Takk for innsatsen JJJ. Låner Ola Borten Moe sine ord.

2018-07-01 21:55:07

Orginalt innlegg på Facebook

Ola Borten Moe

I dag fikk vi meldingen om at Johan J. Jakobsen har gått bort. Med han mister Senterpartiet en tidligere partileder og en av de som har betydd svært mye for partiet og Norge i nyere tid. Etter et turbulent tiår for Senterpartiet på 70 tallet ble Jakobsen partileder og sørget for ro. Det banet også veien for Senterpartiets deltakelse i to regjeringer på 80 tallet; Willoch i 83 og Syse i 89. Johan J. Jakobsen har selv omtalt Pinsetalen sin i 83, som banet veien for regjeringsdeltakelse, som ett av sine høydepunkter. Jakobsen var slik jeg kjente han en ekte representant for den situasjonsbestemte pragmatismen som preger Senterpartiet, ikke minst i Trøndelag. Han var derfor også en sentral støtte når Anne Enger tok Senterpartiet ut av Syse-regjeringen i 1990 grunnet uenighet om Norges forhold til EU. Det banet seinere veier for to viktige seire, først valget i 1993 og deretter Nei-flertall ved folkeavstemmingen i 94. Johan J. Jakobsen forble sentral lenge etter at han gikk av som partileder, og var Senterpartiets statsministerkandidat ved valget i 97. Det valget ble både en viktig seier - Senterpartiet fikk etablert den første rene sentrumsregjeringen etter et valg noensinne, og et tap i den forstand at vi gikk mye tilbake og tapte statsministerposten til Kjell Magne Bondevik. En person Johan J. Jakobsen hadde arbeidet tett med i flere tiår på det tidspunktet. Han sluttet på Stortinget i 2001 etter nesten 30 års virke. Reell makt som virkemiddel for å påvirke samfunnsutviklingen sto sentralt, det var viktig å være tilstede der beslutningene ble tatt. Men også en evne til å tenke strategisk og langsiktig slik både 94 og 97 er viktige eksempler på. En dyp forståelse for at påvirkning og politikk også er gode relasjoner både i partiet og mellom partier ga konkrete resultater gjennom tiår. Et sterkt engasjement for likeverdige muligheter i by og bygd, økonomisk og sosial utjamning var bærende. Det har blitt meg fortalt at Johan J. Jakobsen aldri glemte navn, en evne han delte med Per Borten. Og noe enhver kan misunne. Jeg hadde selv gleden av å være med å gi Johan J. Jakobsen Såmannsstatuetten, Senterpartiets høyeste utmerkelse, på vårt landsmøte i Trondheim i fjor. Også fremover er det mye å lære av hans politiske virke. I dag lyser vi fred over hans minne.