Jeg skriver i Klassekampen i dag.\n\nNylig gikk det et skremmende ras like ved hjemstedet mitt. En kvinne på tur med hunden sin berget så vidt livet da store kampesteiner raste ned fjellsiden ved Vikten i Lofoten. Samtidig var jeg på befaring i Vaksdal, en av de aller mest rasutsatte veistrekningene i Norge. De siste 30 årene har det gått 250 ras her, og 43 mennesker har mistet livet på denne dødsveien.\n\nMens mange innbyggere daglig lever i reell frykt med fare for skred og ras på veiene der de ferdes, pendler og kjører barn til barnehage og skole, er det motorveigigantomanien som råder.\n\nVeiene vi bygger i landet vårt, bestemmes ikke ut fra om de kan redde liv eller hindre ras. Det er innsparte minutter til hytta det handler om.\n\nAt stadig flere motorveier blir prioritert framfor livsviktig rassikring er både provoserende og komplett uforståelig.\n\nI dag styrer veimyndighetene etter hvilke prosjekter som gir mest «nytte» til samfunnet. Men det er et alvorlig problem med metodene som brukes til å anslå samfunnsnytte. For hva er det egentlig veimyndighetene tillegger størst verdi? Jo, det er å spare noen få minutter i reisetid, for eksempel til hytta. Men når det blir viktigere enn å redde menneskeliv eller løse natur- og klimakrisa, da er det noe alvorlig galt med modellene våre. Da må de enten endres eller skrotes.\n\nVi trenger en ny veipolitikk, som prioriterer å bygge langt og trygt, foran å bygge bredt og dyrt.

2023-05-10 09:57:35

Orginalt innlegg på Facebook

Motorveigigantomanien

Nylig gikk det et skremmende ras like ved hjemstedet mitt. En kvinne på tur med hunden sin berget så vidt livet da store kampesteiner raste ned fjells...