Her er jeg på toalettet på slottet. Kjempenervøs før lunsjen, da jeg er blitt bedt om å tale under Hennes Majestet Dronning Sonjas første 8.mars lunsj.\n\nHer fikk jeg møte foregangskvinner fra hele Norge. 50 kvinner med ulike historier. \n\nJeg tror talen min gikk bra, men kanskje dere vil lese talen og si hva dere synes?💁🏽‍♀️\n\n«Deres Majestet. Gode venner.\n\nTil alle som drømmer om å leve frie liv. \n\nDa jeg var 17 år, fant jeg ut at mange norsk-tamilske jenter i miljøet rundt meg hadde gjentatte selvmordsforsøk. Presset om å prestere i begge kulturer ble for vanskelig å leve med. \n\nDa jeg var 18 år, tok nesten alle tamilske venninner avstand fra meg. Foreldrene tålte ikke at kokosnøtten, brun utenpå og hvit inni, prakket norsk kultur på deres døtre.\n\nDa jeg var 19 år ble jeg valgt inn i Oslo bystyre og kunne for første gang snakke om fenomenet negativ sosial kontroll. Jeg fikk et språk, begreper, flere plattformer, til å snakke om og adressere de ulike likestillingsfrustrasjonene jeg hadde vokst opp med. Strukturen av manglende likestilling fantes ikke bare i miljøet jeg var fra, jeg så det også i resten av det norske samfunnet. \n\nNegativ sosial kontroll er vold mot kvinner. Hver eneste dag utsettes kvinner og jenter for vold. Det skjer i krig og konflikt, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i familien og nære relasjoner.\n\nVold mot jenter og kvinner skjer på grunn av et menneskesyn der halvparten av jordens befolkning anses som mindreverdige.\n\nNår jenter og kvinner blir voldtatt av seirende soldater som del av krigsbyttet, eller terroriseres hjemme av voldelige fedre eller ektefeller, blir det ujevne maktforholdet mellom kvinner og menn synliggjort og bekreftet.\n\nDenne volden er et likestillingsproblem. Men det er også fraværet av likestilling som tilrettelegger for volden. For likestilling, kjære venner, handler om tre ting. Sex, makt og penger. \n\nJeg kunne holdt en lang tale om at 1) tilgangen til abort, prevensjon og ha sex uten å bli slutshamet er viktig. At 2) Vi kvinner er halve jorda, men ikke halve makta og dette krever både kultur-og strukturendringer og 3) Viktigheten av at kvinner er i jobb, tjener sine egne penger, og eier sine egne ting og at det ikke bare er å si at partneren min tjener nok - at denne arbeidslinja er en del av den norske samfunnskontrakten. Jeg kunne holdt en politikertale. \n\nMen dere, i dag vil jeg fortelle om mamma. Jeg vil fortelle om hennes reise.\n\nJeg er datter av innvandrerforeldre. Mamma kom til et Norge der Gro Harlem Brundtland var sjef, voksenopplæringa var bare noe “alle” deltok på og langrenn på NRK var favoritthobby. Langrenn på TV er fortsatt mammas favoritthobby. \n\nMin mamma flyktet fra et Sri Lanka i krig, der jenter ble voldtatt på skoleveien, unge kvinner ble rekruttert til å kjempe i krigen og det beste loddet i verden var å finne en mann som kunne få deg til utlandet. \n\nMens mamma ventet på å komme til Norge gjennom familiegjenforening, var hun høygravid med meg. Hver gang flyalarmen gikk, måtte hun søke ly på et offentlig sted, som en kirke, tempel eller skole. Nabobygningene ble ofte rasert av bombene. Ville vi overleve dette? Lurte hun på. Vi kan faktisk dø. \n\nNår jeg i voksen alder har reflektert med mamma og opplevelsen hennes har hun ofte adressert frykten du bærer på som kvinne. Der hvor mennesker har det ille, har kvinner det verst. \n\nDet er de enkle hverdagslige sanitær-behovene og mangle fleksibiliteten fordi du har mensen og ikke har tilgang til bind, eller rett og slett sørge for at klærne dekker deg sømmelig til slik at faren din ikke får høre lite sømmelige rykter, for “hva vil folk si?”