Gode folk – litt direkte fra Stortinget. \nav Irene Ojala, Pasientfokus\n\nI dag startet dagen med å jobbe med grunnrenteskatten. Som vanlig begynner jeg svært tidlig. Det er ro over å være først i gang. Jeg bestreber meg på å ikke reise med lånt vett - og da blir det en del undersøkelser som settes i gang. \n\nI dag er det onsdag, spørretime og en del møter – om lakseskatt og eldreomsorg. Spennet er stort. \n\nI morgen skal vi behandle tre saker om eldreomsorg i Stortinget. Det er tre representantforslag – om \n\n• Åpenhet og statlig finansiert eldreomsorg. \n\n• verdig eldreomsorg og et anstandig tilbud til brukere av hjemmetjenester og til beboere i sykehjem\n\n• Landsoppfattende tilsyn med norsk eldreomsorg og tiltak for å forbedre situasjonen raskt. \n\nVi er forskjellige – jeg under på hvorfor vi da må behandles likt? Hvorfor er det slik at vi i våre siste år ikke kan få gå ut å kose oss i frisk luft å ta en kaffe i frihet i fjæra når vi selv vil? Og hvorfor er det slik at noen rådmenn og politikere har en formening om at eldre liker å bo midt i en by, samt gå på kafe?\n\nHvorfor er det slik at eldre blir tvunget til å bo inneklemt i skogen, nede i en dal, ute på en myr eller midt i en by – og ikke på de fineste utsiktstomtene med utsikt til båter som legger til kai, eller til fiskehandleren på hjørnet? Et sted de føler trygghet i hverdagen.\n\nJeg kjenner mange eldre som er syke – og mange eldre som er friske – og noen som faktisk jobber i en alder av 75 år, 79 år og 84 år. \n\nHvorfor snakker vi om eldre som en bølge av problemer som kommer oss i møte – og hvorfor holder det ikke å ha norsk lovgivning som gir rettningslinjer på hva som er en verdig eldreomsorg for de som trenger det. \n\nOm jeg vet noe om eldre? Ja, jeg vet en del – og jeg kjenner fortsatt på smerten å følge min mor inn i «glemselensdal» – en dal som var både lys, men også mørk og dyster fordi norsk helselovgivning ikke ble fulgt. \n\nJeg ser henne fortsatt sitte på sengekanten pyntet i en rød bluse, blått skjørt med røde tøfler med hjerter på. Der satt hun mens føttene svingte fram og tilbake, fram og tilbake - stoppet opp - og så i noen sirkler mens hun nynnet på en sang ... «akk om jeg var et sjampanjeglass – det glasset jeg drakk av sist........» før hun ser ut i lufta og sier – nei nu reiser jeg hjem – til ho mamma i Kiberg. \n\nLivet er jammen ikke snilt bestandig. \n\nHar du noen innspill? Send gjerne en melding til \n\nIrene.ojala@stortinget.no

2023-04-26 07:45:52

Orginalt innlegg på Facebook

Gode folk – litt direkte fra Stortinget. \nav Irene Ojala, Pasientfokus\n\nI dag startet dagen med å jobbe med grunnrenteskatten. Som vanlig begynner jeg svært tidlig. Det er ro over å være først i gang. Jeg bestreber meg på å ikke reise med lånt vett - og da blir det en del undersøkelser som settes i gang. \n\nI dag er det onsdag, spørretime og en del møter – om lakseskatt og eldreomsorg. Spennet er stort. \n\nI morgen skal vi behandle tre saker om eldreomsorg i Stortinget. Det er tre representantforslag – om \n\n• Åpenhet og statlig finansiert eldreomsorg. \n\n• verdig eldreomsorg og et anstandig tilbud til brukere av hjemmetjenester og til beboere i sykehjem\n\n• Landsoppfattende tilsyn med norsk eldreomsorg og tiltak for å forbedre situasjonen raskt. \n\nVi er forskjellige – jeg under på hvorfor vi da må behandles likt? Hvorfor er det slik at vi i våre siste år ikke kan få gå ut å kose oss i frisk luft å ta en kaffe i frihet i fjæra når vi selv vil? Og hvorfor er det slik at noen rådmenn og politikere har en formening om at eldre liker å bo midt i en by, samt gå på kafe?\n\nHvorfor er det slik at eldre blir tvunget til å bo inneklemt i skogen, nede i en dal, ute på en myr eller midt i en by – og ikke på de fineste utsiktstomtene med utsikt til båter som legger til kai, eller til fiskehandleren på hjørnet? Et sted de føler trygghet i hverdagen.\n\nJeg kjenner mange eldre som er syke – og mange eldre som er friske – og noen som faktisk jobber i en alder av 75 år, 79 år og 84 år. \n\nHvorfor snakker vi om eldre som en bølge av problemer som kommer oss i møte – og hvorfor holder det ikke å ha norsk lovgivning som gir rettningslinjer på hva som er en verdig eldreomsorg for de som trenger det. \n\nOm jeg vet noe om eldre? Ja, jeg vet en del – og jeg kjenner fortsatt på smerten å følge min mor inn i «glemselensdal» – en dal som var både lys, men også mørk og dyster fordi norsk helselovgivning ikke ble fulgt. \n\nJeg ser henne fortsatt sitte på sengekanten pyntet i en rød bluse, blått skjørt med røde tøfler med hjerter på. Der satt hun mens føttene svingte fram og tilbake, fram og tilbake - stoppet opp - og så i noen sirkler mens hun nynnet på en sang ... «akk om jeg var et sjampanjeglass – det glasset jeg drakk av sist........» før hun ser ut i lufta og sier – nei nu reiser jeg hjem – til ho mamma i Kiberg. \n\nLivet er jammen ikke snilt bestandig. \n\nHar du noen innspill? Send gjerne en melding til \n\nIrene.ojala@stortinget.no