Politidirektoratet innrømmer at de har sviktet asylbarna. Vil regjeringen nå snu og gjennomføre en granskning?\n\nDe siste årene har flere hundre barn som har kommet alene til Norge forsvunnet fra norske asylmottak. Ingen vet hvor de er, og politiet leter sjelden etter disse barna som altså er her i Norge alene og er vårt ansvar. Dette kom fram i en rystende avsløring i NRK før jul.\n\nI NRK-saken kunne vi lese om en somalisk gutt på 9 år som forsvant fra et mottak. Det tok nesten fire uker før politiet opprettet sak. Fem av barna som har forsvunnet er under ti år. Alle som har forsvunnet er mindreårige og har kommet til Norge alene for å søke trygghet.\n\nDa jeg leste saken i NRK i vinter, ble jeg fortvilet. Barn som søker asyl alene i Norge er sårbare, de kan skylde penger til menneskesmuglere, de kan ha problemer med å forstå asylprosessen, de har få å snakke med, de kan ha traumatiske opplevelser bak seg fra hjemlandet eller fra reisen, de er redde for å bli sendt tilbake. Disse barna er enkle ofre for kriminalitet, kyniske menneskehandlere eller andre som ikke vil dem vel.\n\nVi kan ikke ha det sånn i Norge at barn vi har ansvar for mangler grunnleggende rettssikkerhet. Derfor stilte jeg spørsmål og kalte justisministeren til Stortinget for å svare på om hun ville iverksette en granskning.\n\nI et skriftlig svar sa justisministeren at hun “forutsetter at sakene er håndtert i samsvar med gjeldende retningslinjer. Da jeg og flere andre stortingsrepresentanter krevde svar på hva hun og regjeringen har gjort for å rydde opp i forsvinningene svarte Mehl at tilbakemeldingene fra politidistriktene “er at rutinene følges, og at savnetsaker med enslige mindreårige asylsøkere håndteres på lik linje med alle andre savnetsaker” og at hun ville “avvente” granskning. Det har også vært svaret hun har gitt når vi har diskutert saken i media.\n\nPåstanden til justisministeren om at enslige mindreårige asylsøkere håndteres på lik linje med andre savnet-saker, er stikk i strid med avsløringene fra NRK som viste at politiet nettopp ikke leter etter forsvunne asylbarn på lik linje med norske statsborgere.\n\nJustisministeren ville altså ikke gjøre noe, fordi hun stoler på at politiet følger retningslinjene i disse sakene. Men rett før påske innrømte også politidirektoratet at det har vært alvorlige mangler ved etterforskningen av de forsvunne barna. De peker på at det ofte ikke er gjennomført helt grunnleggende undersøkelser, at det er svært varierende hvor lang tid det tar fra barnet har forsvunnet til politiet oppretter en savnet-sak, at det er mangelfull etterlysning av barnet nasjonalt og internasjonalt og at det er manglende rutiner for når barnet kommer til rette.\n\nDette er altså fortsatt realiteten, til tross for at Stortinget slo fast at politiet skal lete etter forsvunne asylbarn på lik linje med andre barn som forsvinner allerede i 2015. \n\nFNs menneskerettighetskommisær kritiserte Norge senest i fjor for å ikke lete etter barna som forsvinner, og å ikke undersøke årsakene til forsvinningene godt nok. \n\nNorges offisielle svar til FN er at politiet ikke leter etter asylbarna fordi de antar at de forsvinner frivillig. Slike antakelser er svært farlig for disse sårbare barna. Utlendingsdirektoratet og politiet har selv uttalt ved andre anledninger at disse barna er spesielt utsatt for menneskehandel og annen kriminalitet. \n\nFørsteamanuensis ved politihøgskolen, Egil Hove Olsvik, har gjennomført et forskningsprosjekt for å se hva som faktisk blir gjort når asylbarna forsvinner. Olsvik kaller det et “rettsikkerhetssvik”.\n\n«Når et norsk barn forsvinner, settes himmel og jord i bevegelse, politiet går ut i sosiale medier, og mediene skriver om saken. Når et asylbarn forsvinner er holdningen en annen», som norsk institutt for menneskerettigheter sa til NRK om saken. Alle barn er tydeligvis ikke like viktige.\n\nDet jeg lurer på nå er om Emilie Enger Mehl nå mener at det er på tide å iverksette en granskning. 1000 barn har forsvunnet fra norske mottak siden 2001. Det er nå flere på flukt i verden enn noensinne. Vi kan forvente oss at vi også får flere enslige barn som søker asyl i årene som kommer. Bør vi ikke da finne ut av hvor systemet vårt svikter og hvorfor?\n\nVi i MDG har fått med oss SV, Rødt, Venstre og Krf på et forslag i Stortinget om at regjeringen må gjennomføre en granskning. Forslaget behandles i Stortinget i slutten av mai. Da håper jeg regjeringen snur og innser at en granskning er nødvendig. Både politiet og resten av asylsystemet bør undersøkes. Når ingenting ser ut til å ha skjedd selv etter at Stortinget tydelig ba om en endring i 2015, må vi forstå hvorfor. Noe må endres.\n\nJeg er skuffet over at justisministeren til nå har avvist dette behovet, men jeg håper at hun snur nå etter politidirektoratets innrømmelser. Vi kan ikke godta en situasjon der barn staten Norge har ansvar for kan forsvinne uten at noen leter etter dem.

