Folkehelsemeldingen - sett i lysa av Sannhets - og forsoningskommisjonens rapport. \nav Irene Ojala, Pasientfokus, Finnmark. \n\nI går, 2. juni, drøftet vi folkehelsemeldingen på Stortinget. Dagen etter at Sannhets- og forsoningskomiteen hadde lagt fram sin rapport valgte jeg å si noe om folkehelse i Finnmark i lys av fornorskningens konsekvenser. Jeg har selvfølgelig ikke lest hele rapporten, men natt til fredag ble noen sider lest - Her er noe av mine tanker - og manuset jeg skrev natt til i går - og som jeg formidlet deler av i Stortingssalen under debatten. \n\nFolkehelsemeldingen viser til at folkehelsepolitikk er viktig for den enkelte og en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn. \n\nMeldingen går så langt som til FNs bærekraftsmål som slår fast at god helse er en grunnleggende forutsetning for at menneskene skal nå det fulle potensialet sitt – og for å bidra til utvikling i samfunnet. Vi Snakker om å styrke den sosiale bærekraften. Det må også gjelde i Finnmark. \n\nPresident: \nI går var jeg med da Sannhet og forsoningskommisjonen la fram sin rapport. Rapporten skal brukes om grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett staten har påført samer, kvener, Norskfinner og skogfinner. Helt personlig synes jeg det var en svært spesiell dag – for det som rapporten inneholder angår folk i store deler av Norge. Men som Finnmarking - og i et folkehelseperspektiv - vil jeg vise til det flerkulturelle Finnmark. \n\nJeg traff en nordfra som bor i Oslo. Ho sa: «Jeg er kven på farsiden. Jeg er same på morsiden. Når du er kven er du ikke same. Når du er same er du ikke kven. Det er vanskelig for folk her sør å forstå at jeg er begge deler. Det er min kvenske og min samiske arv. Den samiske arven er kjent og akseptert i dag, min kvenske arv blir underkjent og for enkelte er jeg kun same. Jeg er lei usynliggjøringen som mine foreldre var utsatt for - også gjelder meg.»\n\nHøres det vanskelig ut? Det er forståelig, men en kven kan også være same – og da er man også urfolk. \n\nI innstillingen vi i dag behandler har mange av oss gode tanker om samisk helse. Det er veldig viktig. Men det som også er viktig er at de problemene fornorskningen har påført befolkningen i nord , gjelder den kvenske, samiske og finske/norske, norske og flerkulturelle befolkning i Finnmark. \n\nPresident: Sannhets- og forsoningskommisjonen viser - under punkt 12.3 – til \nvirkningen fornorskningen har hatt for samers og kveners livsvilkår og helse. De viser at Helse er lite undersøkt - særlig virkningen fornorskningen har hatt og har i et langtidsperspektiv. Rapporten peker på fravær av etnisk fokus:\n\n"Helse og omsorgsdepartementet forklarer den manglende kunnskap om helsetilstanden og helsetjenestebehovet for nasjonale minoriteter med at\n\n• Det er ikke anledning til å registrerer pasienters etnisitet, og da er det vanskelig å vite hvem som tilhører en nasjonal minoritet. \n\nEn annen årsak til mangelen på forskning på helse i Finnmark kan være at velferdsutviklingen etter 2. verdenskrig – skjedde parallelt med en omfattende nasjonal standardisering. \n\nBåde boligform, utdanning, kosthold og helsestell var preget av myndighetenes likhetsidealer.» De fleste mener likhets tanken er bra – men rapporten sier videre: «velfredsstatens likhetsideal gjorde også at det ble lite rom for forskjelligheter, det være seg økonomiske eller etniske. Det medførte en manglende interesse for å ta særskilte etniske hensyn.» \n\nInstitutt for samfunnsmedisin ved UIT, utarbeidet i 1989 en rapport sammen med fagpersoner hos fylkeshelsesjefen i Finnmark. Rapporten fikk navnet «Helse og ulikhet - vi trenger et handlingsprogram for Finnmark.» Rapportens konklusjon var basert på forskernes observasjoner av helseforskjeller mellom befolkningen i Finnmark og landet ellers. President – en ny rapport om «Helse og ulikhet - vi trenger et handlingsprogram for Finnmark.» - kunne kanskje vært på plass? \n\nDet som er fint er at i statsbudsjettet for 2023 fikk SAMINOR 3-undersøkelsen bevilget 20 millioner kroner. Saminor skal gjennomføre undersøkelser om folks helse i over 40 kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag, og omtrent 80 000 personer inviteres til å delta. \n\nDet er mange kunnskapshull knyttet til diskriminering, psykiske helseplager og vold i nære relasjoner som vi trenger kunnskap om – men vi trenger også kunnskap om hva forsnorskning har gjort med folk i Finnmark sin helse. Det være seg den samiske, kvenske, norsk/finske – og