Kulturskolene våre fortjener mer oppmerksomhet, de er viktige samfunnsaktører‼️\n\n😍 Jeg elsker kulturskolen fordi de gjør en fantastisk innsats for barn og unge, som arena for inkludering og mestring. \n \nStortinget har vedtatt en ambisiøs visjon om kulturskolen, og selv om antallet elever øker, også etter pandemien, er det fortsatt for få elever som tar del i kulturskolens aktiviteter. Skal vi lykkes med å rekruttere flere barn og unge til kulturskolen, er samarbeid med andre samfunnsaktører viktig.\n \nSamtidig som ønskene og forventningene til kulturskolens aktiviteter både øker og endrer seg, er det viktig å ha respekt for faglighet og profesjonalitet. Kulturskolen har svært kompetente ansatte som er opptatte av sine tradisjonelle fag.\n \nLikevel mener jeg det er viktig at vi ser kulturskolen i sammenheng med andre samfunnsaktører for å utnytte det potensialet som ligger i å gi flere barn og unge tilgang til kulturskolens aktiviteter. For meg representerer kulturskolen noen av de fineste verdiene vi har i vårt samfunn, og ved å utnytte potensialet i kulturskolen kan vi skape et bedre samfunn for flere gjennom hele livet.\n \nDet finnes mange gode eksempler. I Kongsberg er kommunens musikkterapeuter ansatt i kulturskolen, det har gjort det lettere å rekruttere gode fagpersoner. Det gjør at barn og unge får muligheten til å bli elever ved kulturskolen framfor å bli pasienter i helsevesenet. Gjennom musikk får de tilhørighet og trygghet. Psykisk uhelse er en utfordring i vårt samfunn, at kulturskolen kan bidra til bedre folkehelse gjennom musikk er bra for den enkelte og veldig bra for samfunnet.\n \nMolde har mottatt fylkeskommunale folkehelsemidler for å utvikle folkehelseprosjektet Mosaikk, der grunnskole og kulturskole er likeverdige eiere. Der skal barn og unge gjennom kunst- og kulturuttrykk få oppleve mestring og trivsel, og det skal være med på å styrke barn og unges psykiske helse.\n \nI Brønnøy har de et pionerprosjekt for elever og lærere på helse- og oppvekstfag på videregående skole. Det handler om at musikk, sang og bevegelse skal være en naturlig del av opplæringen for alle som skal jobbe innen helse og oppvekst. Musikk åpner dører inn til det innerste i oss mennesker, her bidrar kulturskolen til å gi elever i videregående skole det verktøyet de trenger før de kommer ut i arbeidslivet. Det er jo fantastisk!\n \nFolkehelse er viktig, men det er også kulturarv og mangfold. Røros kulturskole har et tilbud som heter Duediete, som er samisk kunsthåndtverk. De har rekruttert like mange etnisk samiske og norske elever, og flertallet er gutter. Det er et godt eksempel på inkludering, mangfold og å spre og ivareta viktig kunnskap om vår samiske kulturarv.\n \nKulturskolen er relevant også for næringslivet. De bør i større grad se hvilken ressurs kulturskolen er. Et godt eksempel er Nærøysund. Der startet de med Matkunst for elever på ungdomsskolen, det ble så populært at de startet Bakekunst for elever på barneskolen. Det er noe å tenke på for oss som er opptatt av å rekruttere elever til restaurant- og matfag på videregående skole. Kompetanse som næringslivet skriker etter.\n \nDet er vanskelig å spå om framtida, men det vi vet er at kreativitet og innovasjon, kommunikasjon og samarbeid, kulturell bevissthet og kompetanse og personlig og sosialt ansvar, er 4 av 10 helt sentrale kompetanser for det 21. århundre. Det framgår av NOU 2014:7 - Elevenes læring i fremtidens skole. Dette er kompetanser som kulturskolen dekker med sin aktivitet, i tillegg til mye annet.\n \n💙 Vår mulighet ligger i, å i langt større grad, se kulturskolen som et lokalt ressurssenter og som en aktiv samskapingsaktør i et folkehelse- og livsløpsperspektiv. Vi har store muligheter, det handler om å gripe dem og å bidra til økt fokus på, og større kunnskap om – kulturskolen.\n\nNorsk kulturskoleråd

