Person / Aktør:
Jenny Klinge
Jenny Klinge
Parti: PF

Innlegg:
I dag, 15 mai, Grunnlovsendringer.\nAv Irene Ojala, Stortingsrepresentant Pasientfokus, Finnmark. \n\nGrunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom andre lover er i strid med den, må de vike. I dag, 15. mai, er det 2. gang jeg skal være med å stemme over endringer i Grunnloven. På Stortingets hjemmeside står blant annet følgende om Grunnloven: \n\n"Grunnloven som ble skapt på Eidsvoll (og tilpasset union med Sverige på høsten 1814) dannet grunnlaget for en rettsstat og et folkestyre i Norge. Folkesuverenitet og maktfordeling var nye elementer som preget den norske grunnloven. I sin samtid var den blant de mest radikale i hele verden."\n\nOg stemme for eller mot Grunnlovsendringer er jammen ikke enkelt - jeg føler et stort ansvar for dagen i dag - og har forberdt meg godt - slik at jeg har så god bakgrunnskunnskap som mulig. \n\nHer er Grunnlovssakene som skal behandles i dag: \n\n5. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Hans Fredrik Grøvan, Jorunn Gleditsch Lossius, Geir Sigbjørn Toskedal, Steinar Reiten og Torill Selsvold Nyborg om endring i § 93 (vern av liv fra unnfangelse til naturlig død)\n(Innst. 305 S (2022-2023), jf. Dokument 12:6 (2019-2020))\n\n6. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen, Magne Rommetveit, Svein Harberg, Hans Fredrik Grøvan, Freddy André Øvstegård, Terje Breivik, Nils T. Bjørke, Une Bastholm og Bjørnar Moxnes om endring i § 108 (samene som urfolk)\n(Innst. 331 S (2022-2023), jf. Dokument 12:10 (2019-2020))\n\n7. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Petter Eide, Lars Haltbrekken, Solveig Schytz, Terje Breivik, Une Bastholm og Bjørnar Moxnes om endring i § 93 (om grunnlovfesting av retten til asyl)\n(Innst. 329 S (2022-2023), jf. Dokument 12:12 (2019-2020))\n\n8. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Michael Tetzschner om § 95 nytt tredje ledd (om at staten ikke skal kunne skatte- og avgiftsbelegge rettslige tjenester for saker som skal avgjøres av domstolene)\n(Innst. 306 S (2022-2023), jf. Dokument 12:31 (2019-2020))\n\n9. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Michael Tetzschner, Peter Frølich og Morten Wold om endring i § 98 (forbud mot uforholdsmessig inngrep i borgernes frihetssfære)\n(Innst. 304 S (2022-2023), jf. Dokument 12:32 (2019-2020))\n\n10. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Ola Elvestuen, Kari Elisabeth Kaski og Nicholas Wilkinson om ny § 110 a (om rett til tilfredsstillende levestandard og helse)\n(Innst. 303 S (2022-2023), jf. Dokument 12:35 (2019-2020))\nBilde: \nNår vi står på Stortingets talerstol - står vi foran et bilde av Riksforsamlinga på Eidsvoll i mai 1814. Måleriet forestiller Christian Magnus Falsen som leser opp Grunnlova for forsamlingen. Falsen var en av hovedforfatterene av 17. mai-grunnlova, og har derfor fått tilnavnet «Grunnlovens far».

Postet:
2023-05-15 07:38:58

Delt innhold:
I dag, 15 mai, Grunnlovsendringer.\nAv Irene Ojala, Stortingsrepresentant Pasientfokus, Finnmark. \n\nGrunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom andre lover er i strid med den, må de vike. I dag, 15. mai, er det 2. gang jeg skal være med å stemme over endringer i Grunnloven. På Stortingets hjemmeside står blant annet følgende om Grunnloven: \n\n"Grunnloven som ble skapt på Eidsvoll (og tilpasset union med Sverige på høsten 1814) dannet grunnlaget for en rettsstat og et folkestyre i Norge. Folkesuverenitet og maktfordeling var nye elementer som preget den norske grunnloven. I sin samtid var den blant de mest radikale i hele verden."\n\nOg stemme for eller mot Grunnlovsendringer er jammen ikke enkelt - jeg føler et stort ansvar for dagen i dag - og har forberdt meg godt - slik at jeg har så god bakgrunnskunnskap som mulig. \n\nHer er Grunnlovssakene som skal behandles i dag: \n\n5. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Hans Fredrik Grøvan, Jorunn Gleditsch Lossius, Geir Sigbjørn Toskedal, Steinar Reiten og Torill Selsvold Nyborg om endring i § 93 (vern av liv fra unnfangelse til naturlig død)\n(Innst. 305 S (2022-2023), jf. Dokument 12:6 (2019-2020))\n\n6. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen, Magne Rommetveit, Svein Harberg, Hans Fredrik Grøvan, Freddy André Øvstegård, Terje Breivik, Nils T. Bjørke, Une Bastholm og Bjørnar Moxnes om endring i § 108 (samene som urfolk)\n(Innst. 331 S (2022-2023), jf. Dokument 12:10 (2019-2020))\n\n7. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Petter Eide, Lars Haltbrekken, Solveig Schytz, Terje Breivik, Une Bastholm og Bjørnar Moxnes om endring i § 93 (om grunnlovfesting av retten til asyl)\n(Innst. 329 S (2022-2023), jf. Dokument 12:12 (2019-2020))\n\n8. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Michael Tetzschner om § 95 nytt tredje ledd (om at staten ikke skal kunne skatte- og avgiftsbelegge rettslige tjenester for saker som skal avgjøres av domstolene)\n(Innst. 306 S (2022-2023), jf. Dokument 12:31 (2019-2020))\n\n9. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Michael Tetzschner, Peter Frølich og Morten Wold om endring i § 98 (forbud mot uforholdsmessig inngrep i borgernes frihetssfære)\n(Innst. 304 S (2022-2023), jf. Dokument 12:32 (2019-2020))\n\n10. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Ola Elvestuen, Kari Elisabeth Kaski og Nicholas Wilkinson om ny § 110 a (om rett til tilfredsstillende levestandard og helse)\n(Innst. 303 S (2022-2023), jf. Dokument 12:35 (2019-2020))\nBilde: \nNår vi står på Stortingets talerstol - står vi foran et bilde av Riksforsamlinga på Eidsvoll i mai 1814. Måleriet forestiller Christian Magnus Falsen som leser opp Grunnlova for forsamlingen. Falsen var en av hovedforfatterene av 17. mai-grunnlova, og har derfor fått tilnavnet «Grunnlovens far».