\n\nSå har du frykten for seksuell trakassering, voldtekt eller å bli kidnappet og solgt til menneskehandel som er en reell frykt for særlig jenter og kvinner over hele verden, med eller uten krig. \n\nDet er blitt beregnet at over 20 millioner mennesker er offer for seksuell utnyttelse eller tvangsarbeid i verden i dag. På verdensbasis har 1 av 3 jenter og kvinner blitt utsatt for vold. En gravid kvinne dør hvert annet minutt.\n\nÅ komme til Norge er å vinne i lotto, men du forlater aldri den frykten du levde i. Den er i kroppen din resten av livet. Min mor krysset en svær innsjø med meg i den ene armen og lillebroren min i den andre og bak henne gikk onkel og bar på kofferten. En reise som hadde null garanti om overlevelse. Men hun la ut på den reisen, både med selvtillit, men også frykt. I dag kan jeg kun se selvtilliten når denne sterke kvinnen forteller meg sin historie. \n\nMin mamma kjemper ikke for makt, sex og penger. Hun har jobbet i Norge så lenge jeg kan huske og hun stemmer ved alle valg. Hun ønsker trygghet for seg selv og sine barn: “Vi trenger ikke mer”, pleier mamma å si. “Kanum, kanum” pleier mamma å si på tamilsk. Det betyr “Det holder, det er nok”. Varmt, kjærlig og bestemt. \n\nJeg er så hjertens stolt av min mors reise, hvilken styrke hun har vist for å sikre oss trygghet og hun snakker aldri om “mer”, men hun snakker ofte om “nok”. Vi har nok. Kvinner som henne hører man ikke alltid høyt i det norske samfunnet, men de er der, de skaper et større rom hver eneste dag ved å bare være seg selv. Uten forside i VG og uten tik tok-videoer som går viralt. \n\nMen for å snakke høyt, har hun oppdratt meg. Og slik går det en rød tråd fra bombingen og skytingen på Sri Lanka og helt til Norge. \n\nJin, jiyan, azadi. Kvinne, liv, frihet. \n\nDet går en rød tråd fra tapre kvinner i Iran til kvinner over hele verden. Sakene er ikke nødvendigvis det samme, men formålet er det: Samfunnets kontroll av kvinnekroppen. \n\nZan Zendegi Azadi runger over hele verden nettopp fordi vi alle føler med, kjenner på inni hjerterota, at vi som kvinner vil bli møtt med, om ikke allerede blir forskjellsbehandlet, med andre standarder, krav og forventninger. \n\nSmiler for mye, smiler for lite, kler deg for grått, kler deg for lett, kler deg altfor prangende. Mye kløft, ingen kløft, tidlig ekteskap, aldri ekteskap, at du bruker hijab, at du ikke bruker hijab, at du har barn, ingen barn, bitchy leder, eller kanskje pushover. Og det er bare de hverdagslige, kulturkampene. Så kommer pengene, vi ikke har, makten, vi ikke har og sexen vi ihvertfall ikke får ha, uten at 10 andre skal dømme oss for det. \n\nTil alle som drømmer om å leve frie liv.\n\nNorge er ikke som regimet i Iran, med et eget moralpoliti, men når den private sfæren står så hellig at vi ikke kan blande oss inn for å intervenere når noen er utsatt for vold i nære relasjoner, har vi også et strukturelt problem. \n\nI noen land handler det om moralpoliti og negativ sosial kontroll, i andre land handler det om abort- og prevensjonsspørsmål og i mange vestlige land har vi til og med sett etter #MeToo-bevegelsen frammarsj, at det koster å si i fra. Varsleren er den som betaler prisen. På den måten blir kvinnen og kvinnekroppen fortsatt kontrollert. \n\nVi har vunnet i lotto hver eneste en av oss som kan bo og leve vår i liv i Norge. Og aldri skal vi ta det for gitt. Vi står på skuldrene til de millioner som gikk foran oss. Og fordi vi kan stå på skuldrene deres, må vi også huske: Dette forplikter oss. \n\nKjære alle dere som drømmer om å leve frie liv, kampen er ikke over. \n\nGratulerer med dagen.» ✊🏾✊🏽✊🏿✊🏻

2023-03-08 16:09:30

