Mindre fremragende, mindre miljøvennlig og mer introvert – det er oppsummeringen av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning som ble vedtatt denne uka.\n\nLangtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et viktig verktøy for å lykkes med håndteringen av de store samfunnsutfordringene vi står overfor og behovet for langsiktighet og forutsigbarhet.\n\nGjennom to langtidsplaner la Solberg-regjeringen grunnlaget for sterk satsing på norsk forskning og høyere utdanning og opprettholdt 1 prosent av BNP-målet. I 2019 utrykte Ap, Sp og SV i merknads form ønske om en mer tydelig og forpliktende plan, basert på det de mente var en tverrpolitisk enighet om å se innsatsen for forskning og utdanning i et langsiktig perspektiv. Det synes nå som om partiene har forlatt den enigheten.\n\nHøyre har høye ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning. Vi ønsker at våre fremste fagmiljø skal fortsette å styrke sine posisjoner internasjonalt og bidra til å utvikle enda sterkere fagmiljøer her hjemme.\n\n💙 Vi ønsker å se andelen Norge henter hjem i de europeiske forskningsprogrammene øke ytterligere fra fantastiske 3,26%, som jo langt overstiger forventningene.\n💙 Vi ønsker at flere sentre for fremragende forskning, innovasjon eller utdanning løfter kunnskapen på sentrale områder til nye nivåer.\n💙 Vi ønsker at institusjonene utvikler fagmiljøer og studiesteder av høy kvalitet som samarbeider tett med næringsliv og samfunnsliv.\n\nVi vet at skal vi oppnå det, må satsningen på fremragende miljø videreføres og styrkes, ikke svekkes. Dessverre er denne planen et steg i feil retning.\n\nDet er bra at målet om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne er videreført fra Solberg-regjeringens planer. Satsing på kunnskap og forskning er grunnlaget for å skape framtidas nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser og en mer effektiv offentlig sektor. Høy kvalitet i utdanning og forskning er en forutsetning for et velfungerende arbeids- og næringsliv, og for en fortsatt stabil utvikling av det norske velferdssamfunnet. Det tar tid å utvikle kunnskap, derfor er det avgjørende å ha et langsiktig perspektiv - og vilje til å investere i forskning.\n\nOmråder der vi som nasjon har naturlige fortrinn må prioriteres slik at vi kan bidra til å løse morgendagens store utfordringer samtidig som vi skaper arbeidsplasser som bidrar til skatteinntekter over hele landet. Det handler om politisk vilje og evne.\n\nVi må i langt større grad enn regjeringen legger opp til, ta innover oss at vi er et lite land i en stor verden. Det internasjonale samarbeidet må styrkes, ikke svekkes. Bare slik kan vi fortsatt hevde oss på sentrale områder for framtida. Vi kan ikke risikere at fagmiljøene våre forvitrer og ender opp i fragmenterte satsninger som distriktspolitiske virkemidler.\n\nGod kunnskapspolitikk er god distriktspolitikk, men distriktspolitikk er ikke nødvendigvis god kunnskapspolitikk. Tilgjengeliggjøring av kunnskap og kompetanse for miljøer er viktig. Det samme er å sikre at utdanning av høy kvalitet er tilgjengelig for alle uavhengig av alder, livssituasjon og bosted. Bare slik kan vi sikre bedriftene tilstrekkelig og tilpasset arbeidskraft.\n\nVi oppnår mindre av dette dersom Langtidsplanen svekkes som styringsverktøy. Det gjør den dersom det ikke finnes en tydelig plan og forpliktelse om finansiering og dersom sektordepartementene kutter i sine forskningsbevilgninger og overlater ansvaret til Kunnskapsdepartementet.