Det er interessant å lese historien om hvordan skattesystemet for oljenæringen i Norge er blitt utformet. \n\nDet er nemlig ikke gitt at vi skulle ende opp med et system der fellesskapet fikk en stor del av verdiskapningen. Det var heller ingen selvfølge at systemet skulle gi selskapene risikoavlastning som bidro til så høy aktivitet. \n\nDette er ikke et innlegg om hvordan det hadde gått om ulike partier hadde fått viljen sin. Det er heller ikke et innlegg om dagens diskusjon om lakseskatt - selv om det definitivt er noe å lære av historien. \n\nPå 60-tallet var det viktig å ha et skattesystem som stimulerte til aktivitet. Vi måtte være konkurransedyktige mot andre land. \n\nSå fant vi drivverdige oljefelt og interessen for norsk sokkel steg. Senere økte oljeprisen og norske byråkrater og politikere ville at fellesskapet skulle få mer av verdiskapingen. Derfor ble skattleggingen skjerpet og det avgjørende året var 1975. \n\nProtestene var heftige. Det ble truet med og gjennomført investeringsstopp. Det ble fremsatt beskyldninger om at forslaget hadde «tilbakevirkende kraft» og truet med rettssaker. Til tross for sterke politiske reaksjoner på regjeringens forslag - endte det opp med bred politisk støtte. \n\nNæringen aksepterte raskt systemet og både norske og utenlandske selskaper gjorde investeringer i tillit til systemet. \n\nFra da og frem til våre dager er det blitt gjort justeringer basert på endringer i ulike faser på norsk sokkel og i oljemarkedet. \n\nI nyere tid er oljeskattepakken et eksempel på at myndighetene gjorde endringer innenfor systemet som ble lagt i 1975. En annen endring skjedde i fjor da blant annet leterefusjonsordningen ble fjernet og vi gikk over til en kontantstrømskatt for oljenæringen. \n\nDet siste eksemplet over, med kontantstrømskatt, skjedde på Høyres vakt i regjering. Våren 2021 stemte Høyres landsmøte ned et forslag om å «gå gjennom og evaluere skatte – og avgiftssystemet for petroleumsnæringen for å gjøre endringer for å skjerme staten for økt risiko.» Tre måneder senere sendte regjeringen Solberg på høring et forslag om akkurat det. \n\nVi kritiserte - med god grunn - prosessen. Forslaget fikk likevel stort flertall i Stortinget. Vedtaket ble gjort i Stortinget i juni 2022 med virkning for skatteåret 2022(!). Frp mente at endringen ville ramme investeringene på sokkelen. Det er det ingenting som tyder på. \n\nForutsigbare rammebetingelser betyr ikke et nei til endringer. Det betyr at sakene baserer seg på et faglig grunnlag, er tilpasset situasjonen for næringen og tjener næringen og det norske fellesskapets interesser over tid. \n\nSå er det slik at ingen næringer - heller ikke oljenæringen - bestemmer sine egne skatteregler. Det skjer etter politiske prosesser og vedtak. Disse vil på grunn av sensitivitet i aksjemarkedet alltid starte litt brått. Det skjedde i i 1974/1975. Det skjedde i 2021/2022. Den demokratiske påvirkningen skjer gjennom utredningsarbeid og meldinger, gjennom regjeringens høring og gjennom den politiske prosessen på Stortinget. \n\nOg overraskende ofte ender det med brede flertall i Stortinget som tjener både næringen og fellesskapet. Men aldri uten utestemme og harde ord underveis. \n\n(Skjermdumpen er hentet fra en artikkel fra Norsk Oljemuseum)

2023-04-10 09:22:43

Orginalt innlegg på Facebook

Det er interessant å lese historien om hvordan skattesystemet for oljenæringen i Norge er blitt utformet. \n\nDet er nemlig ikke gitt at vi skulle ende opp med et system der fellesskapet fikk en stor del av verdiskapningen. Det var heller ingen selvfølge at systemet skulle gi selskapene risikoavlastning som bidro til så høy aktivitet. \n\nDette er ikke et innlegg om hvordan det hadde gått om ulike partier hadde fått viljen sin. Det er heller ikke et innlegg om dagens diskusjon om lakseskatt - selv om det definitivt er noe å lære av historien. \n\nPå 60-tallet var det viktig å ha et skattesystem som stimulerte til aktivitet. Vi måtte være konkurransedyktige mot andre land. \n\nSå fant vi drivverdige oljefelt og interessen for norsk sokkel steg. Senere økte oljeprisen og norske byråkrater og politikere ville at fellesskapet skulle få mer av verdiskapingen. Derfor ble skattleggingen skjerpet og det avgjørende året var 1975. \n\nProtestene var heftige. Det ble truet med og gjennomført investeringsstopp. Det ble fremsatt beskyldninger om at forslaget hadde «tilbakevirkende kraft» og truet med rettssaker. Til tross for sterke politiske reaksjoner på regjeringens forslag - endte det opp med bred politisk støtte. \n\nNæringen aksepterte raskt systemet og både norske og utenlandske selskaper gjorde investeringer i tillit til systemet. \n\nFra da og frem til våre dager er det blitt gjort justeringer basert på endringer i ulike faser på norsk sokkel og i oljemarkedet. \n\nI nyere tid er oljeskattepakken et eksempel på at myndighetene gjorde endringer innenfor systemet som ble lagt i 1975. En annen endring skjedde i fjor da blant annet leterefusjonsordningen ble fjernet og vi gikk over til en kontantstrømskatt for oljenæringen. \n\nDet siste eksemplet over, med kontantstrømskatt, skjedde på Høyres vakt i regjering. Våren 2021 stemte Høyres landsmøte ned et forslag om å «gå gjennom og evaluere skatte – og avgiftssystemet for petroleumsnæringen for å gjøre endringer for å skjerme staten for økt risiko.» Tre måneder senere sendte regjeringen Solberg på høring et forslag om akkurat det. \n\nVi kritiserte - med god grunn - prosessen. Forslaget fikk likevel stort flertall i Stortinget. Vedtaket ble gjort i Stortinget i juni 2022 med virkning for skatteåret 2022(!). Frp mente at endringen ville ramme investeringene på sokkelen. Det er det ingenting som tyder på. \n\nForutsigbare rammebetingelser betyr ikke et nei til endringer. Det betyr at sakene baserer seg på et faglig grunnlag, er tilpasset situasjonen for næringen og tjener næringen og det norske fellesskapets interesser over tid. \n\nSå er det slik at ingen næringer - heller ikke oljenæringen - bestemmer sine egne skatteregler. Det skjer etter politiske prosesser og vedtak. Disse vil på grunn av sensitivitet i aksjemarkedet alltid starte litt brått. Det skjedde i i 1974/1975. Det skjedde i 2021/2022. Den demokratiske påvirkningen skjer gjennom utredningsarbeid og meldinger, gjennom regjeringens høring og gjennom den politiske prosessen på Stortinget. \n\nOg overraskende ofte ender det med brede flertall i Stortinget som tjener både næringen og fellesskapet. Men aldri uten utestemme og harde ord underveis. \n\n(Skjermdumpen er hentet fra en artikkel fra Norsk Oljemuseum)