den norske helse - alle i Finnmark sine utfordringer innen helse – for historien viser til at også nordmenn som flyttet til Finnmark i noen tilfeller ble brukt som middel av staten – for å fornorske Finnmark. For hvis unge etniske norske menn fra sør giftet seg med en samisk, kvensk eller finsk kvinne – ville Finnmark fornorskes raskere. Lokkemiddel som staten brukte var arbeid som bygging av veier, mulighet for å få landbruksjord, eller jobb i gruva i Kåfjord. Mye satt i sene av Statens menn - for å gjøre Finnmark så Norsk som mulig på kortest mulig tid. \n\nDen arven vi finnmarkinger bærer med oss - uansett hvem vi er under - gjør at Finnmark faktisk ikke kan – likestilles med andre deler av Norge. \n\nRapporten kommisjonen la fram 1. juni – er sterk lesing. Og vi i helsekomiteen må ta vår del av ansvaret for å rette opp urett fornorskningspolitikken har påført det flerkulturelle nord. \n\nFor saken er den: Tilliten mellom staten på den ene siden og samer, kvener, norskfinner og skogfinner og nordmenn på den andre siden er brutt – og det er derfor Statens ansvar å bygge tillit. Statens ansvar er å rette opp urett mot hver folkegruppe. Men vi i Finnmark skal bo sammen og da må vi unngå flere konflikter og at folkegrupper settes opp mot hverandre. Vi har altså en intern jobb å gjøre – vi må ha hånden på samme ratt - og det rattet må handle om at alle parter må delta i det samme demokratiet for fremtidens Finnmark. \n \nFolkehelsemeldingen viser til at folkehelsepolitikk er viktig for den enkelte og en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn.\n\nDet må gjelde også når staten skal rekke ut en forsonende hånd mot det flerkulturelle Finnmark - og hva er mer naturlig å begynne med enn innen helse? Helse og sykehustilbud gjelder oss alle - uansett hvem vi er - eller hvilken etnisitet vi er en del av. \n\nSå tenker jeg det viktigste Stortinget kan gjøre allerede nu - er å begynne forsoningsarbeidet med å styrke beredskap og folkehelse i Finnmark ved å sikre at kvinner kan føde i trygghet nært der de bor, eldre menneskers får en rett til gode helseundersøkelser og behandling - nært der de bor. Samlet gir det god psykisk helse – og sosial bærekraft for alle som bor i Finnmark.

2023-06-03 10:21:42

Orginalt innlegg på Facebook

Folkehelsemeldingen - sett i lysa av Sannhets - og forsoningskommisjonens rapport. \nav Irene Ojala, Pasientfokus, Finnmark. \n\nI går, 2. juni, drøftet vi folkehelsemeldingen på Stortinget. Dagen etter at Sannhets- og forsoningskomiteen hadde lagt fram sin rapport valgte jeg å si noe om folkehelse i Finnmark i lys av fornorskningens konsekvenser. Jeg har selvfølgelig ikke lest hele rapporten, men natt til fredag ble noen sider lest - Her er noe av mine tanker - og manuset jeg skrev natt til i går - og som jeg formidlet deler av i Stortingssalen under debatten. \n\nFolkehelsemeldingen viser til at folkehelsepolitikk er viktig for den enkelte og en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn. \n\nMeldingen går så langt som til FNs bærekraftsmål som slår fast at god helse er en grunnleggende forutsetning for at menneskene skal nå det fulle potensialet sitt – og for å bidra til utvikling i samfunnet. Vi Snakker om å styrke den sosiale bærekraften. Det må også gjelde i Finnmark. \n\nPresident: \nI går var jeg med da Sannhet og forsoningskommisjonen la fram sin rapport. Rapporten skal brukes om grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett staten har påført samer, kvener, Norskfinner og skogfinner. Helt personlig synes jeg det var en svært spesiell dag – for det som rapporten inneholder angår folk i store deler av Norge. Men som Finnmarking - og i et folkehelseperspektiv - vil jeg vise til det flerkulturelle Finnmark. \n\nJeg traff en nordfra som bor i Oslo. Ho sa: «Jeg er kven på farsiden. Jeg er same på morsiden. Når du er kven er du ikke same. Når du er same er du ikke kven. Det er vanskelig for folk her sør å forstå at jeg er begge deler. Det er min kvenske og min samiske arv. Den samiske arven er kjent og akseptert i dag, min kvenske arv blir underkjent og for enkelte er jeg kun same. Jeg er lei usynliggjøringen som mine foreldre var utsatt for - også gjelder meg.»