\n\nLangtidsplanen kan, på sitt beste, vise retning for Norges forskningsinnsats og ambisjoner, men det må være en rød tråd til både tildelingsbrev, oppdrag og finansiering. Den må være en del av en helhetlig satsning på forskning og høyere utdanning.\n\nRegjeringens prioriteringer setter sektoren i en posisjon med stor politisk usikkerhet og risiko, og mangel på insentiv for utvikling i årene som kommer.\n\nHøyre mener fortsatt det vi mente i regjering, nemlig at Langtidsplanen skal være et av de viktigste verktøyene for koordinering av politikken for forskning og høyere utdanning. De overordnede målene og langsiktige prioriteringene i langtidsplanen bør samsvare godt med prioriteringene i det europeiske forskningssamarbeidet, våre forslag ville bidratt til det, men fikk dessverre ikke flertall.\n\n \nDet er bra at regjeringen har fulgt opp intensjonen om å opprette målrettede samfunnsoppdrag. Langtidsplanen burde på flere områder lagt sterkere vekt på grønn omstilling, og vi ønsker derfor å utvide samfunnsoppdraget slik at det omfatter sterke drivere for omstilling og grønn vekst, noe som er helt nødvendig for å løse utfordringene vi som samfunn står overfor.\n \n♻️ Høyre foreslo sammen med Frp, Rødt og Venstre å utvide regjeringens foreslåtte samfunnsoppdrag fra kun å gjelde bærekraftig fôr, til å bli et målrettet samfunnsoppdrag for "‘Grønn omstilling og vekst".\n \nBærekraftig fôr er et nødvendig og spennende oppdrag som vi viderefører og videreutvikler, som en del av et større oppdrag. Et samfunnsoppdrag for ‘Grønn omstilling og vekst’ må etter vår mening, i tillegg til bærekraftig dyrefôr til blå og grønn sektor, inkludere fornybar energi og digitalisering. Ved å samle målrettede satsinger innen digitalisering, fornybar energi og bærekraftig fôr vil samfunnsoppdraget ta opp i seg flere av Norges største utfordringer, og som i regjeringens forslag til langtidsplan ikke er godt nok ivaretatt. Noe flere høringsuttalelser tydelig påpeker.\n \nDet oppleves som regjeringen ikke ser at digitalisering er et verktøy for nå disse målene. Den doble omstillingen er ikke ivaretatt i forslaget. Mer fornybar energi, og digitalisering er helt nødvendig for å nå målet om grønn vekst og omstilling. Dette vil også aktivere en større bredde av forskningsmiljøer enn det bærekraftig fôr vil. Derfor mener vi at dette hører naturlig hjemme i et slikt oppdrag.\n \nEtablering av store samfunnsoppdrag på nasjonalt nivå vil kreve økt risikovillighet og tverrpolitisk samarbeidsvilje. Ved å utvide samfunnsoppdraget utfordrer vi i større grad sektorprinsippet, og sørger for at flere departement forpliktes til å se etter samarbeid og nye synergier mellom friske investeringer, eksisterende midler og virkemiddelapparatet. Nettopp det å utfordre sektorprinsippet er nødvendig for å få til omstillingen av Norge i det tempoet som er ønskelig. Innretningen på samfunnsoppdrag må legge til rette for å bruke hele kunnskaps- og forskningssystemet på alle nivåer, både i privat sektor, offentlig forvaltning, forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler.\n \n✅ Energi-, klima- og naturkrisene kun kan løses om man har en samlet tilnærming. Vårt forslag til samfunnsoppdrag er et kinderegg – det krever økt forskning på klima og miljø, det må igangsettes tiltak og utlysninger som styrker kunnskapsutviklingen innen digitalisering, - og det vil utløse store muligheter for bioøkonomi og agritechnæringen. Stort bedre kunne det vel ikke bli, det er nettopp det vi trenger. Dessverre fikk heller ikke det forslaget flertall, men vi jobber videre med et klart mål for øyet: høye ambisjoner og forutsigbare rammevilkår for norsk forskning og høyere utdanning!

