REDAKTØR SKJALG FJELLHEIM\nRedaktør Fjellheim i Nordlys skriver i en kommentar i Nettavisen at ingen partier hadde Forsvaret som prioritert sak på sine landsmøter. Det stemmer ikke. FrP hadde forsvar på topp og landsmøtet vedtok en omfattende resolusjonen om styrkingen av Forsvaret. Her er resolusjonen;\n\nRESOLUSJON\nFremskrittspartiets landsmøte 2023\n \nNÅ ER DET ALVOR – KAMPKRAFT OG FORSVARETSEVNE TILPASSET EN NY TID\n21 februar 2022 markerte et tidsskille I Europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Russland invasjon av Ukraina var uprovosert, moralsk forkastelig og basert på løgner. Invasjonen var en vekker for alle land i Europa, men i særlig grad for landene som har basert sin forsvarspolitikk på «varig fred» i Europa. Norge er til et av disse landene. Som grenseland til Russland har Norge over tid etablert et stadig sterkere folk-til-folk samarbeid med Russland. Dette samarbeidet ligger nå i grus.\nDet demokratiske Europa har siden den kalde krigen etablert et stadig nærere forhold til Russland. Troen på at økt handel og utveksling innenfor idrett og kultur ville skape et mer åpent og demokratisk Russland har vært en naiv illusjon. Dette viser at demokratier må unngå å gjøre seg avhengig av handel med autoritære stater og sette et større fokus for forsyningssikkerhet\nOnsdag 3 mai legger Forsvarskommisjonen frem sin rapport. Kommisjonen har fått i oppdrag å se Forsvaret i et 10-20 års perspektiv.\nNoen uker senere legger Totalberedskapskommisjonen frem sin rapport. Den skal se på totalforsvarskonseptet og hvordan vi kan se forsvar og beredskap i sammenheng.\nDisse rapportene vil danne grunnlaget for all forsvarsplanlegging i mange år fremover. Anbefalingene som disse kommisjonene vil komme med må inngå som et avgjørende element for å styrke norsk forsvarsevne og vært samarbeid med våre allierte.\nForsvaret har over mange år vært nedprioritert og underfinansiert. De siste årene har prosenter over statsbudsjettet vært førende for norsk forsvarspolitikk. Dette er ikke troverdig, og Norge må nå sette søkelys på hvordan vi evner å omsette pengene i økt kampkraft og forsvarsevne. Bevilgninger måler input, ikke output og forsvarsutgifter målt i prosenter er i realiteten planøkonomi og sier ingenting om hvorvidt pengene brukes riktig. Verken lærere eller sykepleiere kommer opp av Nordsjøen. Det gjør heller ikke soldater. Det som imidlertid er helt sikkert er at uten penger vil en satsing på Forsvaret være en umulighet. Fokuset må derfor en betydelig økonomisk satsing og et tydelig mål for hva vi ønsker å oppnå.\nSom folkevalgte er det vår aller fremste oppgave å sikre at landet vårt kan forsvares. Vi trenger ikke flere politikere som bruker forsvaret som en salderingspost og deretter forteller Forsvarssjefen at han skal gjøre så godt han kan. Vi må endre måten å tenke på. snu logikken. Vi trenger en forsvarssjef som definerer behovene for å skape en god nok forsvarsevne. Og så er det vår jobb å finne pengene.\nFor å få det til må et stort flertall på Stortinget forplikte seg over flere år og akseptere prinsippet for langtidsbudsjettering. Bevilgninger til Forsvaret kan ikke være avhengig av årlige bevilgninger og dragkamper i Stortinget. Slike diskusjoner blir helt meningsløse når det for større forsvarssystemer ofte tar mer enn 10 år fra beslutning til våpenet er operativt.\n \nFremskrittspartiets landsmøte ber om at følgende satsingsområder legges til grunn for styrkingen av Forsvaret. Forslagene er ikke uttømmende, men markerer at Frp har en tydelig politisk vilje til å sette Forsvaret aller høyest.\n- La Forsvarets behov være førende for forsvarsbudsjettet\n- La større anskaffelser finansieres utenfor statsbudsjettet, alternativt øke budsjettet og øremerke penger til anskaffelser\n- Styrke totalforsvaret ved å koordinere relevant sivil sektor\n- Styrke militært-sivilt samarbeid\n- Videreutvikle forsvarssamarbeidet med NATO og USA på alle plan særlig innenfor det maritime domenet\n- Endre basepolitikken og satse på økt amerikansk tilstedeværelse i Norge\n- Etablere et forskningsfond i FFI med mål om å sikre innovasjonskraften i norsk forsvarsindustri\n- Styrke luftvernkapasiteten med mål om å beskytte strategisk viktig infrastruktur, Forsvarets kampflybaser samt befolkningssentra\n- Øke produksjonen og forsyningsberedskapen for ammunisjon\n- Styrke Forsvarets IKT og Cyber kompetanse\n- Øke antall vernepliktige og reservister\n- Styrke Forsvarets kampkraft med anskaffelse av nye maritime kapabiliteter\n- Anskaffe nye helikoptre til Hæren og spesialstyrkene\n- Søke nordisk integrasjon der det er naturlig og mulig\n- Styrke det nordiske samarbeidet gjennom Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO)\n- Utvikle en synkronisert nordisk langtidsplanlegging

2023-05-06 15:44:09

Orginalt innlegg på Facebook