12 år siden terroren 22 juli 2011.\nI dag har jeg talt i domkirken, og tent lys. \nUnder kan du lese min tale. \nTa vare på hverandre. \n\nStortingspresident, statsminister. \nKjære overlevende, etterlatte, støttegruppe og AUF’ere.\nKjære alle sammen.\n\nDet sies at tiden leger alle sår.\nDet er ikke sant.\n\nPå den tolvte 22. juli-dagen etter terroren, er det en erkjennelse som er vond, men sann.\n\nDet vil alltid være et Norge før og et Norge etter den mørke fredagen da bomben blåste i stykker gatene våre, og vi ble skutt etter på sommerleir.\n\nLiv gikk tapt, familier ble revet opp, og vi som samfunn forandret oss for alltid.\n\nTerroren 22 juli var et målrettet angrep mot Arbeiderpartiet og AUF.\n\nDet var et angrep på det Norge vi er stolte av:\nAt vi lever i et samfunn der vi står opp for demokrati, ytringsfrihet og mangfold.\nEt samfunn der vi stoler på hverandre.\n\nDet vil alltid være dagen vi minnes umistelige mennesker som ikke er mer, og liv som aldri blir de samme igjen.\n\n*\n\nTida leger ikke alle sår.\nMen tida gjør likevel noe med oss.\n\nSorgen som tidligere kunne fylle meg fra hårfestet og ned i fotsålene, har etter hvert tatt en annen form.\n\nFør var det i hele meg.\nNå er det mer som om jeg holder det i hånda.\n\nOg, selv om sorgen og savnet alltid vil være der, er det blitt mer plass til også de gode minnene.\n\nJeg tror vi også skal prøve å kjenne litt på det gode i dag.\n\nFinne trøst i hverandre, i vennskap og felleskap.\nFinne ro i en sang, støtte i en klem og litt latter i et minne.\n\nI dag skal vi huske å leve for de som ikke lenger er her.\nSlik holder vi minnet deres i hevd.\n\n*\n\nTida leger ikke alle sår, men tida har åpnet opp for ærligere samtaler.\n\n22. juli var et politisk motivert angrep drevet av ekstremisme og konspirasjonsteorier. Angrepet var ment å splitte oss som land og som folk.\n\nMen i møte med det aller verste, var landet vårt på sitt aller beste.\nDet ble tatt grunnleggende valg i den første tida etter terroren.\n\nHat ble møtt med samhold og omsorg.\nDa vi var redde, tok vi vare på hverandre i rosetog og fellesskap.\n\nVi som samfunn bestemte oss for at et «vi» var så mye større enn et «jeg».\n\nVi holdt rundt hverandre, i stedet for å gi en kald skulder.\n\n*\n\nKjære alle sammen.\nI 12 år har vi sagt til hverandre at vi aldri skal tie, og aldri skal glemme.\nMen hva er vi egentlig enige om å huske?\n\nVi skal huske hvorfor vi ble angrepet.\nVi skal huske hvem vi mistet.\nVi skal huske hvordan det rammet.\nVi skal huske hvordan vi svarte.\n\nMen vi må også huske at selv om det er 12 år siden 22 juli, har vi opplevd terror flere ganger siden i landet vårt.\n\nVi lovet hverandre «Aldri mer 22.juli»\nLikevel har mennesker måtte gå gjennom terrorens umenneskelige smerte igjen.\n\nDrapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrepet på Al Noor-moskeen. Fjorårets London-skyting rettet mot det skeive miljøet.\n\nIgjen ble folk angrepet på steder de følte seg som tryggest.\n\nIgjen har vi som samfunn måtte stille oss vanskelige spørsmål om ekstremisme og vold i samfunnet vårt.\nVi må også da huske hvorfor det skjer.\n\nOg hvilke krefter som forsøker å rive oss i stykker.\n\nDet er de som mener at mennesker kan rangeres.\n\nAt hudfarge eller bakgrunn bestemmer din verdi.\nDe som mener at det å elske, ikke er en menneskerettighet.\n\nI vårt samfunn skal du kunne elske hvem du vil, tro på det du vil og være den du er. I vårt samfunn er mangfold en styrke.\n\nHver dag må vi jobbe for å leve ut ordene om frihet, toleranse og demokrati i praksis.\n\nDet koster å ta kampene og de vanskelige samtalene.\n\nDerfor skal vi gjøre det sammen. Med mer kunnskap, mer åpenhet og mer fellesskap.\n\n*\n\nKjære alle sammen,\n\nI dag stiller vi opp for hverandre. Vi minnes de som er borte og husker det gode.\n\nVi skal aldri tie og vi skal aldri glemme.\n\nFoto: Martin Siewartz Nielsen