2023-01-18 11:37:22

Orginalt innlegg på Facebook

Kulturskolene våre fortjener mer oppmerksomhet, de er viktige samfunnsaktører‼️\n\n😍 Jeg elsker kulturskolen fordi de gjør en fantastisk innsats for barn og unge, som arena for inkludering og mestring. \n \nStortinget har vedtatt en ambisiøs visjon om kulturskolen, og selv om antallet elever øker, også etter pandemien, er det fortsatt for få elever som tar del i kulturskolens aktiviteter. Skal vi lykkes med å rekruttere flere barn og unge til kulturskolen, er samarbeid med andre samfunnsaktører viktig.\n \nSamtidig som ønskene og forventningene til kulturskolens aktiviteter både øker og endrer seg, er det viktig å ha respekt for faglighet og profesjonalitet. Kulturskolen har svært kompetente ansatte som er opptatte av sine tradisjonelle fag.\n \nLikevel mener jeg det er viktig at vi ser kulturskolen i sammenheng med andre samfunnsaktører for å utnytte det potensialet som ligger i å gi flere barn og unge tilgang til kulturskolens aktiviteter. For meg representerer kulturskolen noen av de fineste verdiene vi har i vårt samfunn, og ved å utnytte potensialet i kulturskolen kan vi skape et bedre samfunn for flere gjennom hele livet.\n \nDet finnes mange gode eksempler. I Kongsberg er kommunens musikkterapeuter ansatt i kulturskolen, det har gjort det lettere å rekruttere gode fagpersoner. Det gjør at barn og unge får muligheten til å bli elever ved kulturskolen framfor å bli pasienter i helsevesenet. Gjennom musikk får de tilhørighet og trygghet. Psykisk uhelse er en utfordring i vårt samfunn, at kulturskolen kan bidra til bedre folkehelse gjennom musikk er bra for den enkelte og veldig bra for samfunnet.\n \nMolde har mottatt fylkeskommunale folkehelsemidler for å utvikle folkehelseprosjektet Mosaikk, der grunnskole og kulturskole er likeverdige eiere. Der skal barn og unge gjennom kunst- og kulturuttrykk få oppleve mestring og trivsel, og det skal være med på å styrke barn og unges psykiske helse.\n \nI Brønnøy har de et pionerprosjekt for elever og lærere på helse- og oppvekstfag på videregående skole. Det handler om at musikk, sang og bevegelse skal være en naturlig del av opplæringen for alle som skal jobbe innen helse og oppvekst. Musikk åpner dører inn til det innerste i oss mennesker, her bidrar kulturskolen til å gi elever i videregående skole det verktøyet de trenger før de kommer ut i arbeidslivet. Det er jo fantastisk!\n \nFolkehelse er viktig, men det er også kulturarv og mangfold. Røros kulturskole har et tilbud som heter Duediete, som er samisk kunsthåndtverk. De har rekruttert like mange etnisk samiske og norske elever, og flertallet er gutter. Det er et godt eksempel på inkludering, mangfold og å spre og ivareta viktig kunnskap om vår samiske kulturarv.\n \nKulturskolen er relevant også for næringslivet. De bør i større grad se hvilken ressurs kulturskolen er. Et godt eksempel er Nærøysund. Der startet de med Matkunst for elever på ungdomsskolen, det ble så populært at de startet Bakekunst for elever på barneskolen. Det er noe å tenke på for oss som er opptatt av å rekruttere elever til restaurant- og matfag på videregående skole. Kompetanse som næringslivet skriker etter.\n \nDet er vanskelig å spå om framtida, men det vi vet er at kreativitet og innovasjon, kommunikasjon og samarbeid, kulturell bevissthet og kompetanse og personlig og sosialt ansvar, er 4 av 10 helt sentrale kompetanser for det 21. århundre. Det framgår av NOU 2014:7 - Elevenes læring i fremtidens skole. Dette er kompetanser som kulturskolen dekker med sin aktivitet, i tillegg til mye annet.\n \n💙 Vår mulighet ligger i, å i langt større grad, se kulturskolen som et lokalt ressurssenter og som en aktiv samskapingsaktør i et folkehelse- og livsløpsperspektiv. Vi har store muligheter, det handler om å gripe dem og å bidra til økt fokus på, og større kunnskap om – kulturskolen.\n\nNorsk kulturskoleråd