Orginalt innlegg på Facebook

Her er jeg på toalettet på slottet. Kjempenervøs før lunsjen, da jeg er blitt bedt om å tale under Hennes Majestet Dronning Sonjas første 8.mars lunsj.\n\nHer fikk jeg møte foregangskvinner fra hele Norge. 50 kvinner med ulike historier. \n\nJeg tror talen min gikk bra, men kanskje dere vil lese talen og si hva dere synes?💁🏽‍♀️\n\n«Deres Majestet. Gode venner.\n\nTil alle som drømmer om å leve frie liv. \n\nDa jeg var 17 år, fant jeg ut at mange norsk-tamilske jenter i miljøet rundt meg hadde gjentatte selvmordsforsøk. Presset om å prestere i begge kulturer ble for vanskelig å leve med. \n\nDa jeg var 18 år, tok nesten alle tamilske venninner avstand fra meg. Foreldrene tålte ikke at kokosnøtten, brun utenpå og hvit inni, prakket norsk kultur på deres døtre.\n\nDa jeg var 19 år ble jeg valgt inn i Oslo bystyre og kunne for første gang snakke om fenomenet negativ sosial kontroll. Jeg fikk et språk, begreper, flere plattformer, til å snakke om og adressere de ulike likestillingsfrustrasjonene jeg hadde vokst opp med. Strukturen av manglende likestilling fantes ikke bare i miljøet jeg var fra, jeg så det også i resten av det norske samfunnet. \n\nNegativ sosial kontroll er vold mot kvinner. Hver eneste dag utsettes kvinner og jenter for vold. Det skjer i krig og konflikt, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i familien og nære relasjoner.\n\nVold mot jenter og kvinner skjer på grunn av et menneskesyn der halvparten av jordens befolkning anses som mindreverdige.\n\nNår jenter og kvinner blir voldtatt av seirende soldater som del av krigsbyttet, eller terroriseres hjemme av voldelige fedre eller ektefeller, blir det ujevne maktforholdet mellom kvinner og menn synliggjort og bekreftet.\n\nDenne volden er et likestillingsproblem. Men det er også fraværet av likestilling som tilrettelegger for volden. For likestilling, kjære venner, handler om tre ting. Sex, makt og penger. \n\nJeg kunne holdt en lang tale om at 1) tilgangen til abort, prevensjon og ha sex uten å bli slutshamet er viktig. At 2) Vi kvinner er halve jorda, men ikke halve makta og dette krever både kultur-og strukturendringer og 3) Viktigheten av at kvinner er i jobb, tjener sine egne penger, og eier sine egne ting og at det ikke bare er å si at partneren min tjener nok - at denne arbeidslinja er en del av den norske samfunnskontrakten. Jeg kunne holdt en politikertale. \n\nMen dere, i dag vil jeg fortelle om mamma. Jeg vil fortelle om hennes reise.\n\nJeg er datter av innvandrerforeldre. Mamma kom til et Norge der Gro Harlem Brundtland var sjef, voksenopplæringa var bare noe “alle” deltok på og langrenn på NRK var favoritthobby. Langrenn på TV er fortsatt mammas favoritthobby. \n\nMin mamma flyktet fra et Sri Lanka i krig, der jenter ble voldtatt på skoleveien, unge kvinner ble rekruttert til å kjempe i krigen og det beste loddet i verden var å finne en mann som kunne få deg til utlandet. \n\nMens mamma ventet på å komme til Norge gjennom familiegjenforening, var hun høygravid med meg. Hver gang flyalarmen gikk, måtte hun søke ly på et offentlig sted, som en kirke, tempel eller skole. Nabobygningene ble ofte rasert av bombene. Ville vi overleve dette? Lurte hun på. Vi kan faktisk dø. \n\nNår jeg i voksen alder har reflektert med mamma og opplevelsen hennes har hun ofte adressert frykten du bærer på som kvinne. Der hvor mennesker har det ille, har kvinner det verst. \n\nDet er de enkle hverdagslige sanitær-behovene og mangle fleksibiliteten fordi du har mensen og ikke har tilgang til bind, eller rett og slett sørge for at klærne dekker deg sømmelig til slik at faren din ikke får høre lite sømmelige rykter, for “hva vil folk si?”