I dag, 10. september, er verdensdagen for selvmordsforebygging. Det er en viktig dag, fordi selvmord rammer veldig mange.\n \nI 2022 var det 610 mennesker som tok sitt eget liv i Norge. Men enda flere ble rammet. For hver av de 610 personene hadde sin familie, sin omgangskrets, sine kollegaer. Og alle var en del av vårt samfunn.\n \nDet er en tragedie hver gang noen tar livet sitt. Det er en tragedie for han heller hun som opplevde at livet var så mørkt. Det er en tragedie for venner og familie som blir stående igjen. Og det er en tragedie for storsamfunnet som ikke klarte å gi hjelp i tide.\n \nFor noen år siden la regjeringen som jeg var statsminister i frem en handlingsplan for å forebygge selvmord. Planen inneholdt 61 tiltak, rettet mot både befolkningen og mot tjenestetilbudet. For eksempel var det viktig for oss å øke kunnskapen og kompetansen om selvmordsforebygging, at mennesker i selvmordsrisiko og deres pårørende skal få god hjelp, og at etterlatte etter selvmord skal få en bedre oppfølging.\n \nMen nettopp fordi hvert eneste selvmord er en tragedie, inneholdt handlingsplanen også en nullvisjon for arbeidet med selvmord i Norge. Den nullvisjonen er en tydelig forpliktelse, og en forventning om at selvmordsforebygging må prioriteres høyere.\n \nMen det er ikke bare en forpliktelse til politikerne. Det er også en forpliktelse for hver og en av oss. Om at vi må bli flinkere til å se hverandre, lytte til hverandre, og bry oss om hverandre. Bare da kan vi bidra til at færre ser på døden som eneste løsning. Og at de som gjør det – blir trygge nok til å være åpne og få hjelp.\n \nBildet er fra lysmarkeringen på verdensdagen for selvmordsforebygging i fjor. Hvert lys representerer en person som tok livet sitt året før.\n\nVi har ingen å miste!

2023-09-10 09:31:12

Orginalt innlegg på Facebook

I dag, 10. september, er verdensdagen for selvmordsforebygging. Det er en viktig dag, fordi selvmord rammer veldig mange.\n \nI 2022 var det 610 mennesker som tok sitt eget liv i Norge. Men enda flere ble rammet. For hver av de 610 personene hadde sin familie, sin omgangskrets, sine kollegaer. Og alle var en del av vårt samfunn.\n \nDet er en tragedie hver gang noen tar livet sitt. Det er en tragedie for han heller hun som opplevde at livet var så mørkt. Det er en tragedie for venner og familie som blir stående igjen. Og det er en tragedie for storsamfunnet som ikke klarte å gi hjelp i tide.\n \nFor noen år siden la regjeringen som jeg var statsminister i frem en handlingsplan for å forebygge selvmord. Planen inneholdt 61 tiltak, rettet mot både befolkningen og mot tjenestetilbudet. For eksempel var det viktig for oss å øke kunnskapen og kompetansen om selvmordsforebygging, at mennesker i selvmordsrisiko og deres pårørende skal få god hjelp, og at etterlatte etter selvmord skal få en bedre oppfølging.\n \nMen nettopp fordi hvert eneste selvmord er en tragedie, inneholdt handlingsplanen også en nullvisjon for arbeidet med selvmord i Norge. Den nullvisjonen er en tydelig forpliktelse, og en forventning om at selvmordsforebygging må prioriteres høyere.\n \nMen det er ikke bare en forpliktelse til politikerne. Det er også en forpliktelse for hver og en av oss. Om at vi må bli flinkere til å se hverandre, lytte til hverandre, og bry oss om hverandre. Bare da kan vi bidra til at færre ser på døden som eneste løsning. Og at de som gjør det – blir trygge nok til å være åpne og få hjelp.\n \nBildet er fra lysmarkeringen på verdensdagen for selvmordsforebygging i fjor. Hvert lys representerer en person som tok livet sitt året før.\n\nVi har ingen å miste!