🇳🇴🇳🇴 Med et par-tre unntak har jeg alltid feiret 17. mai i heimbygda.\nHvorfor? Fordi det er nært, fint, trivelig og fullt av tradisjoner. I år fikk jeg æren av å holde tale for dagen. Deler den her😊:\n \nKjære alle sammen!\nGratulerer med nasjonaldagen!\n\nFørst må jeg få takke 17. mai-komiteen for oppdraget. Det er ei stor ære å få holde tale for dagen her heime i bygda vårres. Vi vet alle sammen hvor mye ungene gleder seg til den her dagen, og det har jeg gjort meg noen tanker om:\n• Det ene er at det handler om hvordan vi markerer nasjonaldagen vår. Mens andre land kjører store militærparader, der styresmaktene demonstrerer makten sin, er det barnetog, underholdning, is, brus og leker på idrettsplassen som er kjernen i vår feiring. \n• Det andre er at det er vel neppe muligheten ungene har til å få sitte helt stille mens noen holder tale for dagen, som utløser store forventninger og ligger til grunn for at så mange unger har litt sommerfugler i magen på morran.\n\nMen en tale for dagen er en viktig del av vår tradisjon, og jeg vil gjerne dele noen tanker rundt denne dagen med dere. Så håper jeg barna har litt tålmodighet igjen, før det blir full fart, is og brus, og alt som hører med i 17. mai-feiringa.\n\n17. mai er først og fremst hele Norge sin bursdag. Vi feirer at vi fikk vår egen grunnlov, som ble utarbeidet og vedtatt på Eidsvoll i 1814. Da hadde vi vært i union med Danmark – underlagt danskekongen – siden år 1380. I 434 år! Og ikke nok med det! Danmark var på Frankrikes side under Napoleonskrigene. Og da den selvutnevnte keiser Napoleon tapte mot stormaktene, ble Norge brikke i et stort spill – og gitt til Sverige som ei slags krigserstatning. \n \nTenk: \nVi ble brukt som oppgjør for en av taperne i en krig for de påkjenningene de hadde påført andre land. Vi skjønner kanskje litt av hva slags mot som skulle til for etter nesten et halvt årtusen med fremmedstyre å starte en ny grunnlov med ordene:\n «NORGE ER ET FRITT, SELVSTENDIG OG UDELELIG RIKE».\n \nVi har mye å takke de som møttes på Eidsvoll for. De var demokratiforkjempere! De var villige til å ofre alt for vår frihet. Og de la grunnlaget for et bedre samfunn for oss alle.\n \nSå tok det mer enn 90 år fra grunnloven ble vedtatt og til Norge virkelig ble et fritt land. Fritt, selvstendig og udelelig. 7. juni 1905 var løsrivelsen fra Sverige på plass. Derfor markerer vi 7. juni hvert eneste år. Unionsoppløsningen. Den endelige friheten. Selvstendigheten. Det holdt på å ende med krig mot Sverige i 1905. Men i mange land regnes prosessen mellom oss to broderfolk som et av verdens beste eksempel på hvordan det kan gjøres når en nasjon skal få sin frihet.\n \nMen friheten var ikke endelig. \n35 år senere – den 9. april 1940 startet Nazi-Tyskland sin okkupasjon av Norge. Vi ble inntatt av ei voldsom militærmakt, og landet vårt fikk oppleve en del av det nazismen står for. Grusomme krigshandlinger – og de hardeste kampene foregikk seg her i Nordland. Ofotfjorden, Narvik havn, byen Narvik og fjellene og bygdene rund ble arena for grufulle kamphandlinger. Bodø ble bombet. Hemnesberget brent ned.\n\nDet som startet med krigshandlinger fortsatte med 5 år med okkupasjon. Dette var 5 av de mørkeste årene i vår historie: Undertrykking, angiveri, tortur og henrettelser. Før nazistene kapitulerte, brant de ned hele Finnmark og Nord-Troms. De ødela alt. Folk måtte flykte. Sørover i Norge eller over grensen. Men motstandskampen klarte de aldri å stoppe.\n\n8. mai 1945 ble Norge igjen et fritt land. \nFrigjøringsdagen er også veterandagen. En viktig dag som vi aldri må glemme. Dagen da vi gjenvant frihet og selvstendighet. Det viktigste i grunnloven vår. Det var mange som ofret mye – og mange som ofret livet – for at vi kan feire friheten vår i dag, og for at vi kan nyte den samme friheten hver eneste dag.\n\nVi har mye å takke alle som kjempet for vår frihet for. De som var soldater. Frihetskjempere. Medlemmer av motstandsbevegelsen. Og Krigsseilerne. De var demokratiforkjempere! De var villige til å ofre alt for vår frihet. Og de la grunnlaget for et bedre samfunn for oss alle.\n\nNorges nasjonaldag har sin helt spesielle bakgrunn og sin egen historie. Hos oss er nasjonaldagen folkefest, og ungene står i sentrum. Over hele landet er det i stor grad på fellesskolen vår at folk møtes til feiring av dagen. Det var Henrik Wergeland som i sin tid tok initiativ til de første barnetogene, og vi har mye å takke ham for.\n\n17. mai-feiringa i 1945 var nok uten sammenligning den største i norsk historie, og den varslet også ei ny tid for landet. Borte var den klassedelte 17. mai-feiringa som preget landet i 20- og 30-åra. Barnetogene var igjen tilbake, og folketogene der alle gikk i lag var det nye. Det var tid for å samles om å gjenoppbygge landet. Og det var tid for å utjevne klasseskiller \nog bygge toleranse mellom grupper i samfunnet.