Som nestleder i - og stortingsrepresentant for - Oslo Arbeiderparti - er det med et stort og varmt engasjement jeg avlutter denne helgen. \n\nDenne helgen har vi hatt program-og nominasjonsmøte i forbindelse med det kommende lokalvalget. Vi har valgt en bystyreliste med mange dyktige mennesker og vi har vedtatt et ambisiøst og viktig valgprogram. \n\nAlt dette kan dere lese om senere, men i dag vil jeg fortelle om at jeg gråt. Jeg bokstavelig talt gråt da Raymond Johansen holdt sin avslutningsappell.\n\nOg det er jo litt kleint å innrømme, jeg har sett den mannen holde appeller og engasjerende taler i nesten 15 år, men dette var annerledes. Kanskje det er mye mer som står på spill, eller er vi blitt så synkroniserte på kampsakene - jeg vet ikke. \n\nRaymond Johansen innledet hele sin appell med å snakke om mangfold og trakk særlig fram en historie om en gutt han hadde møtt og hans møte med politiet foran sjefen sin. Raymond dro oss gjennom følelsene, ydmykelsen, mistilliten. Gikk videre på kvitteringsordningen som han har vært med på å løfte fram med politiet i Oslo. \n\nMangfold. Angrepet 25.juni, angrepet 10.august, angrepet 22.juli, den røde tråden: kampen for mangfoldet. Vi skal alltid se på det som en styrke at vi er så mange forskjellige mennesker i samfunnet vårt. Vi må bygge samfunnet på en måte der tilliten mellom oss styrkes, ikke svekkes. Da er nøkkelordene “like muligheter”. \n\nUngdommen. Som holder på å miste håpet, om de ikke allerede har gjort det. De neste fire årene må vi ha tidenes satsning på ungdom. Vi må satse på skolen, yrkesfag, psykisk helse, jobbtilbud, klima og mye, mye mer. Ungdommen må få håpet igjen. \n\nEldreomsorgen. Her er det Raymond sa om eldreomsorgen:\n\n“Vi lever lenger, det er bra,\nI dag er det over én million alderspensjonister i Norge. Det er bra. Dette er et fantastisk resultat av det norske velferdssamfunnet. \nNår vi snakker om eldre, snaker vi alt for ofte om eldre og pleietrengende. Men de aller fleste eldre er friske lenger og er en helt vesentlig ressurs for Norge, Oslo, sine nærmiljøer, og ikke minst for Oslo Arbeiderparti.\nUten dere ville frivilligheten ha stoppet opp. Mitt spørsmål er. Klarer vi å utnytte deg godt nok, er det noen som har mer å gi, men som ikke får brukt alt de har å gi? \nVi kommer til å bli flere eldre med pleiebehov, og færre som jobber med det fremover. Dette er en utfordring, men likevel en kjerneoppgave for en kommune, for Oslo kommune. Uansett så må vi løse det.\nVi er i gang. Siden 2015 har vi styrket hjemmetjenestene med 500 årsverk, sørget for bedre ernæring på sykehjemmene, og sørget for 140 ekstra årsverk på de kommunale sykehjemmene. Og vi har gjort mye mer, men det er ikke nok.\nEiendomsskatten ga oss mulighet til å styrke eldreomsorgen. \nMen, det å høre og se 90 år gamle Lilly, på Brennpunkt. Lytte til hennes hjelpeløshet og manglende pleie, gjør dypt inntrykk. Selv om vi har 10 900 ansatte i pleie og omsorgstjenesten i Oslo. Så er i ikke det nok. Samtidig vet vi hvilke enorme utfordringer det er med å rekruttere til disse tjenestene.\nLøsningen kan i alle fall ikke være å bruke mindre penger på eldreomsorg som Høyre foreslår. Å tro at det er markedet og egenbetaling som fikser dette. \nSelv om vi har god sykehjemsdekningen sammenlignet med resten av landet, vil vi også bygge flere sykehjemsplasser fremover.