2023-02-17 11:38:19

Orginalt innlegg på Facebook

Mindre fremragende, mindre miljøvennlig og mer introvert – det er oppsummeringen av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning som ble vedtatt denne uka.\n\nLangtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et viktig verktøy for å lykkes med håndteringen av de store samfunnsutfordringene vi står overfor og behovet for langsiktighet og forutsigbarhet.\n\nGjennom to langtidsplaner la Solberg-regjeringen grunnlaget for sterk satsing på norsk forskning og høyere utdanning og opprettholdt 1 prosent av BNP-målet. I 2019 utrykte Ap, Sp og SV i merknads form ønske om en mer tydelig og forpliktende plan, basert på det de mente var en tverrpolitisk enighet om å se innsatsen for forskning og utdanning i et langsiktig perspektiv. Det synes nå som om partiene har forlatt den enigheten.\n\nHøyre har høye ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning. Vi ønsker at våre fremste fagmiljø skal fortsette å styrke sine posisjoner internasjonalt og bidra til å utvikle enda sterkere fagmiljøer her hjemme.\n\n💙 Vi ønsker å se andelen Norge henter hjem i de europeiske forskningsprogrammene øke ytterligere fra fantastiske 3,26%, som jo langt overstiger forventningene.\n💙 Vi ønsker at flere sentre for fremragende forskning, innovasjon eller utdanning løfter kunnskapen på sentrale områder til nye nivåer.\n💙 Vi ønsker at institusjonene utvikler fagmiljøer og studiesteder av høy kvalitet som samarbeider tett med næringsliv og samfunnsliv.\n\nVi vet at skal vi oppnå det, må satsningen på fremragende miljø videreføres og styrkes, ikke svekkes. Dessverre er denne planen et steg i feil retning.\n\nDet er bra at målet om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne er videreført fra Solberg-regjeringens planer. Satsing på kunnskap og forskning er grunnlaget for å skape framtidas nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser og en mer effektiv offentlig sektor. Høy kvalitet i utdanning og forskning er en forutsetning for et velfungerende arbeids- og næringsliv, og for en fortsatt stabil utvikling av det norske velferdssamfunnet. Det tar tid å utvikle kunnskap, derfor er det avgjørende å ha et langsiktig perspektiv - og vilje til å investere i forskning.\n\nOmråder der vi som nasjon har naturlige fortrinn må prioriteres slik at vi kan bidra til å løse morgendagens store utfordringer samtidig som vi skaper arbeidsplasser som bidrar til skatteinntekter over hele landet. Det handler om politisk vilje og evne.\n\nVi må i langt større grad enn regjeringen legger opp til, ta innover oss at vi er et lite land i en stor verden. Det internasjonale samarbeidet må styrkes, ikke svekkes. Bare slik kan vi fortsatt hevde oss på sentrale områder for framtida. Vi kan ikke risikere at fagmiljøene våre forvitrer og ender opp i fragmenterte satsninger som distriktspolitiske virkemidler.\n\nGod kunnskapspolitikk er god distriktspolitikk, men distriktspolitikk er ikke nødvendigvis god kunnskapspolitikk. Tilgjengeliggjøring av kunnskap og kompetanse for miljøer er viktig. Det samme er å sikre at utdanning av høy kvalitet er tilgjengelig for alle uavhengig av alder, livssituasjon og bosted. Bare slik kan vi sikre bedriftene tilstrekkelig og tilpasset arbeidskraft.\n\nVi oppnår mindre av dette dersom Langtidsplanen svekkes som styringsverktøy. Det gjør den dersom det ikke finnes en tydelig plan og forpliktelse om finansiering og dersom sektordepartementene kutter i sine forskningsbevilgninger og overlater ansvaret til Kunnskapsdepartementet.