For 4 år siden drepte en 21 år gammel ung, norsk gutt sin 17 år gamle adoptivsøster og forsøkte seg på et moskéangrep.💔\n\nIkke si at han var en ensom ulv. \nIkke si at dette var sjokkerende. \nIkke si at politikk ikke skaper holdninger. \nIkke si at holdninger ikke skaper politikk. \nIkke si at vi ikke kunne unngått dette. \n\nHver fallen er en bror, pleier vi å si. Hver fallen er også en søster. Johanne Zhangjia var vår søster. \n\nJeg har tenkt ofte på henne siden 10.august 2019. Jeg har tenkt på hvordan det må kjennes å bli skutt. Den fysiske smerten. Jeg har tenkt på det sviket hun må ha følt på - å innse at hun ikke var trygg - ikke engang i sitt eget hjem. I egen seng. Jeg har tenkt på… Hva tenkte hun? Hva følte hun? Og jeg klarer ikke å svare meg selv med noe annet enn tårer. \n\nTårene mine, er blitt til sinne. Aggresjon. Engasjement. Utålmodighet. \nFordi hun er vår søster - har vi et ansvar. \nAnsvar for å forebygge det utenforskapet som skaper gjerningsmennene. \nAnsvar for å ta til motmæle, når hatet får flyte. \nAnsvar for å påpeke rasisme - selv når det er ukomfortabelt. \nSelv om det er venninna, tanta eller fetteren din. \nAldri mer - sa vi - fordi vi har et ansvar. \n\nSå er spørsmålet - tar vi ansvar? \nSelv når det føles håpløst. \nSelv når man føler avmakt. \n\nSelv når jeg først må bli skutt etter 22.juli, for å deretter miste søster Johanne Zhangjia til den samme ideologien. Til det samme forbanna tankegodset. Det samme forbanna hatet som skyter etter folk som feirer kjærlighet under Oslo Pride.\n\nDa ser jeg til ungdommen. Da ser jeg på de som kommer etter oss. \n\nUngdommen som jobber for et sterkere fellesskap for alle mennesker - uansett hvem man er. Ungdommen som jobber for å løse utfordringer sammen, for det er det vi må: komme sammen. \n\nFor meg, er historien om ungdommen også historien om Norge. Du kan treffe oss med hva du vil - og vi vil fortsatt stå oppreist. Og i motsetning til han står vi ikke lenger bare opp for oss selv, vi står opp for de som ikke er her med oss lenger og de som ikke kan være her med oss. \n\nVi står opp for Benjamin Hermansen, for Johanne Zhangjia, for alle de vi mistet fra våre liv, fordi samfunnet mistet noen andre først - til utenforskapet. \n\nSå, ikke si at han var en ensom ulv. \nIkke si at dette var sjokkerende. \nIkke si at politikk ikke skaper holdninger. \nIkke si at holdninger ikke skaper politikk. \nIkke si at vi ikke kunne unngått dette. \n\nFor det _kunne_ vi. \nOg det _kan_ vi.

2023-08-10 16:29:15

Orginalt innlegg på Facebook

For 4 år siden drepte en 21 år gammel ung, norsk gutt sin 17 år gamle adoptivsøster og forsøkte seg på et moskéangrep.💔\n\nIkke si at han var en ensom ulv. \nIkke si at dette var sjokkerende. \nIkke si at politikk ikke skaper holdninger. \nIkke si at holdninger ikke skaper politikk. \nIkke si at vi ikke kunne unngått dette. \n\nHver fallen er en bror, pleier vi å si. Hver fallen er også en søster. Johanne Zhangjia var vår søster. \n\nJeg har tenkt ofte på henne siden 10.august 2019. Jeg har tenkt på hvordan det må kjennes å bli skutt. Den fysiske smerten. Jeg har tenkt på det sviket hun må ha følt på - å innse at hun ikke var trygg - ikke engang i sitt eget hjem. I egen seng. Jeg har tenkt på… Hva tenkte hun? Hva følte hun? Og jeg klarer ikke å svare meg selv med noe annet enn tårer. \n\nTårene mine, er blitt til sinne. Aggresjon. Engasjement. Utålmodighet. \nFordi hun er vår søster - har vi et ansvar. \nAnsvar for å forebygge det utenforskapet som skaper gjerningsmennene. \nAnsvar for å ta til motmæle, når hatet får flyte. \nAnsvar for å påpeke rasisme - selv når det er ukomfortabelt. \nSelv om det er venninna, tanta eller fetteren din. \nAldri mer - sa vi - fordi vi har et ansvar. \n\nSå er spørsmålet - tar vi ansvar? \nSelv når det føles håpløst. \nSelv når man føler avmakt. \n\nSelv når jeg først må bli skutt etter 22.juli, for å deretter miste søster Johanne Zhangjia til den samme ideologien. Til det samme forbanna tankegodset. Det samme forbanna hatet som skyter etter folk som feirer kjærlighet under Oslo Pride.\n\nDa ser jeg til ungdommen. Da ser jeg på de som kommer etter oss. \n\nUngdommen som jobber for et sterkere fellesskap for alle mennesker - uansett hvem man er. Ungdommen som jobber for å løse utfordringer sammen, for det er det vi må: komme sammen. \n\nFor meg, er historien om ungdommen også historien om Norge. Du kan treffe oss med hva du vil - og vi vil fortsatt stå oppreist. Og i motsetning til han står vi ikke lenger bare opp for oss selv, vi står opp for de som ikke er her med oss lenger og de som ikke kan være her med oss. \n\nVi står opp for Benjamin Hermansen, for Johanne Zhangjia, for alle de vi mistet fra våre liv, fordi samfunnet mistet noen andre først - til utenforskapet. \n\nSå, ikke si at han var en ensom ulv. \nIkke si at dette var sjokkerende. \nIkke si at politikk ikke skaper holdninger. \nIkke si at holdninger ikke skaper politikk. \nIkke si at vi ikke kunne unngått dette. \n\nFor det _kunne_ vi. \nOg det _kan_ vi.