Komitéreise til New Zealand 🇳🇿\n \nUtdannings- og forskningskomiteen har vært på en veldig interessant reise til New Zealand. Hvorfor reise helt til den andre siden av jorda tenker du kanskje? Det er gode grunner til det, det skal jeg forklare om litt. \n\nNår vi skal utvikle ny politikk for utdanningssektoren gjør vi det basert på forskning og erfaring. Vi ser gjerne hen til land som lykkes bedre enn oss selv, som for eksempel Finland og Canada, Danmark og Tyskland. Så er det ikke slik at det finnes et land som har løst alt på beste måte, derfor må vi plukke ideer og løsninger fra forskjellige land. New Zealand har mye bra i sitt skolesystem, men de har også noe å lære av oss.\n \nNew Zealand har de siste årene gjort en stor jobb med å endre sine læreplaner og hele sitt tankesett for å inkludere og revitalisere minoritetsspråkene. Som så mange andre land har de en mørk historie når det gjelder behandling av urbefolkningen. Her har vi noe viktig å lære av New Zealand, og derfor reiste vi til den andre siden av jorda. Selv om det ikke er direkte overførbart, og selv om vår historie er annerledes, kan vi med fordel la oss inspirere av New Zealand når det gjelder samisk språk og kultur!\n \nMaoriene er den polynesiske urbefolkningen på New Zealand. Ordet maori betyr «vanlig», «innfødt person». Maori refererer også til språket som tilhører den austronesiske språkfamilien. Aotearoa er maorienes navn på New Zealand, og betyr «landet med den lange hvite sky». Maorienes moderne historie preges av europeernes kolonialisering av New Zealand, og en følgende periode med svært utfordrende levekår på grunn av dette. Siden slutten av 1900-tallet har det vært en kulturell og sosial fornyelse, og i dag er maoriene i prinsippet likestilte deltagere i samfunnet. Likevel opplever de som mange andre minoriteter at det fortsatt gjenstår mye jobb. Som ungdommene selv sa det; «lærerne har lavere forventninger til oss fordi vi er maori».\n \nMaoriene utgjør i dag i overkant av 15 % av New Zealands befolkning og har egne valgkretser og egne seter i parlamentet. De deltar også i nasjonalforsamlingen som ordinære partirepresentanter og gjennom Maoripartiet. Maoriene har en rik kultur, noe vi fikk oppleve mange ganger på reisen. Det kommer til uttrykk gjennom dans, design, malerkunst, litteratur og sport. Mange av New Zealands sentrale kunstnere og forfattere er maori.\n \nNew Zealand har inkorporert māori i læringsmålene/strategiene sine, og utdanningsloven fra 2020 (Education and Training Act 2020) er tydelig på ansvaret påtalemyndighetene har ovenfor māori med henhold til Waitangi-traktaten signert i 1840. ECE har flere valgmuligheter innenfor barnehage sektoren med henhold til urfolk og språk konservering. Te Kōhanga Reo, direkte oversatt til «språkreir», er et tilbud som har som mål å gi total fordypelse i māori-språket. Totalt så har over 50.000 barn deltatt i denne typen barnehage. I alt så går 4% av barn i New Zealand på en slik barnehage. \n\nTotalt så får 28,9% av elever i New Zealand hele eller deler av undervisningen på māori. Nettsidene til flere av universitetene i New Zealand har også mulighet for informasjon på både engelsk og māori, noe som igjen setter urfolk og språk mere sentralt i dagliglivet. Alle universitetene tilbyr også studier på både bachelor og master nivå, eller emner som omhandler māori kultur, språk og historie, hvor flere av språk-emnene er åpne for søkere uten forkunnskaper.\n \nNew Zealand er i gang med hva de kaller «Education Work Programme» 2021 (EWP 2021), en 3-årig plan fra Ardern-regjeringen som skal utarbeide et utdanningssystem som møter kravene det 21. århundre stiller. Bl.a. skal diverse utdanningsreformer implementeres og det har blitt gjennomført flere evalueringer av utdanningssystemet. Det er også blitt bevilget støtte til andre initiativer fremmet av utdanningsdepartementet. Noen av problemene EWP 2021 tar for seg er til en viss grad lik utfordringene som Stortingsmelding om 5.-10. trinn fokuserer på. En viktig del av EWP 2021 med henhold til stortingsmeldingen er «Attendance and Engagement Strategy», hvor målet er å øke deltakelse og engasjement for utdanning blant elever på 1.-13. trinn. Prosentandelen elever kronisk fraværende fra skolen har økt i New Zealand, og spesielt under COVID-19-pandemien. De har derfor utarbeidet denne strategien for å få bukt med problemet. De betrakter samfunn, familie og miljø som avgjørende faktorer for elevers engasjement, og identifiserer tre hovedkomponenter de gir utslag på; evne, tilgjengelighet, og motivasjon.\n \nVi har mange av de samme utfordringene i Norge og New Zealand, og vi kan lære mye av hverandre. Jeg er takknemlig for den innsikten jeg har fått på reisen, og jeg lot meg både bevege og imponere av maorienes kraftfulle kultur.\n \nDet var også spesielt å få feire kvinnedagen med sterke kvinner i parlamentet. Det er like viktig nå som før at vi står sammen og heier på hverandre. Mange års kamp har gjort at ordføreren i Wellington, hovedstaden i New Zealand, nå er en dyktig, karismatisk og veltalende, stolt maorikvinne. Det har ikke kommet av seg selv. Vi må fortsette kampen for jenter og kvinner over hele verden.💪🏻

2023-03-13 17:37:30

Orginalt innlegg på Facebook

Photos from Stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes's post