Dagen i dag har føltes så uendelig langt borte. Men kl 12 legges endelig rapporten frem, det stortingsoppnevnte «Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner» er ferdig med sitt arbeid.\n20. desember 2016 la Kirsti Bergstø og jeg frem forslaget for Stortinget om at en sannhetskommisjon skulle etableres. Bakgrunnen for at vi tok initiativet bygget på en lang diskusjon og ønske fra Sametinget. De hadde tatt kontakt med regjeringen, ved daværende Høyre-statsråd Jan Tore Sanner, og bedt om at det ble opprettet en sannhetskommisjon fra regjeringshold. Svaret fra Sanner var avvisende, regjeringen ønsket ikke dette. For Kirsti og meg føyde dette seg inn i en løpende arroganse fra sentrale myndigheter. Vi var overbevist om at det var på høy tid med en gjennomgang av det som har skjedd og forslag til tiltak til hva som kan gjøres. Også i det kvenske, norskfinske og skogfinske miljøet var det et uttrykt ønske om det samme.\nMottakelsen i Stortinget var kjølig, og på dette tidspunktet var SV et miniparti i dyp opposisjon til en Høyre/Frp-regjering. Vi var avhengig av samarbeid for å få det til. En avgjørende støttespiller ble Aps Martin Kollberg, som tidlig så hvor viktig et slik arbeid ville være. Han var både komitéleder og saksordfører (ledet Stortingets arbeid med vårt forslag). Spesielt var høringen 15. juni 2017 avgjørende for resten av støtten. Her inviterte Stortinget alle som hadde historier og innspill som kunne opplyse saken til å komme. Alle som var vitne til høringen tror jeg kan være enig i at det var en meget sterk opplevelse. Da saken ble behandlet 20. juni 2017 var det kun Høyre og FrP som stemte imot.\nNå, en halvtime før rapporten blir lagt frem av Dagfinn Høybråten, kommisjonens leder, både gleder og gruer jeg meg. Vi vet dette blir sterk lesning og vi vet at vi har en enorm oppgave foran oss. Vi vet også at mange mennesker kommer til å få det tøft i ukene og månedene som kommer. Både fordi innholdet i rapporten direkte berører folks identitet og kultur, og sorg og sinne, men også fordi jeg frykter at det ofte hets i kjølvannet, det så vi dessverre ifm Fosen-saken. Mitt håp er derfor at alle som kan slår tilbake hets de ser i kommentarfelt og alle andre steder. Men jeg gleder meg altså også, til å komme i gang med et helt nødvendig og stort arbeid.

2023-06-01 11:27:53

Orginalt innlegg på Facebook

Dagen i dag har føltes så uendelig langt borte. Men kl 12 legges endelig rapporten frem, det stortingsoppnevnte «Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner» er ferdig med sitt arbeid.\n20. desember 2016 la Kirsti Bergstø og jeg frem forslaget for Stortinget om at en sannhetskommisjon skulle etableres. Bakgrunnen for at vi tok initiativet bygget på en lang diskusjon og ønske fra Sametinget. De hadde tatt kontakt med regjeringen, ved daværende Høyre-statsråd Jan Tore Sanner, og bedt om at det ble opprettet en sannhetskommisjon fra regjeringshold. Svaret fra Sanner var avvisende, regjeringen ønsket ikke dette. For Kirsti og meg føyde dette seg inn i en løpende arroganse fra sentrale myndigheter. Vi var overbevist om at det var på høy tid med en gjennomgang av det som har skjedd og forslag til tiltak til hva som kan gjøres. Også i det kvenske, norskfinske og skogfinske miljøet var det et uttrykt ønske om det samme.\nMottakelsen i Stortinget var kjølig, og på dette tidspunktet var SV et miniparti i dyp opposisjon til en Høyre/Frp-regjering. Vi var avhengig av samarbeid for å få det til. En avgjørende støttespiller ble Aps Martin Kollberg, som tidlig så hvor viktig et slik arbeid ville være. Han var både komitéleder og saksordfører (ledet Stortingets arbeid med vårt forslag). Spesielt var høringen 15. juni 2017 avgjørende for resten av støtten. Her inviterte Stortinget alle som hadde historier og innspill som kunne opplyse saken til å komme. Alle som var vitne til høringen tror jeg kan være enig i at det var en meget sterk opplevelse. Da saken ble behandlet 20. juni 2017 var det kun Høyre og FrP som stemte imot.\nNå, en halvtime før rapporten blir lagt frem av Dagfinn Høybråten, kommisjonens leder, både gleder og gruer jeg meg. Vi vet dette blir sterk lesning og vi vet at vi har en enorm oppgave foran oss. Vi vet også at mange mennesker kommer til å få det tøft i ukene og månedene som kommer. Både fordi innholdet i rapporten direkte berører folks identitet og kultur, og sorg og sinne, men også fordi jeg frykter at det ofte hets i kjølvannet, det så vi dessverre ifm Fosen-saken. Mitt håp er derfor at alle som kan slår tilbake hets de ser i kommentarfelt og alle andre steder. Men jeg gleder meg altså også, til å komme i gang med et helt nødvendig og stort arbeid.