Dommen har flat: Utmarka i Karasjok skal eies av folk i Karasjok- ikke av FeFo. \n\nKort og grovt oppsummert av ho Irene Ojala. \n\nTidligere i vinter var jeg i Karasjok og fulgte sluttprosedyrene til Utmarksdomstolen om hvem som skal eie arealene i Karasjok. \n\nRettssaken varte i tre uker og det var tre parter som hevdet eiendomsrett: \n\n1. Innbyggerne, representert ved kommunen, bygdelag og ulike familier, som mener at folket skal eie utmarka. Denne gruppen vant rettssaken. \n\n2. Guttorm-gruppa, som mener at samiske familier skal eie. Guttorm-gruppa krevde eiendomsrett kun på vegne av den samiske delen av befolkningen, men de nådde ikke frem.\n\n3. Finnmarkssiendommen (Fefo), som eier utmarka i dag tapte saken - og blir dommen stående må FeFo trekke seg ut av Karasjok kommune. \n\nDommen har falt - med knappest mulig margin - tre for - og to mot. Det kan bety at saken er oppfattes som uklar - Blir dommen stående vil Kautokeino og Tana også kreve eiendomsrett for sine kommuner - der er det allerede fremmet krav. Ja, kanskje deler av Porsanger også blir krevd eid av Porsanger kommune. \n\nNå kan to ting skje: \n\n1. FeFo anker dommen til Høyesterett\n2. FeFo aksepterer dommen. \n\nDet store spørsmålet er om finnmarkingene generelt aksepterer dommen. Blir det fred eller ufred - og har det noe å si hva Finnmarkingene mener - når jussen bestemmer? MEN Dommen er av prinsipiell betydning. Aksepterer FeFo dommen blir Karasjok Norges 3. største grunneier. Aksepteres ikke dommen blir den anket og går til Høyesterett for videre behandling. \n\nSaken som ble behandlet er ren juss. Følelser ble ikke vurdert. Retten gikk tilbake til det springende punktet i år 1751 da den dansk/ norske kongen proklamerte at områdene var under hans eie. \n\nNorge var underlagt Dansk styre fra 1537 - 1814. Det var ikke bare hygge i den tiden heller - og den store Nordiske krigen varte fra 1700 til 1721. Det var en omfattende krig - med Sverige som sto alene mot store deler av landene rundt. \n\nI nord var det ingen grenser. Sverige tapte krigen - og da ble det jo selvfølgelig et krigsoppgjør. Det ble bestemt at grensene skulle bli trukket nordover - Det er rart det der- problemene skapt i sør ble løst i nord - og grensene mellom Norge og Sverige ble dratt. Av det kom blant annet Lappekodisillen - som skulle regulerer reindriftssamenes flytting av rein fra vinter til sommerbeite. Svensk rein skulle få komme til kysten i Norge om sommeren - og norsk rein skulle komme seg på vinterbeite i Sverige. \n\nI Wikipedia står det slik: Lappekodisillen, eller «Samenes Magna Charta» som avtalen også har blitt kalt, er et tillegg til Grensetraktaten av 1751 mellom Sverige og Norge. Lappekodisillen ble til som følge av de behov grensetrekningen mellom Norge og Sverige i 1751 reiste for å avklare rettssituasjonen for samene som bodde i området.\n\nI denne perioden var det tre konger som styrte Danmark/ Norge: \n\n1699-1730 Fredrik 4. \n1730–1746 Christian 6.\n1746–1766. Frederik 5.\n\nNår grensedragningen skjer i 1751 - er det springende punktet at folk i Karasjok ikke satte seg til motverge og krevde eiendomsrett over området som kongene Fredrik, Christian og Fredrik gjorde til en statlig eiendom som kongen skulle forvalte. Joda, det er en røff og kort beskrivelse - men å tru at folk i Karasjok skulle sette seg opp mot danskekongen - er jo en tilnærmet illusjon. Vi må huske på følgende: \n\n91 hekser ble brent på bålet som hekser i Vardø mellom år 1600 - 1692. Hvem brente heksene? Jo, statens menn prester og annen statsmakt. Hvem ble brent? Jo, de som gjorde en liten ting som øvrigheten/ myndighetene eller andre ikke likte. Kan ikke tenke meg at det var mange som ønsket å sette seg i samme situasjon 60 år etter hekseprosessene var avsluttet. Erfaringer i nord på den tiden var at Staten kunne jo folk ikke stole særlig på - og hvem trur at noen i det hele tatt våget å sette seg opp mot kongen - 60 år etter at den siste heksa ble brent? \n\nVi går altså en spennende tid i møte - også på Stortinget. Jeg regner med saken vil bli diskutert. Vi finnmarkinger bor jo så langt der opp i nord - så hvem bryr seg? Og kan man bry seg på en måte som gjør at freden senker seg til beste for alle som bor i Finnmark. Og sist men ikke minst - har det noen betydning for andre i Finnmark om Karasjok, Kautokeino eller Tana eier sin egen kommune? Her må klokskapen komme oss alle i møte

2023-04-22 14:53:47

Orginalt innlegg på Facebook

Photos from Pasientfokus's post