\n\nSå har du frykten for seksuell trakassering, voldtekt eller å bli kidnappet og solgt til menneskehandel som er en reell frykt for særlig jenter og kvinner over hele verden, med eller uten krig. \n\nDet er blitt beregnet at over 20 millioner mennesker er offer for seksuell utnyttelse eller tvangsarbeid i verden i dag. På verdensbasis har 1 av 3 jenter og kvinner blitt utsatt for vold. En gravid kvinne dør hvert annet minutt.\n\nÅ komme til Norge er å vinne i lotto, men du forlater aldri den frykten du levde i. Den er i kroppen din resten av livet. Min mor krysset en svær innsjø med meg i den ene armen og lillebroren min i den andre og bak henne gikk onkel og bar på kofferten. En reise som hadde null garanti om overlevelse. Men hun la ut på den reisen, både med selvtillit, men også frykt. I dag kan jeg kun se selvtilliten når denne sterke kvinnen forteller meg sin historie. \n\nMin mamma kjemper ikke for makt, sex og penger. Hun har jobbet i Norge så lenge jeg kan huske og hun stemmer ved alle valg. Hun ønsker trygghet for seg selv og sine barn: “Vi trenger ikke mer”, pleier mamma å si. “Kanum, kanum” pleier mamma å si på tamilsk. Det betyr “Det holder, det er nok”. Varmt, kjærlig og bestemt. \n\nJeg er så hjertens stolt av min mors reise, hvilken styrke hun har vist for å sikre oss trygghet og hun snakker aldri om “mer”, men hun snakker ofte om “nok”. Vi har nok. Kvinner som henne hører man ikke alltid høyt i det norske samfunnet, men de er der, de skaper et større rom hver eneste dag ved å bare være seg selv. Uten forside i VG og uten tik tok-videoer som går viralt. \n\nMen for å snakke høyt, har hun oppdratt meg. Og slik går det en rød tråd fra bombingen og skytingen på Sri Lanka og helt til Norge. \n\nJin, jiyan, azadi. Kvinne, liv, frihet. \n\nDet går en rød tråd fra tapre kvinner i Iran til kvinner over hele verden. Sakene er ikke nødvendigvis det samme, men formålet er det: Samfunnets kontroll av kvinnekroppen. \n\nZan Zendegi Azadi runger over hele verden nettopp fordi vi alle føler med, kjenner på inni hjerterota, at vi som kvinner vil bli møtt med, om ikke allerede blir forskjellsbehandlet, med andre standarder, krav og forventninger. \n\nSmiler for mye, smiler for lite, kler deg for grått, kler deg for lett, kler deg altfor prangende. Mye kløft, ingen kløft, tidlig ekteskap, aldri ekteskap, at du bruker hijab, at du ikke bruker hijab, at du har barn, ingen barn, bitchy leder, eller kanskje pushover. Og det er bare de hverdagslige, kulturkampene. Så kommer pengene, vi ikke har, makten, vi ikke har og sexen vi ihvertfall ikke får ha, uten at 10 andre skal dømme oss for det. \n\nTil alle som drømmer om å leve frie liv.\n\nNorge er ikke som regimet i Iran, med et eget moralpoliti, men når den private sfæren står så hellig at vi ikke kan blande oss inn for å intervenere når noen er utsatt for vold i nære relasjoner, har vi også et strukturelt problem. \n\nI noen land handler det om moralpoliti og negativ sosial kontroll, i andre land handler det om abort- og prevensjonsspørsmål og i mange vestlige land har vi til og med sett etter #MeToo-bevegelsen frammarsj, at det koster å si i fra. Varsleren er den som betaler prisen. På den måten blir kvinnen og kvinnekroppen fortsatt kontrollert. \n\nVi har vunnet i lotto hver eneste en av oss som kan bo og leve vår i liv i Norge. Og aldri skal vi ta det for gitt. Vi står på skuldrene til de millioner som gikk foran oss. Og fordi vi kan stå på skuldrene deres, må vi også huske: Dette forplikter oss. \n\nKjære alle dere som drømmer om å leve frie liv, kampen er ikke over. \n\nGratulerer med dagen.» ✊🏾✊🏽✊🏿✊🏻