Årets landbruksdebatt 🚜🐄\n\nNorsk landbruk er viktig. Høyres forslag til jordbruksoppgjøret gir bøndene en inntektsutvikling på 16 %, samtidig som Høyre prioriterer en økt satsing på teknologi, klima, grøntsektoren og støtte til unge bønder og bønder som må omstille til løsdrift. Et godt grep for å øke selvforsyningen er å produsere mer grønnsaker. Der har vi gode forutsetninger.\n\nLandbruket er i stadig omstilling og fremtidens landbruk må ha flere bein å stå på. På Torvholen Gård på Jæren har de etablert samarbeid med flere kommuner om å tilby et demenstilbud på gården, på siden av den ordinære produksjonen. Her er det turer i nærområdet, kontakt med dyr, gode måltider og sang som gir en god og verdig demensomsorg. Statsforvalteren i Rogaland jobber aktivt for å hjelpe landbruket med å mobilisere nye næringer for å sikre et bærekraftig landbruk. \n\nVi må løfte matpolitikken, og se alle ringvirkninger og fortrinn den gir oss. Vi har ren matproduksjon. Det betyr noe i en verden hvor for mange får i seg for mye antibiotika. Mens vi får stadig bedre medisiner mot kreft kan utfordringen i fremtiden være at antibiotikaresistens gjør at kreftpasienter overlever kreften, men dør av en «enkel» infeksjon i etterkant.\n\nNorskprodusert mat er i verdenstoppen på mattrygghet.\n\nSkal vi utnytte fordelene ved den rene maten som produseres må vi også vite hvor maten kommer fra. Det kan styrke verdiskapingen av norsk kjøttproduksjon. Jeg har utfordret helseministeren på at Norge må koble seg på det arbeidet som nå skjer i EU med tanke på opprinnelsesmerking av bearbeidet kjøtt, som eksempelvis spekeskinke og pølser. I dag er det ikke krav til å merke kjøttet med opprinnelsesland, noe som villeder forbrukerne.\n\nDet handler om å bygge den sterke merkevaren Norge er. Våre produkter er ettertraktet. På restaurant i London kan en få geitost fra Jæren og flatbrød fra Toten reiser sammen med laksen til Singapore. De siste årene har både sideren, ølet og akevitten fått en aldri så liten renessanse, og mer og mer baseres på norske råvarer. Norsk mat- og drikkekultur er definitivt hot. Norske kokker løfter norske råvarer opp og frem og restaurantene våre skinner med stjerner i Michelin-guiden. Bocuse d`Or har lenge befestet vår rolle på det internasjonale matkartet. Alt dette takket være driftige produsenter og tett samarbeid om felles kjærlighet for maten som produseres.\n\nNorsk landbruk kommer til å være viktig for oss, også i fremtiden. Men da må vi se fremover og forandre for å bevare. Den jobben gjør norske bønder hver dag. Da må vi sørge for at vi sikrer gode rammevilkår samtidig som vi åpner opp for mulighetene.\n\nFra jord og fjord til bord. Det sikrer en bærekraftig norsk matproduksjon.

2023-06-15 16:35:57

Orginalt innlegg på Facebook

Årets landbruksdebatt 🚜🐄\n\nNorsk landbruk er viktig. Høyres forslag til jordbruksoppgjøret gir bøndene en inntektsutvikling på 16 %, samtidig som Høyre prioriterer en økt satsing på teknologi, klima, grøntsektoren og støtte til unge bønder og bønder som må omstille til løsdrift. Et godt grep for å øke selvforsyningen er å produsere mer grønnsaker. Der har vi gode forutsetninger.\n\nLandbruket er i stadig omstilling og fremtidens landbruk må ha flere bein å stå på. På Torvholen Gård på Jæren har de etablert samarbeid med flere kommuner om å tilby et demenstilbud på gården, på siden av den ordinære produksjonen. Her er det turer i nærområdet, kontakt med dyr, gode måltider og sang som gir en god og verdig demensomsorg. Statsforvalteren i Rogaland jobber aktivt for å hjelpe landbruket med å mobilisere nye næringer for å sikre et bærekraftig landbruk. \n\nVi må løfte matpolitikken, og se alle ringvirkninger og fortrinn den gir oss. Vi har ren matproduksjon. Det betyr noe i en verden hvor for mange får i seg for mye antibiotika. Mens vi får stadig bedre medisiner mot kreft kan utfordringen i fremtiden være at antibiotikaresistens gjør at kreftpasienter overlever kreften, men dør av en «enkel» infeksjon i etterkant.\n\nNorskprodusert mat er i verdenstoppen på mattrygghet.\n\nSkal vi utnytte fordelene ved den rene maten som produseres må vi også vite hvor maten kommer fra. Det kan styrke verdiskapingen av norsk kjøttproduksjon. Jeg har utfordret helseministeren på at Norge må koble seg på det arbeidet som nå skjer i EU med tanke på opprinnelsesmerking av bearbeidet kjøtt, som eksempelvis spekeskinke og pølser. I dag er det ikke krav til å merke kjøttet med opprinnelsesland, noe som villeder forbrukerne.\n\nDet handler om å bygge den sterke merkevaren Norge er. Våre produkter er ettertraktet. På restaurant i London kan en få geitost fra Jæren og flatbrød fra Toten reiser sammen med laksen til Singapore. De siste årene har både sideren, ølet og akevitten fått en aldri så liten renessanse, og mer og mer baseres på norske råvarer. Norsk mat- og drikkekultur er definitivt hot. Norske kokker løfter norske råvarer opp og frem og restaurantene våre skinner med stjerner i Michelin-guiden. Bocuse d`Or har lenge befestet vår rolle på det internasjonale matkartet. Alt dette takket være driftige produsenter og tett samarbeid om felles kjærlighet for maten som produseres.\n\nNorsk landbruk kommer til å være viktig for oss, også i fremtiden. Men da må vi se fremover og forandre for å bevare. Den jobben gjør norske bønder hver dag. Da må vi sørge for at vi sikrer gode rammevilkår samtidig som vi åpner opp for mulighetene.\n\nFra jord og fjord til bord. Det sikrer en bærekraftig norsk matproduksjon.