Interpellasjonsdebatt i Stortinget💙\n\nI dag spurte jeg kunnskapsministeren hvilke prinsipper hun mener fylkene bør legge til grunn for dimensjonering av tilbudene, og hvordan vil hun bidra til økt gjennomføring, særlig i yrkesfagene.\n \nNår spillet om arbeidslivet starter, trumfer fullført og bestått videregående opplæring alt. Politikere på alle forvaltningsnivåer har et særskilt ansvar for å bidra til at flest mulig lykkes med et planlagt løp, og kommer ut av videregående opplæring med fagbrev, kompetansebevis, praksisbrev eller studiekompetanse.\n \nDersom vi politikere ikke lykkes med dimensjonering av utdanningsløp på alle nivåer, sluser vi ungdommene våre inn i løp der det ikke står læreplasser, arbeidsplasser eller studieplasser i den andre enden. Da har vi på mange måter fratatt dem muligheten til å lykkes i første runde. Derfor er dimensjonering så viktig.\n \nDet er veldig bra at regjeringen er tydelig på viktigheten av dimensjonering av utdanningstilbudene i videregående skole, og at arbeidslivets behov skal vektlegges sterkt, både i utkast til ny opplæringslov og i Utsynsmeldinga. \n \nSkoler og utdanningsinstitusjoner på alle nivåer er viktige institusjoner i samfunnet. Men skolenes rolle som utviklingsaktører og samfunnsinstitusjoner må aldri veie så tungt at det går ut over kvaliteten i tilbudet til elevene. Alt for ofte ender viktige, faglig godt begrunnede diskusjoner om dimensjonering av utdanningstilbud og linjestrukturer i opphetede lokaliseringsdebatter. Det er ingen tjent med, aller minst elevene. Derfor er langsiktighet og forutsigbarhet i dimensjoneringsarbeidet så viktig.\n \nMotivasjon er viktig for å fullføre et løp i videregående skole. Det å vite at hvis du gjør en innsats får du innpass i arbeidslivet eller videre studier, er viktig for gjennomføringsviljen. Det å søke på et tilbud som ikke blir igangsatt fordi det likevel ikke er behov eller tilgjengelige læreplasser er ugreit for elevene og bidrar ikke til økt motivasjon.\n \nNHO, NAV, SSB og andre etater og organisasjoner kommer med jevne mellomrom med framskrivninger på kompetansebehov. Vi vet det er stor mangel på helsepersonell i årene som kommer, akkurat som vi vet det ikke er mange nok søkere. Vi vet det er stort behov for fagarbeidere på innenfor mange fag. Mangelen på lærlinger i f.eks betongfaget er stor. Innen restaurant og matfag, der vi som nasjon har store fortrinn både fordi vi er en stor produsent av råvarer, har mange arbeidsplasser innen hotell, restaurant og reiseliv og samtidig har mange prisbelønte kokker i verdensklasse – ja der står læreplassene tomme. De som frakter det kjæreste vi har til skolen og som sørger for at varer kommer både ut og inn, sjåførene, de er det stor mangel på. Og sånn kunne jeg fortsatt med lærere, fastleger, osv.\n \nVi vet også at vi er helt avhengig av teknologisk og digital kompetanse for å klare omstillingen som ligger foran oss, og til grunn for det ligger realfagskompetanse, noe vi må satse tungt på i årene som kommer. Utsynsmeldingen kan tyde på at regjeringen er enig i det.\n \nSamtidig vet vi at mange distriktskommuner og fylker sliter med betydelig nedgang i elevtallet. Det er utfordrende både for forutsigbarheten i tilbudet til elevene, for næringslivet og offentlig sektor som ikke får rekruttert kompetansen de har behov for, og for bygdene som sliter for å opprettholde folketallet.\n \nVår største utfordring i åra som kommer er mangel på folk. Da må vi som politikere være ekstra kloke i dimensjonering av utdanningstilbud på alle nivåer, og vi må bidra til at alle som kan fullfører og består et planlagt løp i videregående skole, - og at de får innpass i arbeidslivet etterpå. Det er behov for alle i vårt samfunn.\n\nNæringslivets Hovedorganisasjon\nAbelia\nVirke - Hovedorganisasjonen\nNHO Innlandet\n \nDu kan se debatten her: \nhttps://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Videoarkiv/

