Debatt om bruk av digitale læremidler i skolen i dag! Les gjerne innlegget mitt 👇😊\n\nSom forelder er det lett å tenke at det hadde vært greit om ungene brukte litt mindre Ipad i skolesammenheng. Kanskje henger det sammen med min dårlige samvittighet over at skjermtiden i vårt hjem stadig har fått videre rammer. Det er også mulig at det henger sammen med at jeg flere ganger har opplevd at ungene har kommet hjem med lekser hvor skriveboken ligger inne på Ipaden, og ungene skriver direkte på boka med fingeren, eller tastatur. Som politiker kan jeg fristes til å regulere dette enda strengere.\n\nHeldigvis vet jeg at dette ikke er digitalisering. Men om en ikke har en bevisst tilnærming kan debatten om digitale hjelpemidler ende opp i grøfta og reduseres til en debatt om for, eller imot. \n\nTilgjengelige læremidler i skolen er viktig, både digitale hjelpemidler og bøker, og vel så viktig er den bevisste bruken av disse læremidlene.\nDet er for store forskjeller mellom skoler når det kommer til digitalisering, og det er en varierende forståelse av begrepet og dens innhold på mange skoler. På sitt beste gir digitale hjelpemidler elevene en skolehverdag som er mer variert, mer relevant og bedre tilpasset den enkelte. På sitt verste ødelegges dette mulighetsrommet av skoler som putter stikkontakten i skoleboka og krysser av for gjennomført digitalisering.\n\nLærerne har en nøkkelrolle i dette arbeidet og må være de som skal styre bruken av læremidler. De må ha muligheten til å tilpasse undervisningen til elevene for å bidra til bedre inkludering, økt læringsutbytte, motivasjon og mestring. Med fagfornyelsen kom digital dømmekraft og kritisk tenkning inn i læreplanene, det innebærer å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.\n\nDet er ikke enten, eller.\n\nForeldre er ofte opptatt av regulering og begrensning noe som fører med seg at voksne og barn ofte bare snakker sammen om barnas digitale liv når foreldrene mener de har brukt for mye tid. Samtalen om det digitale blir per definisjon noe negativt ladet. Vi foreldre må også snakke med barna om det som er positivt ved spill og skjermbruk. Ved å engasjere seg i de ulike sidene ved det digitale, kan foreldrene bli en reell støtte for barna i den virkeligheten de vokser opp i. \n\nBarn og unge trenger støtte fra samfunnet rundt seg, både fra skole, familie og andre aktører, for å kunne delta i den digitale virkeligheten på en aktiv og ansvarlig måte. Da må vi komme bort fra grøftedebatten som kun omhandler for eller imot digitale hjelpemidler.\n\nDigitaliseringen er kommet for å bli. Spørsmålet er hvordan vi skal bruke mulighetsrommet det gir. Der har skolen og lærerne en viktig rolle. Det er det eneste stedet vi kan sikre at alle barn får ta del i opplæringen for å bli gode digitale og analoge brukere.

2023-05-16 13:28:38

Orginalt innlegg på Facebook

Debatt om bruk av digitale læremidler i skolen i dag! Les gjerne innlegget mitt 👇😊\n\nSom forelder er det lett å tenke at det hadde vært greit om ungene brukte litt mindre Ipad i skolesammenheng. Kanskje henger det sammen med min dårlige samvittighet over at skjermtiden i vårt hjem stadig har fått videre rammer. Det er også mulig at det henger sammen med at jeg flere ganger har opplevd at ungene har kommet hjem med lekser hvor skriveboken ligger inne på Ipaden, og ungene skriver direkte på boka med fingeren, eller tastatur. Som politiker kan jeg fristes til å regulere dette enda strengere.\n\nHeldigvis vet jeg at dette ikke er digitalisering. Men om en ikke har en bevisst tilnærming kan debatten om digitale hjelpemidler ende opp i grøfta og reduseres til en debatt om for, eller imot. \n\nTilgjengelige læremidler i skolen er viktig, både digitale hjelpemidler og bøker, og vel så viktig er den bevisste bruken av disse læremidlene.\nDet er for store forskjeller mellom skoler når det kommer til digitalisering, og det er en varierende forståelse av begrepet og dens innhold på mange skoler. På sitt beste gir digitale hjelpemidler elevene en skolehverdag som er mer variert, mer relevant og bedre tilpasset den enkelte. På sitt verste ødelegges dette mulighetsrommet av skoler som putter stikkontakten i skoleboka og krysser av for gjennomført digitalisering.\n\nLærerne har en nøkkelrolle i dette arbeidet og må være de som skal styre bruken av læremidler. De må ha muligheten til å tilpasse undervisningen til elevene for å bidra til bedre inkludering, økt læringsutbytte, motivasjon og mestring. Med fagfornyelsen kom digital dømmekraft og kritisk tenkning inn i læreplanene, det innebærer å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.\n\nDet er ikke enten, eller.\n\nForeldre er ofte opptatt av regulering og begrensning noe som fører med seg at voksne og barn ofte bare snakker sammen om barnas digitale liv når foreldrene mener de har brukt for mye tid. Samtalen om det digitale blir per definisjon noe negativt ladet. Vi foreldre må også snakke med barna om det som er positivt ved spill og skjermbruk. Ved å engasjere seg i de ulike sidene ved det digitale, kan foreldrene bli en reell støtte for barna i den virkeligheten de vokser opp i. \n\nBarn og unge trenger støtte fra samfunnet rundt seg, både fra skole, familie og andre aktører, for å kunne delta i den digitale virkeligheten på en aktiv og ansvarlig måte. Da må vi komme bort fra grøftedebatten som kun omhandler for eller imot digitale hjelpemidler.\n\nDigitaliseringen er kommet for å bli. Spørsmålet er hvordan vi skal bruke mulighetsrommet det gir. Der har skolen og lærerne en viktig rolle. Det er det eneste stedet vi kan sikre at alle barn får ta del i opplæringen for å bli gode digitale og analoge brukere.