Denne uken besøkte jeg Azerbaijan. Å være i sørlige Kaukasus er enormt lærerikt.\nDet er også utfordrende.\n\nVi var i møter med viktige internasjonale næringsaktører i romindustrien, men det er spesielt å samtidig oppleve propagandaen fra involverte i konflikten knyttet til Nagorno-Karabakh, og det er vanskelig å snakke med folk som er bekymret for å ytre seg, både utlendinger og folk som bor der, i frykt for konsekvensene det medfører. \n\nSamtidig er det en skarp påminnelse om hvorfor vi må hegne om demokrati og menneskerettigheter. \n \nFor å forstå regionen er det veldig nyttig å ha med seg litt av historien, den er mangefasettert. Dette området var i perioden 1922 til 1934 en felles republikk i Sovjetunionen, under navnet Den transkaukasiske SFSR, som senere ble delt opp i tre separate sovjetrepublikker. Aserbajdsjan, Armenia og Georgia.\n \nHele Transkaukasia tilhørte Sovjet frem til 1991, da de tre landene ble selvstendige. Etter samveldets oppløsning har det vært en rekke konflikter i området, blant annet Abkhasia og Sør-Ossetia som søker selvstendighet fra Georgia, og Nagorno-Karabakh som Armenia og Aserbajdsjan strides om. (Mer om den senere)\n \nRegionen har en svært spennende historie her den ligger mellom Iran, Russland og Tyrkia, og har vært en arena for politiske, militære, religiøse og kulturelle rivaliseringer og ekspansjoer i århundrer. \n \nGjennom historien har regionen vært kontrollert av forskjellige imperier, inkludert det akamenidiske, ny-assyriske riket, parthisk, romersk, sassanisk, bysantinsk, umayyad, abbassid, mongolsk, ottomansk, iranske (safavid, afsharid, qajar), og russiske imperier, som alle introduserte sin tro og sin kultur i regionen. Det bærer den, naturlig nok, preg av på mange vis.\n \nGjennom historien har Sør-Kaukasus oftest ligget under ulike former av styrer utgått fra de forskjellige imperiene basert i Iran og en del av den iranske verden. I løpet av 1800-tallet måtte Iran altså gi avkall på regionen - som en konsekvens av de to russisk-persiske krigene på starten av århundret. Det gjorde at den persiske tilknytningen ble brutt, til fordel for den Russiske, og dermed oppstod altså Transkaukasia. \n \nForøvrig ble en del av landet da innlemmet i Iran, og det bor rundt 20 millioner Aserbajdsjanere i Iran. Dobbelt så mange som bor i hjemlandet i dag.\n \nSå hvorfor er det da konflikt knyttet til en region inne landet Aserbadsjan? \n \nKonflikten har røtter helt tilbake til tidlig på 1900-tallet, men eskalerte i 1988, da armenerne i Karabakh krevde at Karabakh skulle overføres fra Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk til Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk. Deretter fulgte en blodig krig, som har pågått i ulike former og med ulik styrke, og som nå blusset opp igjen de siste ukene. \n\nTidligere har krigene ført til at mange tusen mennesker har blitt drept. Aserbajdsjan er mye mektigere militært enn Armenia. Dette skjeve maktforholdet har nå styrket seg etter at Russland (som støtter Armenia), setter de fleste ressurser inn på den brutale krigen i Ukraina og dermed trekker de fredsbevarende styrkene sine ut av denne regionen.\n\nAserbajdsjan iverksatte så en ny militæroffensiv nå i september, noe en rekke vestlige land kritiserte. Målet var å få de armenske separatistene til å kapitulere og gi opp våpnene sine. Der skjedde etter bare noen timer.\n\nMye tyder på at den væpnede konflikten er over, enn så lenge. Siden Nagorno-Karabakh kom under aserbajdsjansk kontroll, har store deler av de etnisk armenske innbyggerne forlatt sine hjem og flyktet til Armenia\n \nDu kan lese mer om konflikten enten her: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Nagorno-Karabakh_conflict\nEller her: https://www.bbc.com/news/world-europe-66852070.amp\n\nTross det dystre bakteppet på flere områder, er det fantastisk mye flott å se på i Asrbadsjan. Historien, naturen og kulturen er enormt rik. Dessverre er ikke respekten for verken ytringsfrihet, menneskerettigheter eller demokrati i nærheten av det den bør være. \nJeg håper det vil endre seg fremover.

2023-10-07 12:38:10

Orginalt innlegg på Facebook

Photos from Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle's post