\nDet må utdannes og rekrutteres flinke fagfolk. Og vi må sørge for at vi beholder de som jobber hos oss. Det er en selvfølge at de som jobber med våre eldre må ha skikkelige lønns-, arbeids-, og pensjonsvilkår. \nMen akkurat som vi gjør med rosa busser, hvor bussjåfører plutselig får en sentral rolle i eldreomsorgen, så må kanskje også flere yrkesgrupper inn i eldreomsorgen for å avlaste helsepersonellet. \nMer bruk av Omsorgsteknologien vil være et nødvendig bidrag i eldreomsorgen. Den skaper trygghet og lar våre ansatte få bruke mer tid med våre eldre. \nVi må se og lytte til de pårørende. De settes i krevende situasjoner som mennesker, familiemedlemmer, men også som deltakere i arbeidslivet. Vi har som samfunn ikke råd til at flere barn, ektefeller og samboere må inn i deltidsjobber fordi de må følge opp sine kjære. Pårørende må være trygge på at felleskapet stiller opp for dem. \n\nVåre eldre er ulike mennesker, med ulike behov, med ulik livserfaring. Vår politikk skal sikre gode liv for alle, så lenge som mulig.”\n\nFolk i Oslo synes byen går i riktig retning. Men det skjer ikke av seg sjøl. Oslo trenger et byråd som jobber for hele byen, som vil løfte alle. Som kan styre og prioritere i urolige, krevende tider, der vi må ta vanskelige valg, og der hva vi velger betyr noe.\n\nDet betyr noe hvem som styrer, i en by med over 700.000 innbyggere. Med over 50.000 ansatte. Med et budsjett på over 90 milliarder. \n\nTre ting er aller viktigst: Ungdom, eldre og mangfold. \n\nDisse avgjørende sakene kommer til å gjennomsyre alt vi gjør og alt vi jobber for, de neste månedene og de neste fire åra.

2023-01-22 11:49:40

Orginalt innlegg på Facebook

Som nestleder i - og stortingsrepresentant for - Oslo Arbeiderparti - er det med et stort og varmt engasjement jeg avlutter denne helgen. \n\nDenne helgen har vi hatt program-og nominasjonsmøte i forbindelse med det kommende lokalvalget. Vi har valgt en bystyreliste med mange dyktige mennesker og vi har vedtatt et ambisiøst og viktig valgprogram. \n\nAlt dette kan dere lese om senere, men i dag vil jeg fortelle om at jeg gråt. Jeg bokstavelig talt gråt da Raymond Johansen holdt sin avslutningsappell.\n\nOg det er jo litt kleint å innrømme, jeg har sett den mannen holde appeller og engasjerende taler i nesten 15 år, men dette var annerledes. Kanskje det er mye mer som står på spill, eller er vi blitt så synkroniserte på kampsakene - jeg vet ikke. \n\nRaymond Johansen innledet hele sin appell med å snakke om mangfold og trakk særlig fram en historie om en gutt han hadde møtt og hans møte med politiet foran sjefen sin. Raymond dro oss gjennom følelsene, ydmykelsen, mistilliten. Gikk videre på kvitteringsordningen som han har vært med på å løfte fram med politiet i Oslo. \n\nMangfold. Angrepet 25.juni, angrepet 10.august, angrepet 22.juli, den røde tråden: kampen for mangfoldet. Vi skal alltid se på det som en styrke at vi er så mange forskjellige mennesker i samfunnet vårt. Vi må bygge samfunnet på en måte der tilliten mellom oss styrkes, ikke svekkes. Da er nøkkelordene “like muligheter”. \n\nUngdommen. Som holder på å miste håpet, om de ikke allerede har gjort det. De neste fire årene må vi ha tidenes satsning på ungdom. Vi må satse på skolen, yrkesfag, psykisk helse, jobbtilbud, klima og mye, mye mer. Ungdommen må få håpet igjen. \n\nEldreomsorgen. Her er det Raymond sa om eldreomsorgen:\n\n“Vi lever lenger, det er bra,\nI dag er det over én million alderspensjonister i Norge. Det er bra. Dette er et fantastisk resultat av det norske velferdssamfunnet. \nNår vi snakker om eldre, snaker vi alt for ofte om eldre og pleietrengende. Men de aller fleste eldre er friske lenger og er en helt vesentlig ressurs for Norge, Oslo, sine nærmiljøer, og ikke minst for Oslo Arbeiderparti.