I norsk politikk er vi enig om mye. Takknemlig skal vi være for det! \n\nMen det er et grunnleggende uenighet mellom høyre- og venstresiden som jeg aldri helt kommer til å forstå: Venstresidens motstand mot å ha åpenhet om resultater og brukerundersøkelser i offentlig sektor, enten det er i skolen, i eldreomsorgen, i helsetjenesten, eller i barnehagen.\n\nBare ta eldreomsorgen i Oslo de siste årene. Færre publikumsundersøkelse og færre bruker- og pårørendeundersøkelser er gjennomført. Skal du få innsyn, må du søke om det. \n\nNår det først er noen, som Lasse Qvigstad, som tør å stå frem med sin opplevelse på Ullern helsehus, så faller korthuset sammen. Det viser seg at dette ikke er en «enkelthendelse,» som Arbeiderpartiet ville ha det til. En ny undersøkelse viser nemlig at omtrent halvparten av pårørende ikke er spesielt fornøyd med det de har opplevd på Ullern helsehus. \n\n«For meg er det overraskende at så mange var så negative,» sier direktør av sykehjemsetaten i Oslo om undersøkelsen. \n\nDet er ganske sjokkerende. Dersom kommunen har rutiner og systemer for å føre tilsyn og involvere pårørende og pasienter, så burde ikke dette komme som en overraskelse. Men de systemene er åpenbart ikke på plass. \n\nDet virker ofte som venstresiden har en manglende forståelse for at det er enkeltmennesket som ofte står svakt i møte med systemet. Det er ikke det offentlig systemet, eller lederne, som skal skjermes fra ubehagelig kritikk eller tilbakemelding og innsyn. \n\nDersom for eksempel en skole har svake resultater år etter år (for eksempel på nasjonale prøver), så er det skoleeiers ansvar å følge opp med tiltak, støtte og ressurser. Det er selvsagt ikke alltid morsomt for skolen eller kommunen at det er åpenhet om svake skoleresultater. Men skolen er en av samfunnets viktigste samfunnsinstitusjoner, og norske elever har rett på likeverdig og god opplæring. Da er det avgjørende at skolepolitikk er gjenstand for offentlig debatt lokalt og nasjonalt, og at politikerne ansvarliggjøres. Det handler også om å lære av de skolene som har klart å løfte mange elever og utjevne sosiale forskjeller. Kunnskap om skolen er nødvendig for kunnskap i skolen.\n\nAlternativet er at mange elever og foreldre føler seg maktesløse i møte med skolesystemet, og blir ikke hørt eller sett. Og at kommunen ikke klarer å fange opp situasjonen eller forebygge før det virkelig brenner. \n\nArbeiderpartiet snakker ofte om å gjennomføre en «tillitsreform» i offentlig sektor. Foreløpig er det mye luft. De gangene de har forsøkt å konkrerisere hva det betyr, så bunner det alltid ut i det samme: Fjerne kartlegginger i skolen og fjerne åpenhet om resultater. \n\nLa det være ingen tvil: Dersom politikere fjerner åpenhet og innsyn om hvordan tjenestene utvikler seg, så er det ikke tillit. Det er ansvarsfraskrivelse. \n\nI årene fremover vil det bli vanskelig å løse alle utfordringene i offentlig sektor ved å 1) bevilge mer penger, eller 2) ansette flere folk. Det blir enda viktigere med god ledelse, god organisering, brukermedvirkning, og kvalitetsutvikling. \n\nDa må man bli mer, ikke mindre, nysgjerrig på hvordan brukerne, pasientene, elevene, foreldrene, ansatte og pårørende har det, og man må etterspørre resultater. \n\nKommuner må ha rutiner og systemer på plass for å sikre kvalitet i tjenestene. \n\nMan kan ikke bli overrasket dersom halvparten av brukerne er misfornøyde.

2023-02-08 07:38:21

Orginalt innlegg på Facebook