\n\nÅrene etter krigen ble brukt til å bygge opp nye, gode tradisjoner. Og ta vare på det beste i tradisjonene man hadde fra før. Men viktigst: å bygge det nye Norge. Et land med hele folket i arbeid, med små forskjeller, og der by og land gikk hand i hand. Et land som ga alle grunn til å heise flagget med stolthet, og glede seg over å bo i verdens beste land. Disse verdiene syns jeg det er viktig å ta vare på! \n\nI år som i fjor markerte jeg Frigjørings- og veterandagen i Kirkenes. Først var det lunsj med veteraner, og senere kransnedleggelse og markering ved krigsminnesmerket på Skytterhusfjellet. Der ble elleve partisaner henrettet av Hitlers soldater, ikke lenge før Finnmark ble befridd av sovjetiske soldater, sammen med norske og allierte. Vi skal aldri glemme innsatsen til de sovjetiske soldatene i frigjøringen av Finnmark. Og vi skal heller ikke glemme at den gangen kjempet russere og ukrainere side om side.\n\nI Grønsvika har vi vårt nære eksempel på det samme. De sovjetiske soldatene som ble gravlagt på krigskirkegården i Grønsvika, er i realiteten levninger etter både russiske, ukrainske og hviterussiske ungdommer som kjempet side ved side mot nazismen, og som var krigsfanger her i bygda vår.\n\nDet gjør det ekstra meningsløst at Putin-regimet 80 år senere har gått til et grufullt angrep \npå sitt broderfolk. Krigen i Ukraina minner oss om at fred og frihet ikke kan tas for gitt, det må forsvares hver eneste dag.\n\nDet skal komme en dag da Ukraina skal bygges opp igjen. Da de har fått sin frihet tilbake. Derfor stiller Norge opp for Ukraina, slik andre har stilt opp for oss. Med humanitær hjelp, med våpen og med opplæring av soldater. Vi har tatt imot mer enn 40.000 flyktninger, og det vil komme mange flere. Og Norge har gått i front internasjonalt, med Nansen-programmet på 75 mrd kroner. Det er godt å se at et samlet Storting støtter regjeringens initiativ. Flere land kommer til å følge opp.\n\nDet er ei lang linje i dette. \nEtter 1. verdenskrig sto Fridtjov Nansen i front for hjelpearbeidet i Ukraina og Russland. Etter 2. verdenskrig var det vi som fikk hjelp. Marshall-hjelpen bidro stort til gjenoppbyggingen av Norge. Det samme gjorde all hjelpen vi også fikk fra våre naboland, kanskje først og fremst fra Sverige.\n\nBestemor og bestefar på Hemnes bodde i det som kalles Svenskbyen. Også i Bodø og andre byer finner vi en Svenskby. Jeg tror jeg gikk på ungdomsskolen da jeg skjønte at alle de like husene folk i svenskbyen bodde i var gaver fra det svenske folket til gjenoppbyggingen av Norge.\n\nDet ukrainske folket kjemper ikke bare for sin egen frihet. Det er en sivilisasjonskamp de fører. Og en kamp for at en nasjon – et folk – selv skal kunne bestemme over sin framtid. Bygge landet sitt opp igjen. Og være et fritt, selvstendig og udelelig rike.\n\nGode sambygdinger. \n17. mai handler også om demokratiet vårt. Og lokaldemokratiet er diamanten i folkestyret vårt. Ingen steder kommer folk og folkevalgte så tett på hverandre som i kommunene. I høst er det kommunevalg igjen, og jeg vil gratulere alle som har stilt seg til disposisjon på ei valgliste. Demokratiet trenger utøvere – på alle nivå.\n\nFor oss som har levd hele livet i et fritt og demokratisk land er det kanskje vanskelig å sette demokratiet høyt nok? Selvsagt burde valgdeltakelsen vært større. Det er noe å tenke over når nesten en tredjedel av velgerne i landet vårt ikke benytter seg av stemmeretten, mens folk i andre land er villige til å risikere livet for retten til å delta i valg. Det er også dramatisk når vi vet at mange ikke stiller til valg eller gjenvalg fordi folkevalgte opplever hets og hatmeldinger, og debattklimaet er blitt for hardt.\n\nJeg har derfor to oppfordringer:\n• Bruk stemmeretten i høst! \n• Behandle de som stiller til valg skikkelig.\n\nDet norske samfunnet er tuftet på noen verdier som har røtter tilbake til både frihetskjemperne under 2. verdenskrig, de som loset oss ut av unionen med Sverige i 1905 og til de modige menn som møttes på Eidsvoll i 181:\n• Frihet gjennom fellesskap\n• Likeverd og menneskeverd\n• Samhold og tillit\n\nI løpet av 1900-tallet klarte Norge å løfte oss fra å være det fattigste landet i Europa til å bli et av verdens rikeste. Fordi man løftet i flokk, og bygde landet på sterke nasjonale fellesverdier. Det er sannelig noe å bygge videre på. Og det er sannelig noe å feire på 17. mai!\n🇳🇴🇳🇴 Gratulerer med dagen!\nOg takk for oppmerksomheten.

2023-05-17 13:48:14

Orginalt innlegg på Facebook

Photos from Bjørnar Skjæran's post