🙅🏾‍♀️Den internasjonale jentedagen ✊🏽✊🏻\n\n“1990-tallet var tiåret da døtrene reiste seg. Det var kimen til et opprør som skulle endre Norge. Det kom ikke av seg selv. Det kom ikke gratis. Vi var norske, men ikke norske nok. Tyrkiske, men ikke tyrkiske nok. Indiske, men ikke indiske nok. Vi hadde det nok lettere enn våre mødre, men vi sto i et krysspress som verken de før eller etter oss har opplevd i like stor grad. \n\nDer mødrene knapt ble del av samfunnet, nektet de yngste å bli betraktet som annenrangs borgere i samfunnet på den ene siden, og familien og klanen på den andre siden. “Fuck patriarchy”, sier mange av de unge jentene. Vi kunne ikke si det, vi kunne knapt tenke det. Vi var verken fugl eller fisk. \n\nStoresøstergenerasjonen famlet i blinde. Mange av oss måtte gå opp stien, om det var til utdanning, arbeid, kjærligheten eller ekteskap. Vi ble den første generasjon prestasjon. Vi ga dobbelt, for å vise at vi kunne være gode kvinner selv om vi var “moderne”. \n\n“Moderne” var et ladet begrep for jenter som var norskfødte, utdannet og hadde lønnet arbeid. Vi fikk jobb, jobbet dobbelt så hardt, for å vise at vi fortjente å være der. At vi ikke var bedriftens innvandreralibi, at vi var der fordi vi var gode. Etter at arbeidsdagen var over, gikk vi til neste kamparena, vårt eget hjem. Her skulle vi gjøre opp for at vi hadde freidigheten til å være karrierekvinner.”\n\nDette var et lite utdrag fra “Ut av skyggene” av Shazia Majid. Jeg vil si, at denne boka er en av de viktigste bøkene som er blitt utgitt de siste åra. Dette er et stykke norsk historie - ufortalt og dermed ukjent.\n\nHvorfor forteller jeg om dette i dag? I dag er den internasjonale jentedagen - som skal bidra til å rette søkelyset mot de utfordringene jenter møter, som forhindrer dem i å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter som beskyttelse, skolegang og mulighet til å bryte ut av fattigdom. Verden har oppnådd mange viktige resultater når det gjelder jenters levekår, men fortsatt er det lang vei fram til reell likestilling.\n\nVerden over ser vi hvordan struktur og kultur prøver å kontrollere kvinnen - og kvinnekroppen. I Afghanistan får de ikke utdanning. I Iran får de ikke kle seg som de vil. En rekke land i verden har enten innskrenket eller prøver å innskrenke abortrettigheter. Mange steder i verden blir det vanskeligere å være jente og ung kvinne, viser rapport fra Plan International. Vi har en forpliktelse her og jeg er glad for at vi i bistandsbudsjettet har likestilling som prioritert satsningsområde. \n\nNorge er likestillingslandet, men også med våre mangler. Norge er Gro Harlem Brundtland og hennes kvinneregjering. Norge er alenemoren som fikk kronprinsen og hele kongeriket. Norge er kvinner som tjener mer enn Oljefondets verdi. Norge er damer som knuser glasstak hver eneste dag. Disse damene har gått foran og banet veien for alle oss nordmenn som kommer etter. Men vi har fortsatt en lang vei å gå. \n\nDet har vært en lang vei mot likestilling for innvandrerkvinner - og jenter. Det gjenstår minst like mye igjen. All heder og ære til alle de innvandrerkvinnene som måtte tråkke opp veien for meg og de som kommer etter meg.\n\nFor meg som innvandrerjente har rollemodeller vært helt avgjørende. Å se at mamma har vært yrkesaktiv siden jeg var ganske liten har vært avgjørende. De unge forbildene som vokser frem og tar sine kamper - deres inspirasjon er avgjørende. Også i mitt virke i dag som stortingsrepresentant.. \n\nMangfold er en berikelse for samfunnet. Samtidig er vi mange som har følt på identitetskrise, konflikt med oss selv om “hvilken kultur er den rette?” og hvor den kollektive omsorgen slutter og den sosiale kontrollen begynner. \n\nPå den andre siden har vi rasisme og uvitenhet. Begge deler bidrar til den strukturelle hverdagsrasismen. Strukturer som opprettholder visse måter å tenke, snakke og utøve makt på. \n\nMange bestrider at det finnes strukturell rasisme, og jeg er glad på vegne av de som har det privilegiet til å ikke merke det. Men det skjer. For noen av oss har kombinasjonen av de ulike diskrimineringene og barrierene blitt for mye til tider. Men rollemodellene har inspirert mange av oss til å aldri gi opp. Jeg skal aldri gi opp.\n\nDet finnes kvinnekamper som ikke blir sett, og dermed ikke anerkjent. Vår jobb er å fortelle historiene - og skolere samfunnet. Vi skal sette stigen opp, plante den godt og inspirere andre jenter, kvinner og ja, samfunnet forøvrig til å ta sin del av ansvaret her. For alle kvinnene som gikk foran og alle jentene som kommer rett bak oss. \n\nLes mer om den internasjonale jentedagen her: https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager/Kalender/Den-internasjonale-jentedagen