\n\nHøres det vanskelig ut? Det er forståelig, men en kven kan også være same – og da er man også urfolk. \n\nI innstillingen vi i dag behandler har mange av oss gode tanker om samisk helse. Det er veldig viktig. Men det som også er viktig er at de problemene fornorskningen har påført befolkningen i nord , gjelder den kvenske, samiske og finske/norske, norske og flerkulturelle befolkning i Finnmark. \n\nPresident: Sannhets- og forsoningskommisjonen viser - under punkt 12.3 – til \nvirkningen fornorskningen har hatt for samers og kveners livsvilkår og helse. De viser at Helse er lite undersøkt - særlig virkningen fornorskningen har hatt og har i et langtidsperspektiv. Rapporten peker på fravær av etnisk fokus:\n\n"Helse og omsorgsdepartementet forklarer den manglende kunnskap om helsetilstanden og helsetjenestebehovet for nasjonale minoriteter med at\n\n• Det er ikke anledning til å registrerer pasienters etnisitet, og da er det vanskelig å vite hvem som tilhører en nasjonal minoritet. \n\nEn annen årsak til mangelen på forskning på helse i Finnmark kan være at velferdsutviklingen etter 2. verdenskrig – skjedde parallelt med en omfattende nasjonal standardisering. \n\nBåde boligform, utdanning, kosthold og helsestell var preget av myndighetenes likhetsidealer.» De fleste mener likhets tanken er bra – men rapporten sier videre: «velfredsstatens likhetsideal gjorde også at det ble lite rom for forskjelligheter, det være seg økonomiske eller etniske. Det medførte en manglende interesse for å ta særskilte etniske hensyn.» \n\nInstitutt for samfunnsmedisin ved UIT, utarbeidet i 1989 en rapport sammen med fagpersoner hos fylkeshelsesjefen i Finnmark. Rapporten fikk navnet «Helse og ulikhet - vi trenger et handlingsprogram for Finnmark.» Rapportens konklusjon var basert på forskernes observasjoner av helseforskjeller mellom befolkningen i Finnmark og landet ellers. President – en ny rapport om «Helse og ulikhet - vi trenger et handlingsprogram for Finnmark.» - kunne kanskje vært på plass? \n\nDet som er fint er at i statsbudsjettet for 2023 fikk SAMINOR 3-undersøkelsen bevilget 20 millioner kroner. Saminor skal gjennomføre undersøkelser om folks helse i over 40 kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag, og omtrent 80 000 personer inviteres til å delta. \n\nDet er mange kunnskapshull knyttet til diskriminering, psykiske helseplager og vold i nære relasjoner som vi trenger kunnskap om – men vi trenger også kunnskap om hva forsnorskning har gjort med folk i Finnmark sin helse. Det være seg den samiske, kvenske, norsk/finske – og den norske helse - alle i Finnmark sine utfordringer innen helse – for historien viser til at også nordmenn som flyttet til Finnmark i noen tilfeller ble brukt som middel av staten – for å fornorske Finnmark. For hvis unge etniske norske menn fra sør giftet seg med en samisk, kvensk eller finsk kvinne – ville Finnmark fornorskes raskere. Lokkemiddel som staten brukte var arbeid som bygging av veier, mulighet for å få landbruksjord, eller jobb i gruva i Kåfjord. Mye satt i sene av Statens menn - for å gjøre Finnmark så Norsk som mulig på kortest mulig tid. \n\nDen arven vi finnmarkinger bærer med oss - uansett hvem vi er under - gjør at Finnmark faktisk ikke kan – likestilles med andre deler av Norge. \n\nRapporten kommisjonen la fram 1. juni – er sterk lesing. Og vi i helsekomiteen må ta vår del av ansvaret for å rette opp urett fornorskningspolitikken har påført det flerkulturelle nord. \n\nFor saken er den: Tilliten mellom staten på den ene siden og samer, kvener, norskfinner og skogfinner og nordmenn på den andre siden er brutt – og det er derfor Statens ansvar å bygge tillit. Statens ansvar er å rette opp urett mot hver folkegruppe. Men vi i Finnmark skal bo sammen og da må vi unngå flere konflikter og at folkegrupper settes opp mot hverandre. Vi har altså en intern jobb å gjøre – vi må ha hånden på samme ratt - og det rattet må handle om at alle parter må delta i det samme demokratiet for fremtidens Finnmark. \n \nFolkehelsemeldingen viser til at folkehelsepolitikk er viktig for den enkelte og en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn.\n\nDet må gjelde også når staten skal rekke ut en forsonende hånd mot det flerkulturelle Finnmark - og hva er mer naturlig å begynne med enn innen helse? Helse og sykehustilbud gjelder oss alle - uansett hvem vi er - eller hvilken etnisitet vi er en del av. \n\nSå tenker jeg det viktigste Stortinget kan gjøre allerede nu - er å begynne forsoningsarbeidet med å styrke beredskap og folkehelse i Finnmark ved å sikre at kvinner kan føde i trygghet nært der de bor, eldre menneskers får en rett til gode helseundersøkelser og behandling - nært der de bor. Samlet gir det god psykisk helse – og sosial bærekraft for alle som bor i Finnmark.