomisk og handelspolitisk alenegang. Trumps folk er mindre interessert i Europa og mer interessert i Kina. Det er stor fare for at en Trump-administrasjon vil kutte pengebruk i NATO. \n\nAlt dette blir dårlig for Norge. Kanskje aller mest konkret: Mindre USA-bidrag til Ukraina og NATO i Europa vil stille oss overfor et tungt valg: Risikere at maktbalansen i Europa tipper i favør av et aggressivt militaristisk Russland med Kina i kulissene, eller fylle et gapende hull etter USA. Kravene til europeisk innsats, samarbeid og solidaritet kan bli veldig mye høyere enn nå. \n\nImens handler norsk debatt om EU mest om Norge. Strømpriser, fiskeriavtaler og sjølråderett er viktig, men året fram til presidentvalget bør også brukes til å tenke gjennom større spørsmål: \n\nBlir et tettere fellesskap med EU nødvendig for å erstatte et fjernere USA? Kan Norge ivareta sikkerhetspolitiske, handelspolitiske og globale økonomiske interesser uten et mer forpliktende samarbeid med EU? Ivaretar Norge fortsatt vår sjølråderett best alene i spørsmål om krig og fred, klima og miljø, global teknologi, skatt og rettferdighet? Eller får vi mer innflytelse på det som er viktigst for vår egen nasjon gjennom samarbeid med andre demokratiske nasjoner i vår egen verdensdel og kulturkrets? \n\nMan kan si mye om EU, men sammenlignet med Kinas kontrolldiktatur, Russlands blodige imperialisme og kanskje et ubegripelig Trumpsk USA, er EU verdens mest anstendige, store politiske prosjektet. I den verden vi nå møter må Norge bevilge seg en grundig samtale om vi burde være del av det prosjektet. Det vi visste om verden under EU-avstemningen i 1994 er ikke lenger nok. Vi må få vite hva et EU-medlemskap kan innebære i dag, og fram mot og forbi 2030, og så ta stilling til det.

2023-11-09 23:33:46

Orginalt innlegg på Facebook

Hvor skal Norge hvis Trump melder USA ut av vår verden?\n\nOm ett år kan USA bli en mye mindre forutsigbar og mye mer lunken alliert enn landet har vært de siste 90 år. Mens nesten alle Norges naboland er med i både NATO, EU og EUs forsvarssamarbeid kan Norge bli mer alene og mer eksponert enn noen gang siden NATO ble dannet i 1949. Hva gjør vi da? \n\nDa Russland overfalt Ukraina brukte Sverige og Finland noen måneder på en utenrikspolitisk revolusjon. Svenske og finske politikere tenkte fritt nok til å se at politikken måtte forandres raskt. De snudde nitti års nøytralitet til medlemskap i NATO. Fordi verden plutselig var forandret.\n\nI Norge gjør statsminister Støre det motsatte. I VG 2. november avlyser han all debatt om Norges forhold til EU de neste seks år. Arbeiderpartiets skrekk for meningsmålinger og regjeringssamarbeid er blitt så lammende at internasjonalisten Støre slutter seg til Senterpartiets ekstreme ambisjon om å nedkjempe enhver samtale om EU-medlemskap. \n\nUSAs presidentvalg skjer 5. november 2024. Trump leder med tynn margin på målingene. Gamle Biden er snublende nær å tape. En Trump-seier er langt mer sannsynlig enn mye annet vi vurderer som realistiske alternativer i utenrikspolitikken. \n \nTrumps første periode var lenge en politisk kuriositet. Verden så med munter vantro på hva mannen fikk seg til å gjøre. Men den 6. januar 2021 feide Trump vekk alle illusjoner om hvem han er: En politiker som lot fotsoldatene sine storme nasjonalforsamlingen for å holde på makten etter et valg han hadde tapt.\n\nKaoset i Kongressen i høst var også Trumps verk. Han tok ikke fem øre for å lamme nasjonal politikk i ukevis for å få speakeren han ønsket. Nå ledes Kongressen av en ekstrem politiker som støttet forsøket på å omgjøre presidentvalget og flere ganger har stemt mot bevilgninger til Ukraina. Han er nok et varsel om hva Trump-makt vil bety.\n\nEn ny periode med Trump blir verre enn den første. Denne gangen har han en plan, om storpolitikk han vil endre, institusjoner og etater han skal legge om, budsjetter og programmer han vil kutte, folk som skal ut. Denne gangen kommer han ikke med en sammenrasket gjeng av klodrianer og noen moderate som kan dempe den villeste politikken. Han kommer med et målbevisst lag av 100 prosent Trumpister, som vet hva de vil fra dag én. \n\nVi kan måtte forholde oss til et uhyggelig splittet USA. Utenrikspolitisk vil Trumps USA trolig kappe ned internasjonalt samarbeid og forpliktelser, kulturelt og humanitært arbeid og trekke USA fra bl.a Verdens Helseorganisasjon og FNs klimakonvensjon. Republikanerne har varslet drastiske kutt i mange FN-budsjetter. USA vil bli mer proteksjonistisk og drive mer økonomisk og handelspolitisk alenegang. Trumps folk er mindre interessert i Europa og mer interessert i Kina. Det er stor fare for at en Trump-administrasjon vil kutte pengebruk i NATO. \n\nAlt dette blir dårlig for Norge. Kanskje aller mest konkret: Mindre USA-bidrag til Ukraina og NATO i Europa vil stille oss overfor et tungt valg: Risikere at maktbalansen i Europa tipper i favør av et aggressivt militaristisk Russland med Kina i kulissene, eller fylle et gapende hull etter USA. Kravene til europeisk innsats, samarbeid og solidaritet kan bli veldig mye høyere enn nå. \n\nImens handler norsk debatt om EU mest om Norge. Strømpriser, fiskeriavtaler og sjølråderett er viktig, men året fram til presidentvalget bør også brukes til å tenke gjennom større spørsmål: \n\nBlir et tettere fellesskap med EU nødvendig for å erstatte et fjernere USA? Kan Norge ivareta sikkerhetspolitiske, handelspolitiske og globale økonomiske interesser uten et mer forpliktende samarbeid med EU? Ivaretar Norge fortsatt vår sjølråderett best alene i spørsmål om krig og fred, klima og miljø, global teknologi, skatt og rettferdighet? Eller får vi mer innflytelse på det som er viktigst for vår egen nasjon gjennom samarbeid med andre demokratiske nasjoner i vår egen verdensdel og kulturkrets? \n\nMan kan si mye om EU, men sammenlignet med Kinas kontrolldiktatur, Russlands blodige imperialisme og kanskje et ubegripelig Trumpsk USA, er EU verdens mest anstendige, store politiske prosjektet. I den verden vi nå møter må Norge bevilge seg en grundig samtale om vi burde være del av det prosjektet. Det vi visste om verden under EU-avstemningen i 1994 er ikke lenger nok. Vi må få vite hva et EU-medlemskap kan innebære i dag, og fram mot og forbi 2030, og så ta stilling til det.