2023-04-19 21:26:41

Orginalt innlegg på Facebook

Politidirektoratet innrømmer at de har sviktet asylbarna. Vil regjeringen nå snu og gjennomføre en granskning?\n\nDe siste årene har flere hundre barn som har kommet alene til Norge forsvunnet fra norske asylmottak. Ingen vet hvor de er, og politiet leter sjelden etter disse barna som altså er her i Norge alene og er vårt ansvar. Dette kom fram i en rystende avsløring i NRK før jul.\n\nI NRK-saken kunne vi lese om en somalisk gutt på 9 år som forsvant fra et mottak. Det tok nesten fire uker før politiet opprettet sak. Fem av barna som har forsvunnet er under ti år. Alle som har forsvunnet er mindreårige og har kommet til Norge alene for å søke trygghet.\n\nDa jeg leste saken i NRK i vinter, ble jeg fortvilet. Barn som søker asyl alene i Norge er sårbare, de kan skylde penger til menneskesmuglere, de kan ha problemer med å forstå asylprosessen, de har få å snakke med, de kan ha traumatiske opplevelser bak seg fra hjemlandet eller fra reisen, de er redde for å bli sendt tilbake. Disse barna er enkle ofre for kriminalitet, kyniske menneskehandlere eller andre som ikke vil dem vel.\n\nVi kan ikke ha det sånn i Norge at barn vi har ansvar for mangler grunnleggende rettssikkerhet. Derfor stilte jeg spørsmål og kalte justisministeren til Stortinget for å svare på om hun ville iverksette en granskning.\n\nI et skriftlig svar sa justisministeren at hun “forutsetter at sakene er håndtert i samsvar med gjeldende retningslinjer. Da jeg og flere andre stortingsrepresentanter krevde svar på hva hun og regjeringen har gjort for å rydde opp i forsvinningene svarte Mehl at tilbakemeldingene fra politidistriktene “er at rutinene følges, og at savnetsaker med enslige mindreårige asylsøkere håndteres på lik linje med alle andre savnetsaker” og at hun ville “avvente” granskning. Det har også vært svaret hun har gitt når vi har diskutert saken i media.\n\nPåstanden til justisministeren om at enslige mindreårige asylsøkere håndteres på lik linje med andre savnet-saker, er stikk i strid med avsløringene fra NRK som viste at politiet nettopp ikke leter etter forsvunne asylbarn på lik linje med norske statsborgere.\n\nJustisministeren ville altså ikke gjøre noe, fordi hun stoler på at politiet følger retningslinjene i disse sakene. Men rett før påske innrømte også politidirektoratet at det har vært alvorlige mangler ved etterforskningen av de forsvunne barna. De peker på at det ofte ikke er gjennomført helt grunnleggende undersøkelser, at det er svært varierende hvor lang tid det tar fra barnet har forsvunnet til politiet oppretter en savnet-sak, at det er mangelfull etterlysning av barnet nasjonalt og internasjonalt og at det er manglende rutiner for når barnet kommer til rette.\n\nDette er altså fortsatt realiteten, til tross for at Stortinget slo fast at politiet skal lete etter forsvunne asylbarn på lik linje med andre barn som forsvinner allerede i 2015. \n\nFNs menneskerettighetskommisær kritiserte Norge senest i fjor for å ikke lete etter barna som forsvinner, og å ikke undersøke årsakene til forsvinningene godt nok. \n\nNorges offisielle svar til FN er at politiet ikke leter etter asylbarna fordi de antar at de forsvinner frivillig. Slike antakelser er svært farlig for disse sårbare barna. Utlendingsdirektoratet og politiet har selv uttalt ved andre anledninger at disse barna er spesielt utsatt for menneskehandel og annen kriminalitet. \n\nFørsteamanuensis ved politihøgskolen, Egil Hove Olsvik, har gjennomført et forskningsprosjekt for å se hva som faktisk blir gjort når asylbarna forsvinner. Olsvik kaller det et “rettsikkerhetssvik”.\n\n«Når et norsk barn forsvinner, settes himmel og jord i bevegelse, politiet går ut i sosiale medier, og mediene skriver om saken. Når et asylbarn forsvinner er holdningen en annen», som norsk institutt for menneskerettigheter sa til NRK om saken. Alle barn er tydeligvis ikke like viktige.\n\nDet jeg lurer på nå er om Emilie Enger Mehl nå mener at det er på tide å iverksette en granskning. 1000 barn har forsvunnet fra norske mottak siden 2001. Det er nå flere på flukt i verden enn noensinne. Vi kan forvente oss at vi også får flere enslige barn som søker asyl i årene som kommer. Bør vi ikke da finne ut av hvor systemet vårt svikter og hvorfor?\n\nVi i MDG har fått med oss SV, Rødt, Venstre og Krf på et forslag i Stortinget om at regjeringen må gjennomføre en granskning. Forslaget behandles i Stortinget i slutten av mai. Da håper jeg regjeringen snur og innser at en granskning er nødvendig. Både politiet og resten av asylsystemet bør undersøkes. Når ingenting ser ut til å ha skjedd selv etter at Stortinget tydelig ba om en endring i 2015, må vi forstå hvorfor. Noe må endres.\n\nJeg er skuffet over at justisministeren til nå har avvist dette behovet, men jeg håper at hun snur nå etter politidirektoratets innrømmelser. Vi kan ikke godta en situasjon der barn staten Norge har ansvar for kan forsvinne uten at noen leter etter dem.