Et utvalg satt ned av regjeringen, og ledet av Pål Molander, har nå konkludert med at de vil fjerne særaldersgrensene som finnes i en del yrker. \n\nDet blir en spennende debatt å følge videre! \n\nRegjeringen har sagt at de skal reversere lovendringen vi fikk gjennom for noen år siden, hvor plikten til å fratre ved særalder ble fjernet. \n\nVi trenger alle de folkene vi kan få i arbeidslivet. Da er det umusikalsk å kaste dem ut på grunn av bare på grunn av fødselsdato. \n\nLes gjerne hva jeg skrev om dette i 2021: \nFamilieveileder Kari Grønås og jordmor Eli Ljosnes skulle gjerne ha fortsatt i jobb da de ble 65 år, men på grunn av alderen sa kommunen at de måtte slutte. Begge ønsket selv å kunne jobbe et par år til.\n\nHelsefagarbeider, Kim Pilgaard, skrev i 2018 i Fagbladet at han sliter med å forstå hvorfor de som ikke er slitere, skal straffes for at sliterne skal få det som de fortjener. For ham føltes det som en straff – eller kanskje også aldersdiskriminering. Han ba innstendig fagforeningene om å ivareta også dem som gjerne ville jobbe lenger. Han var videre kritisk til at fagforeningen hadde gitt arbeidsgiveren nærmest uinnskrenket makt til å sparke ham uten grunn.\n\nDet vi gjør nå, innebærer rett og slett at du kan få gå av ved særalder, men hvis du har lyst til å fortsette, så får du også lov til det.\n\nKari, Eli og Kim er ikke alene. Nesten hver tredje arbeidstaker i offentlig sektor er omfattet av særaldersgrenser, som gjør at de tvinges ut i pensjon når de fyller 60, 63 eller 65 år. Det er mange av disse som har et sterkt ønske om å jobbe lenger. Dessverre setter aldersgrenser begrensninger. Plikten til å fratre ved særaldersgrense er overmoden for å fjernes.\n\nSamfunnet har vært under store endringer siden særaldersgrensene ble fastsatt for flere tiår siden. I dagens samfunn er folk friskere og lever lengre, det fødes færre barn og samfunnet trenger flere hender i arbeid. Da er det bakvendt å tvinge folk som både kan og vil jobbe, ut av arbeidslivet. Det vi gjør nå, innebærer rett og slett at du kan få gå av ved særalder, men hvis du har lyst til å fortsette, så får du også lov til det.\n\nÅ fjerne plikten til å fratre er et viktig skritt i retning av et aldersuavhengig stillingsvern. En rett til å fratre, samtidig som en fortsatt har rett til særalderspensjon, er i tråd med både pensjonsreformen og arbeidslinja. Det gir de ansatte utvidede rettigheter og slår fast at egnethet i stilling bør knyttes til kvalifikasjoner og evner heller enn fødselsår. Det kan gi økt livskvalitet og bedre helse for mange, i tillegg til arbeidsinntekt og økt pensjonsopptjening. Det betyr mye for oss å kunne bruke våre evner og kompetanse, og jobben er en viktig del av livene våre.\n\nAldersgrenser har en normgivende kraft, og påvirker den alminnelige oppfatning av hva som er passende avgangsalder. Dette hemmer arbeidslinjen, og kan føre til mangel på arbeidskraft i flere yrker. I distriktene er omtrent alle brannkonstabler deltidskonstabler, med full jobb ved siden av. Er det rimelig at disse skal slutte når de blir 60 år, selv om kommunene ikke har nok kandidater til stillingene? Bør ikke røykdykkertesten og andre kvalifikasjonskrav være det avgjørende, og ikke årstallet en er født? Det mener vi i Høyre. Alder i seg selv kan ikke være en hindring. Da mister vi verdifull kompetanse i arbeidslivet, flere år før det som er vanlig for andre yrkesgrupper. Vi trenger også flere jordmødre og sykepleiere. Da må det være politisk vilje til å beholde denne viktige kompetansen i arbeidslivet så lenge som mulig.\n\nI debatten trekker en ofte frem de som av en eller annen grunn ikke kan fungere i jobb, på grunn av alder, men som ikke innser dette selv. Men er det da riktig å ekskludere det store flertall av friske eldre, som både evner og lyster å fortsette i jobb? Nei, selvfølgelig ikke. Det må være god personalpolitikk på arbeidsplassen, hvor en gjennom god dialog tar vare på medarbeiderne, gjennom hele arbeidsløpet. Seniorpolitikk er en vesentlig del av dette.\n\nAllerede i 2013 etterlyste daværende forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, «den gode seniorpolitikken», og sa følgende: «Vi må fjerne hindringene som gjør at dem som ønsker å fortsette ut over 60 år må gå kanossagang og søke om å fortsette, i stedet for som ellers i arbeidslivet, at man står i stillingen til man selv sier opp.» Han mente at en må prioritere å beholde verdifull kompetanse og gjøre det fristende å forlenge yrkeskarrieren.\n\nForhandlingsleder i Fagforbundet, Tone Faugli, skrev i 2018 som svar til Kim Pilgaards kronikk: «Det er vi helt enige med ham i. Fagforbundet har krevd at plikten til å gå av ved for eksempel fylte 65 år blir fjernet lenge, men vi har ikke rukket frem i forhandlingene. Vi har ment og mener det samme som Pilgaard, nemlig at dette bør være en rettighet for dem som er slitne, men ikke en plikt for dem som ønsker å jobbe lenger.»\n\nNå gir regjeringen tusenvis av arbeidstakere denne viktige rettigheten og muligheten til en verdig avgang fra arbeidslivet, når en selv ønsker det.

2023-06-27 16:21:53

Orginalt innlegg på Facebook

Eldre som ønsker og evner, bør få stå lenger i jobb

DEBATT: Samfunnsutviklingen har medført at det er på høy tid å tilpasse reglene for særaldersgrenser til dagens samfunn. Vi forventes å leve lenger, og dermed er det naturlig å anta at vi også er arbeidsdyktige i høyere alder enn tidligere.