Interessant debatt om konkurranse på Dagsnytt Atten hos NRK i kveld 😊\nVisste du at meieriprodukter utgjør ca. 15% av handlekurven din, og at regjeringen nå tar grep som vil øke prisene?\n\nDette var tema for kveldens debatt. Rakk du ikke høre den, eller vil vite mer?\nHer er påskens mest nerdete oppdatering 😄🥛🐄\n\nMeierisektoren er preget av strukturelle ulemper som hemmer de små og uavhengige aktørene i bransjen.\n \nDet norske meierimarkedet har historisk vært preget av monopoler i store produktsegmenter og ingen konkurranse om bondens råvare. Dette henger sammen med at de landbrukspolitiske virkemidlene har vært brukt for å opprettholde monopolene, fremfor å stimulere til verdiskapning i hele verdikjeden. Det gjør at konkurransen i meierisektoren fortsatt er svak, noe som er til ulempe for forbrukerne. Det påpekte også Konkurransetilsynet i kveld. Det støttes av Forbrukerrådet og Landbruksdirektoratet.\n\nFra 1928 til 1996 hadde det vi i dag kjenner som Tine et lovgitt monopol i meierimarkedet. \nDa et samlet Storting i 1996 åpnet for konkurranse ble Tines særposisjon samtidig bevart.\n \nI årene fra 1996-2006 var hele meierisektoren preget av et svært høyt konfliktnivå, søksmål og mistillit mellom aktørene, samtidig som konkurransen forble uønsket svak.\n\nDette resulterte i 2007 i det såkalte Melkeforliket. I Melkeforliket ble aktørene og staten enige om å finne en løsning innenfor den norske landbruksmodellen som skulle gi de uavhengige meieriselskaper, på områder der Tine er dominerende aktør, permanent reduserte avgifter eller høyere tilskudd innenfor prisutjevningsordningen for melk. Dette skulle bidra til konkurranse i markedet basert på norsk melk, og slik både sikre grunnlaget for norsk landbruk, men også sterkere vekting av forbrukerinteressene.\n \nI 2017 ble det gjort noen mindre forbedringer i de konkurransefremmende tiltakene for å stimulere til økt konkurranse som et resultat av at konkurransen i sektoren fortsatt var svak etter 10 år med konkurransefremmende tiltak.\n \nHvert femte år evalueres konkurransen i meierisektoren og hvordan de konkurransefremmende tiltakene (KFT) bidrar til økt konkurranse. Etter valget i 2021 satte regjeringen i gang en evaluering av de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk, men denne gang med et mandat om at KFT skulle avvikles. Dette har nemlig regjeringen nedfelt i plattformen sin.\n \nPå regjeringens initiativ ble det satt ned et utvalg ledet av Landbruksdirektoratet for å evaluere KFT, og deres rapport konkluderte med at en avvikling av de konkurransefremmende tiltakene vil svekke konkurransen i meierisektoren. \n\nLandbruksdirektoratet peker i tillegg på sannsynlighet for økt import, som følge av å svekke konkurransen slik regjeringen foreslår. I tillegg mener direktoratet at kriterier bør forenkles og at forutsigbarheten bør forbedres med lengre evalueringsintervaller. Konkurransetilsynet går altså vesentlig lenger i sin kritikk av konkurransen i meierimarkedet, og anbefaler styrking av de konkurransefremmende tiltakene. Det er det sjelden KT gjør, siden de som oftest vil blande seg minst mulig i markedet.\n \nDen erfaring vi nå har samlet gjennom de siste 25 år, viser at dagens virkemiddelbruk ikke har klart å etablere en sunn og virksom konkurranse i meierisektoren. Det bør tilrettelegges for økt forutsigbarhet knyttet til rammevilkårene, slik at uavhengige aktører kan investere med normal bedriftsøkonomisk risiko, samt nyetablering kan skje i sektoren.\n \nDet er derfor behov for å legge til rette for langsiktige rammevilkår som kan styrke konkurransesituasjonen i meierisektoren utover det vi ser i dag. Både for å sikre innovasjon og et bredere utvalg slik at forbrukerne i større grad kan velge norske produkter, men også for å sikre konkurranse som igjen kan bidra til å holde prisene nede. Det har Høyre tatt initiativ til.\n \nVi foreslår at det bør gjennomføres en helhetlig evaluering av prisutjevningsordningen for melk, som så danner grunnlaget for en Stortingsmelding om nivået man ønsker for konkurranse og hvordan konkurransen i meierisektoren kan forbedres til det beste for både den norske bonden og forbruker. 👍🏽

