Det er uutholdelig å tenke på lidelsene som uskyldige barn og voksne i Gaza nå opplever. Hver dag ser vi bilder og og videoer av istykkerrevne barnekropper og desperate mennesker som ikke har noenting - ikke vann, ikke mat, ingen trygge steder. Jeg tenker på alle de drepte familiene. Jeg tenker på traumatiserte barn som ikke har noen familie igjen. Hvem skaffer vann og mat til dem? Hvem holder dem og trøster dem? Hver dag ser jeg forferdelige krigsbilder på mobilen. Jeg går med en tung sorg i kroppen og en følelse av at jeg ikke orker å se mer - at jeg vil glemme, og rømme fra virkeligheten. Samtidig føler jeg at ikke ser nok. At jeg har en plikt til å vite hva som skjer og se mer, hele tiden. For hva er vel min smerte av å se disse bildene, opp mot smerten, sorgen, frykten, tørsten, sulten som menneskene på Gazastripen utsettes for? \n\nMange jeg kjenner forteller at de føler på at de ikke strekker til i møte med grusomhetene. Det er vanskelig å finne ordene, vanskelig å vite hva som er rett å si. En enkel ting du kan gjøre er å be om våpenhvile. I dag har Moriabevelgelsen og flere andre frivillige startet en kampanje der de oppfordrer folk til å poste et et bilde eller en selfie med en plakat der det står stopp bombingen, fritt Palestina. En liten handling, men for meg hjelper det litt. Kanskje hjelper det også andre å se at de ikke er alene. Og kanskje kan det bidra litt til å legge press på de med makt til å stoppe dette.

2023-11-02 21:57:11

Orginalt innlegg på Facebook

Det er uutholdelig å tenke på lidelsene som uskyldige barn og voksne i Gaza nå opplever. Hver dag ser vi bilder og og videoer av istykkerrevne barnekropper og desperate mennesker som ikke har noenting - ikke vann, ikke mat, ingen trygge steder. Jeg tenker på alle de drepte familiene. Jeg tenker på traumatiserte barn som ikke har noen familie igjen. Hvem skaffer vann og mat til dem? Hvem holder dem og trøster dem? Hver dag ser jeg forferdelige krigsbilder på mobilen. Jeg går med en tung sorg i kroppen og en følelse av at jeg ikke orker å se mer - at jeg vil glemme, og rømme fra virkeligheten. Samtidig føler jeg at ikke ser nok. At jeg har en plikt til å vite hva som skjer og se mer, hele tiden. For hva er vel min smerte av å se disse bildene, opp mot smerten, sorgen, frykten, tørsten, sulten som menneskene på Gazastripen utsettes for? \n\nMange jeg kjenner forteller at de føler på at de ikke strekker til i møte med grusomhetene. Det er vanskelig å finne ordene, vanskelig å vite hva som er rett å si. En enkel ting du kan gjøre er å be om våpenhvile. I dag har Moriabevelgelsen og flere andre frivillige startet en kampanje der de oppfordrer folk til å poste et et bilde eller en selfie med en plakat der det står stopp bombingen, fritt Palestina. En liten handling, men for meg hjelper det litt. Kanskje hjelper det også andre å se at de ikke er alene. Og kanskje kan det bidra litt til å legge press på de med makt til å stoppe dette.