2023-04-20 17:46:33

Orginalt innlegg på Facebook

Interpellasjonsdebatt i Stortinget💙\n\nI dag spurte jeg kunnskapsministeren hvilke prinsipper hun mener fylkene bør legge til grunn for dimensjonering av tilbudene, og hvordan vil hun bidra til økt gjennomføring, særlig i yrkesfagene.\n \nNår spillet om arbeidslivet starter, trumfer fullført og bestått videregående opplæring alt. Politikere på alle forvaltningsnivåer har et særskilt ansvar for å bidra til at flest mulig lykkes med et planlagt løp, og kommer ut av videregående opplæring med fagbrev, kompetansebevis, praksisbrev eller studiekompetanse.\n \nDersom vi politikere ikke lykkes med dimensjonering av utdanningsløp på alle nivåer, sluser vi ungdommene våre inn i løp der det ikke står læreplasser, arbeidsplasser eller studieplasser i den andre enden. Da har vi på mange måter fratatt dem muligheten til å lykkes i første runde. Derfor er dimensjonering så viktig.\n \nDet er veldig bra at regjeringen er tydelig på viktigheten av dimensjonering av utdanningstilbudene i videregående skole, og at arbeidslivets behov skal vektlegges sterkt, både i utkast til ny opplæringslov og i Utsynsmeldinga. \n \nSkoler og utdanningsinstitusjoner på alle nivåer er viktige institusjoner i samfunnet. Men skolenes rolle som utviklingsaktører og samfunnsinstitusjoner må aldri veie så tungt at det går ut over kvaliteten i tilbudet til elevene. Alt for ofte ender viktige, faglig godt begrunnede diskusjoner om dimensjonering av utdanningstilbud og linjestrukturer i opphetede lokaliseringsdebatter. Det er ingen tjent med, aller minst elevene. Derfor er langsiktighet og forutsigbarhet i dimensjoneringsarbeidet så viktig.\n \nMotivasjon er viktig for å fullføre et løp i videregående skole. Det å vite at hvis du gjør en innsats får du innpass i arbeidslivet eller videre studier, er viktig for gjennomføringsviljen. Det å søke på et tilbud som ikke blir igangsatt fordi det likevel ikke er behov eller tilgjengelige læreplasser er ugreit for elevene og bidrar ikke til økt motivasjon.\n \nNHO, NAV, SSB og andre etater og organisasjoner kommer med jevne mellomrom med framskrivninger på kompetansebehov. Vi vet det er stor mangel på helsepersonell i årene som kommer, akkurat som vi vet det ikke er mange nok søkere. Vi vet det er stort behov for fagarbeidere på innenfor mange fag. Mangelen på lærlinger i f.eks betongfaget er stor. Innen restaurant og matfag, der vi som nasjon har store fortrinn både fordi vi er en stor produsent av råvarer, har mange arbeidsplasser innen hotell, restaurant og reiseliv og samtidig har mange prisbelønte kokker i verdensklasse – ja der står læreplassene tomme. De som frakter det kjæreste vi har til skolen og som sørger for at varer kommer både ut og inn, sjåførene, de er det stor mangel på. Og sånn kunne jeg fortsatt med lærere, fastleger, osv.\n \nVi vet også at vi er helt avhengig av teknologisk og digital kompetanse for å klare omstillingen som ligger foran oss, og til grunn for det ligger realfagskompetanse, noe vi må satse tungt på i årene som kommer. Utsynsmeldingen kan tyde på at regjeringen er enig i det.\n \nSamtidig vet vi at mange distriktskommuner og fylker sliter med betydelig nedgang i elevtallet. Det er utfordrende både for forutsigbarheten i tilbudet til elevene, for næringslivet og offentlig sektor som ikke får rekruttert kompetansen de har behov for, og for bygdene som sliter for å opprettholde folketallet.\n \nVår største utfordring i åra som kommer er mangel på folk. Da må vi som politikere være ekstra kloke i dimensjonering av utdanningstilbud på alle nivåer, og vi må bidra til at alle som kan fullfører og består et planlagt løp i videregående skole, - og at de får innpass i arbeidslivet etterpå. Det er behov for alle i vårt samfunn.\n\nNæringslivets Hovedorganisasjon\nAbelia\nVirke - Hovedorganisasjonen\nNHO Innlandet\n \nDu kan se debatten her: \nhttps://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Videoarkiv/