\n\nLangtidsplanen kan, på sitt beste, vise retning for Norges forskningsinnsats og ambisjoner, men det må være en rød tråd til både tildelingsbrev, oppdrag og finansiering. Den må være en del av en helhetlig satsning på forskning og høyere utdanning.\n\nRegjeringens prioriteringer setter sektoren i en posisjon med stor politisk usikkerhet og risiko, og mangel på insentiv for utvikling i årene som kommer.\n\nHøyre mener fortsatt det vi mente i regjering, nemlig at Langtidsplanen skal være et av de viktigste verktøyene for koordinering av politikken for forskning og høyere utdanning. De overordnede målene og langsiktige prioriteringene i langtidsplanen bør samsvare godt med prioriteringene i det europeiske forskningssamarbeidet, våre forslag ville bidratt til det, men fikk dessverre ikke flertall.\n\n \nDet er bra at regjeringen har fulgt opp intensjonen om å opprette målrettede samfunnsoppdrag. Langtidsplanen burde på flere områder lagt sterkere vekt på grønn omstilling, og vi ønsker derfor å utvide samfunnsoppdraget slik at det omfatter sterke drivere for omstilling og grønn vekst, noe som er helt nødvendig for å løse utfordringene vi som samfunn står overfor.\n \n♻️ Høyre foreslo sammen med Frp, Rødt og Venstre å utvide regjeringens foreslåtte samfunnsoppdrag fra kun å gjelde bærekraftig fôr, til å bli et målrettet samfunnsoppdrag for "‘Grønn omstilling og vekst".\n \nBærekraftig fôr er et nødvendig og spennende oppdrag som vi viderefører og videreutvikler, som en del av et større oppdrag. Et samfunnsoppdrag for ‘Grønn omstilling og vekst’ må etter vår mening, i tillegg til bærekraftig dyrefôr til blå og grønn sektor, inkludere fornybar energi og digitalisering. Ved å samle målrettede satsinger innen digitalisering, fornybar energi og bærekraftig fôr vil samfunnsoppdraget ta opp i seg flere av Norges største utfordringer, og som i regjeringens forslag til langtidsplan ikke er godt nok ivaretatt. Noe flere høringsuttalelser tydelig påpeker.\n \nDet oppleves som regjeringen ikke ser at digitalisering er et verktøy for nå disse målene. Den doble omstillingen er ikke ivaretatt i forslaget. Mer fornybar energi, og digitalisering er helt nødvendig for å nå målet om grønn vekst og omstilling. Dette vil også aktivere en større bredde av forskningsmiljøer enn det bærekraftig fôr vil. Derfor mener vi at dette hører naturlig hjemme i et slikt oppdrag.\n \nEtablering av store samfunnsoppdrag på nasjonalt nivå vil kreve økt risikovillighet og tverrpolitisk samarbeidsvilje. Ved å utvide samfunnsoppdraget utfordrer vi i større grad sektorprinsippet, og sørger for at flere departement forpliktes til å se etter samarbeid og nye synergier mellom friske investeringer, eksisterende midler og virkemiddelapparatet. Nettopp det å utfordre sektorprinsippet er nødvendig for å få til omstillingen av Norge i det tempoet som er ønskelig. Innretningen på samfunnsoppdrag må legge til rette for å bruke hele kunnskaps- og forskningssystemet på alle nivåer, både i privat sektor, offentlig forvaltning, forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler.\n \n✅ Energi-, klima- og naturkrisene kun kan løses om man har en samlet tilnærming. Vårt forslag til samfunnsoppdrag er et kinderegg – det krever økt forskning på klima og miljø, det må igangsettes tiltak og utlysninger som styrker kunnskapsutviklingen innen digitalisering, - og det vil utløse store muligheter for bioøkonomi og agritechnæringen. Stort bedre kunne det vel ikke bli, det er nettopp det vi trenger. Dessverre fikk heller ikke det forslaget flertall, men vi jobber videre med et klart mål for øyet: høye ambisjoner og forutsigbare rammevilkår for norsk forskning og høyere utdanning!