2023-07-22 12:45:20

Orginalt innlegg på Facebook

12 år siden terroren 22 juli 2011.\nI dag har jeg talt i domkirken, og tent lys. \nUnder kan du lese min tale. \nTa vare på hverandre. \n\nStortingspresident, statsminister. \nKjære overlevende, etterlatte, støttegruppe og AUF’ere.\nKjære alle sammen.\n\nDet sies at tiden leger alle sår.\nDet er ikke sant.\n\nPå den tolvte 22. juli-dagen etter terroren, er det en erkjennelse som er vond, men sann.\n\nDet vil alltid være et Norge før og et Norge etter den mørke fredagen da bomben blåste i stykker gatene våre, og vi ble skutt etter på sommerleir.\n\nLiv gikk tapt, familier ble revet opp, og vi som samfunn forandret oss for alltid.\n\nTerroren 22 juli var et målrettet angrep mot Arbeiderpartiet og AUF.\n\nDet var et angrep på det Norge vi er stolte av:\nAt vi lever i et samfunn der vi står opp for demokrati, ytringsfrihet og mangfold.\nEt samfunn der vi stoler på hverandre.\n\nDet vil alltid være dagen vi minnes umistelige mennesker som ikke er mer, og liv som aldri blir de samme igjen.\n\n*\n\nTida leger ikke alle sår.\nMen tida gjør likevel noe med oss.\n\nSorgen som tidligere kunne fylle meg fra hårfestet og ned i fotsålene, har etter hvert tatt en annen form.\n\nFør var det i hele meg.\nNå er det mer som om jeg holder det i hånda.\n\nOg, selv om sorgen og savnet alltid vil være der, er det blitt mer plass til også de gode minnene.\n\nJeg tror vi også skal prøve å kjenne litt på det gode i dag.\n\nFinne trøst i hverandre, i vennskap og felleskap.\nFinne ro i en sang, støtte i en klem og litt latter i et minne.\n\nI dag skal vi huske å leve for de som ikke lenger er her.\nSlik holder vi minnet deres i hevd.\n\n*\n\nTida leger ikke alle sår, men tida har åpnet opp for ærligere samtaler.\n\n22. juli var et politisk motivert angrep drevet av ekstremisme og konspirasjonsteorier. Angrepet var ment å splitte oss som land og som folk.\n\nMen i møte med det aller verste, var landet vårt på sitt aller beste.\nDet ble tatt grunnleggende valg i den første tida etter terroren.\n\nHat ble møtt med samhold og omsorg.\nDa vi var redde, tok vi vare på hverandre i rosetog og fellesskap.\n\nVi som samfunn bestemte oss for at et «vi» var så mye større enn et «jeg».\n\nVi holdt rundt hverandre, i stedet for å gi en kald skulder.\n\n*\n\nKjære alle sammen.\nI 12 år har vi sagt til hverandre at vi aldri skal tie, og aldri skal glemme.\nMen hva er vi egentlig enige om å huske?\n\nVi skal huske hvorfor vi ble angrepet.\nVi skal huske hvem vi mistet.\nVi skal huske hvordan det rammet.\nVi skal huske hvordan vi svarte.\n\nMen vi må også huske at selv om det er 12 år siden 22 juli, har vi opplevd terror flere ganger siden i landet vårt.\n\nVi lovet hverandre «Aldri mer 22.juli»\nLikevel har mennesker måtte gå gjennom terrorens umenneskelige smerte igjen.\n\nDrapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrepet på Al Noor-moskeen. Fjorårets London-skyting rettet mot det skeive miljøet.\n\nIgjen ble folk angrepet på steder de følte seg som tryggest.\n\nIgjen har vi som samfunn måtte stille oss vanskelige spørsmål om ekstremisme og vold i samfunnet vårt.\nVi må også da huske hvorfor det skjer.\n\nOg hvilke krefter som forsøker å rive oss i stykker.\n\nDet er de som mener at mennesker kan rangeres.\n\nAt hudfarge eller bakgrunn bestemmer din verdi.\nDe som mener at det å elske, ikke er en menneskerettighet.\n\nI vårt samfunn skal du kunne elske hvem du vil, tro på det du vil og være den du er. I vårt samfunn er mangfold en styrke.\n\nHver dag må vi jobbe for å leve ut ordene om frihet, toleranse og demokrati i praksis.\n\nDet koster å ta kampene og de vanskelige samtalene.\n\nDerfor skal vi gjøre det sammen. Med mer kunnskap, mer åpenhet og mer fellesskap.\n\n*\n\nKjære alle sammen,\n\nI dag stiller vi opp for hverandre. Vi minnes de som er borte og husker det gode.\n\nVi skal aldri tie og vi skal aldri glemme.\n\nFoto: Martin Siewartz Nielsen