2023-04-03 21:18:46

Orginalt innlegg på Facebook

Interessant debatt om konkurranse på Dagsnytt Atten hos NRK i kveld 😊\nVisste du at meieriprodukter utgjør ca. 15% av handlekurven din, og at regjeringen nå tar grep som vil øke prisene?\n\nDette var tema for kveldens debatt. Rakk du ikke høre den, eller vil vite mer?\nHer er påskens mest nerdete oppdatering 😄🥛🐄\n\nMeierisektoren er preget av strukturelle ulemper som hemmer de små og uavhengige aktørene i bransjen.\n \nDet norske meierimarkedet har historisk vært preget av monopoler i store produktsegmenter og ingen konkurranse om bondens råvare. Dette henger sammen med at de landbrukspolitiske virkemidlene har vært brukt for å opprettholde monopolene, fremfor å stimulere til verdiskapning i hele verdikjeden. Det gjør at konkurransen i meierisektoren fortsatt er svak, noe som er til ulempe for forbrukerne. Det påpekte også Konkurransetilsynet i kveld. Det støttes av Forbrukerrådet og Landbruksdirektoratet.\n\nFra 1928 til 1996 hadde det vi i dag kjenner som Tine et lovgitt monopol i meierimarkedet. \nDa et samlet Storting i 1996 åpnet for konkurranse ble Tines særposisjon samtidig bevart.\n \nI årene fra 1996-2006 var hele meierisektoren preget av et svært høyt konfliktnivå, søksmål og mistillit mellom aktørene, samtidig som konkurransen forble uønsket svak.\n\nDette resulterte i 2007 i det såkalte Melkeforliket. I Melkeforliket ble aktørene og staten enige om å finne en løsning innenfor den norske landbruksmodellen som skulle gi de uavhengige meieriselskaper, på områder der Tine er dominerende aktør, permanent reduserte avgifter eller høyere tilskudd innenfor prisutjevningsordningen for melk. Dette skulle bidra til konkurranse i markedet basert på norsk melk, og slik både sikre grunnlaget for norsk landbruk, men også sterkere vekting av forbrukerinteressene.\n \nI 2017 ble det gjort noen mindre forbedringer i de konkurransefremmende tiltakene for å stimulere til økt konkurranse som et resultat av at konkurransen i sektoren fortsatt var svak etter 10 år med konkurransefremmende tiltak.\n \nHvert femte år evalueres konkurransen i meierisektoren og hvordan de konkurransefremmende tiltakene (KFT) bidrar til økt konkurranse. Etter valget i 2021 satte regjeringen i gang en evaluering av de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk, men denne gang med et mandat om at KFT skulle avvikles. Dette har nemlig regjeringen nedfelt i plattformen sin.\n \nPå regjeringens initiativ ble det satt ned et utvalg ledet av Landbruksdirektoratet for å evaluere KFT, og deres rapport konkluderte med at en avvikling av de konkurransefremmende tiltakene vil svekke konkurransen i meierisektoren. \n\nLandbruksdirektoratet peker i tillegg på sannsynlighet for økt import, som følge av å svekke konkurransen slik regjeringen foreslår. I tillegg mener direktoratet at kriterier bør forenkles og at forutsigbarheten bør forbedres med lengre evalueringsintervaller. Konkurransetilsynet går altså vesentlig lenger i sin kritikk av konkurransen i meierimarkedet, og anbefaler styrking av de konkurransefremmende tiltakene. Det er det sjelden KT gjør, siden de som oftest vil blande seg minst mulig i markedet.\n \nDen erfaring vi nå har samlet gjennom de siste 25 år, viser at dagens virkemiddelbruk ikke har klart å etablere en sunn og virksom konkurranse i meierisektoren. Det bør tilrettelegges for økt forutsigbarhet knyttet til rammevilkårene, slik at uavhengige aktører kan investere med normal bedriftsøkonomisk risiko, samt nyetablering kan skje i sektoren.\n \nDet er derfor behov for å legge til rette for langsiktige rammevilkår som kan styrke konkurransesituasjonen i meierisektoren utover det vi ser i dag. Både for å sikre innovasjon og et bredere utvalg slik at forbrukerne i større grad kan velge norske produkter, men også for å sikre konkurranse som igjen kan bidra til å holde prisene nede. Det har Høyre tatt initiativ til.\n \nVi foreslår at det bør gjennomføres en helhetlig evaluering av prisutjevningsordningen for melk, som så danner grunnlaget for en Stortingsmelding om nivået man ønsker for konkurranse og hvordan konkurransen i meierisektoren kan forbedres til det beste for både den norske bonden og forbruker. 👍🏽