2023-10-11 09:23:10

Orginalt innlegg på Facebook

🙅🏾‍♀️Den internasjonale jentedagen ✊🏽✊🏻\n\n“1990-tallet var tiåret da døtrene reiste seg. Det var kimen til et opprør som skulle endre Norge. Det kom ikke av seg selv. Det kom ikke gratis. Vi var norske, men ikke norske nok. Tyrkiske, men ikke tyrkiske nok. Indiske, men ikke indiske nok. Vi hadde det nok lettere enn våre mødre, men vi sto i et krysspress som verken de før eller etter oss har opplevd i like stor grad. \n\nDer mødrene knapt ble del av samfunnet, nektet de yngste å bli betraktet som annenrangs borgere i samfunnet på den ene siden, og familien og klanen på den andre siden. “Fuck patriarchy”, sier mange av de unge jentene. Vi kunne ikke si det, vi kunne knapt tenke det. Vi var verken fugl eller fisk. \n\nStoresøstergenerasjonen famlet i blinde. Mange av oss måtte gå opp stien, om det var til utdanning, arbeid, kjærligheten eller ekteskap. Vi ble den første generasjon prestasjon. Vi ga dobbelt, for å vise at vi kunne være gode kvinner selv om vi var “moderne”. \n\n“Moderne” var et ladet begrep for jenter som var norskfødte, utdannet og hadde lønnet arbeid. Vi fikk jobb, jobbet dobbelt så hardt, for å vise at vi fortjente å være der. At vi ikke var bedriftens innvandreralibi, at vi var der fordi vi var gode. Etter at arbeidsdagen var over, gikk vi til neste kamparena, vårt eget hjem. Her skulle vi gjøre opp for at vi hadde freidigheten til å være karrierekvinner.”\n\nDette var et lite utdrag fra “Ut av skyggene” av Shazia Majid. Jeg vil si, at denne boka er en av de viktigste bøkene som er blitt utgitt de siste åra. Dette er et stykke norsk historie - ufortalt og dermed ukjent.\n\nHvorfor forteller jeg om dette i dag? I dag er den internasjonale jentedagen - som skal bidra til å rette søkelyset mot de utfordringene jenter møter, som forhindrer dem i å få oppfylt sine grunnleggende rettigheter som beskyttelse, skolegang og mulighet til å bryte ut av fattigdom. Verden har oppnådd mange viktige resultater når det gjelder jenters levekår, men fortsatt er det lang vei fram til reell likestilling.\n\nVerden over ser vi hvordan struktur og kultur prøver å kontrollere kvinnen - og kvinnekroppen. I Afghanistan får de ikke utdanning. I Iran får de ikke kle seg som de vil. En rekke land i verden har enten innskrenket eller prøver å innskrenke abortrettigheter. Mange steder i verden blir det vanskeligere å være jente og ung kvinne, viser rapport fra Plan International. Vi har en forpliktelse her og jeg er glad for at vi i bistandsbudsjettet har likestilling som prioritert satsningsområde. \n\nNorge er likestillingslandet, men også med våre mangler. Norge er Gro Harlem Brundtland og hennes kvinneregjering. Norge er alenemoren som fikk kronprinsen og hele kongeriket. Norge er kvinner som tjener mer enn Oljefondets verdi. Norge er damer som knuser glasstak hver eneste dag. Disse damene har gått foran og banet veien for alle oss nordmenn som kommer etter. Men vi har fortsatt en lang vei å gå. \n\nDet har vært en lang vei mot likestilling for innvandrerkvinner - og jenter. Det gjenstår minst like mye igjen. All heder og ære til alle de innvandrerkvinnene som måtte tråkke opp veien for meg og de som kommer etter meg.\n\nFor meg som innvandrerjente har rollemodeller vært helt avgjørende. Å se at mamma har vært yrkesaktiv siden jeg var ganske liten har vært avgjørende. De unge forbildene som vokser frem og tar sine kamper - deres inspirasjon er avgjørende. Også i mitt virke i dag som stortingsrepresentant.. \n\nMangfold er en berikelse for samfunnet. Samtidig er vi mange som har følt på identitetskrise, konflikt med oss selv om “hvilken kultur er den rette?” og hvor den kollektive omsorgen slutter og den sosiale kontrollen begynner. \n\nPå den andre siden har vi rasisme og uvitenhet. Begge deler bidrar til den strukturelle hverdagsrasismen. Strukturer som opprettholder visse måter å tenke, snakke og utøve makt på. \n\nMange bestrider at det finnes strukturell rasisme, og jeg er glad på vegne av de som har det privilegiet til å ikke merke det. Men det skjer. For noen av oss har kombinasjonen av de ulike diskrimineringene og barrierene blitt for mye til tider. Men rollemodellene har inspirert mange av oss til å aldri gi opp. Jeg skal aldri gi opp.\n\nDet finnes kvinnekamper som ikke blir sett, og dermed ikke anerkjent. Vår jobb er å fortelle historiene - og skolere samfunnet. Vi skal sette stigen opp, plante den godt og inspirere andre jenter, kvinner og ja, samfunnet forøvrig til å ta sin del av ansvaret her. For alle kvinnene som gikk foran og alle jentene som kommer rett bak oss. \n\nLes mer om den internasjonale jentedagen her: https://www.fn.no/Om-FN/FN-dager/Kalender/Den-internasjonale-jentedagen