\nUten dere ville frivilligheten ha stoppet opp. Mitt spørsmål er. Klarer vi å utnytte deg godt nok, er det noen som har mer å gi, men som ikke får brukt alt de har å gi? \nVi kommer til å bli flere eldre med pleiebehov, og færre som jobber med det fremover. Dette er en utfordring, men likevel en kjerneoppgave for en kommune, for Oslo kommune. Uansett så må vi løse det.\nVi er i gang. Siden 2015 har vi styrket hjemmetjenestene med 500 årsverk, sørget for bedre ernæring på sykehjemmene, og sørget for 140 ekstra årsverk på de kommunale sykehjemmene. Og vi har gjort mye mer, men det er ikke nok.\nEiendomsskatten ga oss mulighet til å styrke eldreomsorgen. \nMen, det å høre og se 90 år gamle Lilly, på Brennpunkt. Lytte til hennes hjelpeløshet og manglende pleie, gjør dypt inntrykk. Selv om vi har 10 900 ansatte i pleie og omsorgstjenesten i Oslo. Så er i ikke det nok. Samtidig vet vi hvilke enorme utfordringer det er med å rekruttere til disse tjenestene.\nLøsningen kan i alle fall ikke være å bruke mindre penger på eldreomsorg som Høyre foreslår. Å tro at det er markedet og egenbetaling som fikser dette. \nSelv om vi har god sykehjemsdekningen sammenlignet med resten av landet, vil vi også bygge flere sykehjemsplasser fremover.\nDet må utdannes og rekrutteres flinke fagfolk. Og vi må sørge for at vi beholder de som jobber hos oss. Det er en selvfølge at de som jobber med våre eldre må ha skikkelige lønns-, arbeids-, og pensjonsvilkår. \nMen akkurat som vi gjør med rosa busser, hvor bussjåfører plutselig får en sentral rolle i eldreomsorgen, så må kanskje også flere yrkesgrupper inn i eldreomsorgen for å avlaste helsepersonellet. \nMer bruk av Omsorgsteknologien vil være et nødvendig bidrag i eldreomsorgen. Den skaper trygghet og lar våre ansatte få bruke mer tid med våre eldre. \nVi må se og lytte til de pårørende. De settes i krevende situasjoner som mennesker, familiemedlemmer, men også som deltakere i arbeidslivet. Vi har som samfunn ikke råd til at flere barn, ektefeller og samboere må inn i deltidsjobber fordi de må følge opp sine kjære. Pårørende må være trygge på at felleskapet stiller opp for dem. \n\nVåre eldre er ulike mennesker, med ulike behov, med ulik livserfaring. Vår politikk skal sikre gode liv for alle, så lenge som mulig.”\n\nFolk i Oslo synes byen går i riktig retning. Men det skjer ikke av seg sjøl. Oslo trenger et byråd som jobber for hele byen, som vil løfte alle. Som kan styre og prioritere i urolige, krevende tider, der vi må ta vanskelige valg, og der hva vi velger betyr noe.\n\nDet betyr noe hvem som styrer, i en by med over 700.000 innbyggere. Med over 50.000 ansatte. Med et budsjett på over 90 milliarder. \n\nTre ting er aller viktigst: Ungdom, eldre og mangfold. \n\nDisse avgjørende sakene kommer til å gjennomsyre alt vi gjør og alt vi jobber for, de neste månedene og de neste fire åra.