Mange norske sjøfolk mistet livet i første verdenskrig. Takk til Nansen Fredssenter for en verdig og mektig markering for å hedre de mange som mistet livet i krigen som endte for 100 år siden. Dagen idag, som ble avslutter med minnemarkeringen i Lillehammer kirke i kveld, med etterlatte tilstede og Det Norske Sjømannskors vakre, stolte sang, var sterkt å oppleve. Du kan lese min tale her om du vil; «Kjære alle sammen! Handel mellom folk og land er fredens virksomhet. Handel bygger kjennskap og forståelse og fremmer fred heller enn konflikt. Likevel kan det være en farlig aktivitet. Midtveis i hovedtrappen på Stortinget er det en avsats der det alltid står friske hvite blomster. Det er minnestedet for nordmenn som har mistet livet i krig for Norge de siste hundre årene: I to verdenskriger og i væpnede konflikter på flere kontinenter. Det første vi ser når vi kommer til minnestedet er en stor bok av kobber. I den boken finner vi hver og en av dem som omkom på norske handelsskip under første verdenskrig. Det er en bok som på flere måter er tung å bla i. Hvert eneste navn i den boken representerer en tragedie. Hver eneste innførsel rommer redsel, savn, lidelse og sorg. For Norge var en av lærdommene fra første verdenskrig at heller ikke vi går uberørt gjennom en verden i brann. Når de største ulykkene rammer verden vil de også ramme oss. Også vi har en rolle å spille. Nordmenn er et sjøfarende folk. Den norske handelsflåtens innsats var Norges bidrag og den utgjorde nasjonens ære. Den gjorde Norge til et viktig land. For de som eide skipene ble krigen en kilde til stor rikdom, men også økonomisk risiko. De som bar den største risikoen var likevel de tusenvis av sjøfolkene som var om bord på skipene. De tusenvis av sjøfolkene levde i konstant frykt for angrep. Frykten hadde de felles med dem der hjemme. Ektefeller, barn og foreldre som levde i redsel for hva som foregikk på havet. 2000 av de norske sjøfolkene som seilte for den norske handelsflåten under første verdenskrig kom aldri hjem. Det er nesten like mange omkomne som tapene blant krigsseilerne under andre verdenskrig. For mange av dem som faktisk kom hjem ble livet aldri det samme. Det de hadde sett og det de hadde følt på havet under verdenskrigen satt dype spor: Det var spor det kunne være vanskelig å leve med, både for dem det gjaldt og for de som stod rundt. Første verdenskrig har ikke den samme posisjonen i norsk bevissthet og i vår historie som den har i de landene som var direkte involvert i krigføringen og mistet enda flere av sine egne. Det har ført til at minnet om våre falne sjøfolk fra den gangen ikke har vært holdt så levende som de fortjente. Derfor er det fint å få være med på denne minnegudstjenesten og markeringen her i dag. Den er en anerkjennelse av det motet norske sjøfolk viste for 100 år siden, og det offer mange av dem ga. Takk til Nansen Fredssenter for denne markeringen.»

2018-06-20 22:30:21

Orginalt innlegg på Facebook

Bilete frå innlegget til Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen