Denne uken gjenopptar Stortinget vårt arbeid. Jeg skulle ønske vi kunne bruke all vår tid denne høsten på å diskutere viktige spørsmål som klimaendringer, dyrtid og fattigdom, naturødeleggelse eller andre problemer som må løses, men denne sommeren har det blitt åpenbart at vi også må bruke mye tid på å forsvare selve grunnmuren under demokratiet vårt: tilliten til de folkevalgte. \n\nFlere av våre fremste politikere har blitt tatt for inhabilitet i utnevnelser og gjennom aksjehandel, enten hos dem selv eller deres ektefeller. Noen har gått av, noen insisterer på å bli sittende. Riktignok er det høst, men nå trengs det en vårrengjøring.\n\nDessverre ser det ikke ut som om alle er enige i det. Bare det siste døgnet har vi sett en overraskende arrogant holdning til Stortinget fra flere hold. Erna Solbergs ektemann Sindre Finnes vil ikke gi en mer detaljert liste over sin aksjehandel til Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Solberg og Høyre vil heller ikke gi ut mer informasjon, på tross av at de selv har hatt tilgang til den. Utenriksminister Anniken Huitfeldt vil på sin side ikke gi mer detaljert info om hvordan hennes manns aksjehandel kan ha gjort henne inhabil. Dette provoserer meg. Hvordan skal Stortinget bidra til å gjenopprette tilliten til norske politikere, hvis de som har brutt habilitetsregler ikke vil være åpne?\n\nÅpenhet er den eneste medisinen mot mistroen som vokser fram i befolkningen etter alle avsløringene de siste månedene. Når folk ser at viktige posisjoner deles ut til venner og kjente, at folk som kan ha tilgang på sensitiv informasjon spekulerer på børsen, eller at politikere har ett sett med regler for seg selv og et annet for alle andre, så blir de selvfølgelig mer mistroiske både til politikerstanden og demokratiet vårt. Å stille til valg i demokratiet vårt skal være en vei til å endre verden til det bedre, ikke til personlig gevinst og rikdom. \n\nDet som kanskje provoserer meg mest, er hvordan de partiene som gjerne blir omtalt i ærverdige termer som «statsbærende», eller «styringspartier» framstår som de minst ansvarlige. Både Høyre og Arbeiderpartiet har store feil å svare for. Deres svar er snarere å peke på hverandre, eller beskytte hverandre med taushet i et slags kappløp mot bunnen. \n\nMange partier har vært rammet av skandaler og problemer i de siste årene, enten det har vært pendlerboliger, reiseregninger, inhabilitet, aksjehandel eller andre saker. Mange politikere har også valgt å ta sitt ansvar og gå av. Men det er Arbeiderpartiet og Høyre som har hatt noen av de mest alvorlige sakene, og som sitter på det største ansvaret. I stedet for å sette en høy standard, senker de stadig lista for hva som er akseptabelt og tillitsvekkende. \n\nDet er ikke bare partiene selv som kan ta skade av en slik oppførsel. Når tilliten synker til politikerne så rammer det oss alle. Det kan bety at færre gidder å stemme eller orker å engasjere seg i politikken, det kan bety at færre vil stille opp neste gang vi trenger en «dugnad».\n\nJeg har selv vært med på å styre Oslo under pandemien, da vi ba Oslofolk om å «gjøre det for Oslo». Folk stilte opp, og gjorde store personlige ofre for fellesskapet. Aldri har det vært mer tydelig hvor viktig og verdifullt tilliten i samfunnet vårt er. Nå vet vi at statsministerens ektemann samtidig satt og inngikk avanserte veddemål på børsen mot norsk økonomi fra statsministerboligen! Sånt kan få en til å bli helt nummen. \n\nTillit er ikke noe vi politikere kan kreve. Det er noe vi må gjøre oss fortjent til. Og enten vi representerer små eller store partier, så har alle vi som er folkevalgte i Norge et enormt ansvar for å styrke den tilliten, ikke bare av hensyn til vår egen politiske karriere eller våre egne partiers oppslutning, men av hensyn til noe dypere: demokratiet vårt. Det håper jeg alle 169 representanter tenker på når vi samler oss denne uka.

2023-09-26 22:39:22

Orginalt innlegg på Facebook