Regjeringen presenterte den 28. september en ny skattepakke med formål om å fordele overskuddene fra naturressursene bedre. Et element i skattepakken var forslag om en ordning med trekk i rammetilskudd for kommuner og fylkeskommuner med konsesjonskraft i høyprisområder, Østlandet (NO1), Sørlandet (NO2) og Vestlandet NO5). \n\nMottakelsen i kommune-Norge var avdempet siden det på denne pressekonferansen var sagt at dette ville medføre trekk i rammetilskudd tilsvarende «anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023». Det samlede trekket på 3 mrd. kroner var beregnet ut fra en forventet spotmarkedspris på 200 øre/KWh. \n\nRegjeringen gav kommunene under pressekonferansen 28. september disse opplysninger om grunnlaget for den foreslåtte ordningen: \n\n«Regjeringen legger opp til at deler av de ekstraordinære inntektene kommunene nå har fra konsesjonskraft deles med fellesskapet» \n\n«Regjeringens forslag om å trekke 3 mrd. Kroner tilsvarer anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023.» \n\nFrP stemte for et slikt trekk under behandlingen av statsbudsjettet, men da under forutsetning at dette var den modellen som kommunene selv aksepterte.\n\nRegjeringen har nå endret forutsetningene på avgjørende punkter, men fastholder det vedtatte trekk i rammetilskudd på 3 mrd fra kommunesektoren. \n\nI brev 22.desember 2022 til berørte kommuner og fylkeskommuner orienterte kommunalministeren om hvilke trekk i rammetilskuddene de enkelte kommuner ville få. Det nærmere grunnlaget for de enkelte trekk ble offentliggjort i tabell 10. januar. De vedtatte trekk i rammetilskuddene viser seg å være langt høyere i prosent enn det kommunene ble forespeilet, og det som lå til grunn for Frps tilslutning i Stortinget. Det har medført stort engasjement fra de berørte kommunene, som opplever at tilliten mellom stat og kommune igjen er satt i spill. \n\nDet er på det rene at regjeringens trekk i rammetilskuddene bygger på helt andre forutsetninger enn det kommunene ble forespeilet. Mens det ble varslet et trekk i rammetilskuddene begrenset til en andel av forventede ekstraordinære inntekter og tilsvarende «anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023», tilsvarer det faktiske trekket 60 prosent av bruttoverdien av konsesjonskraften.\n\nForslagstillerne finner det kritikkverdig at regjeringen uten forvarsel og uten nærmere begrunnelse endrer spillereglene under «spillets gang» med store negative virkninger for kommunesektoren. Forslagsstillerne finner det også kritikkverdig at regjeringen i ettertid har endret de spillereglene Stortinget ble invitert til å gi sin tilslutning til. Regjeringen har satt flere kommuner i en vrien situasjon med å endre spillereglene underveis, og flere kommuner har vedtatt budsjetter som på grunn av de høyere trekkene i rammetilskuddene ikke lenger er i balanse. Regjeringen har slik forslagsstillerne ser det vist en respektløs atferd overfor de berørte kommuner.\n\nStortinget bør derfor klargjøre prinsippene for dette trekket i tråd med det grunnlag og de forutsetninger regjeringen presenterte 28.september og i statsbudsjettet 6. oktober. \n\nRegjeringens prisanslag for 2023 på 200 øre / KWh har allerede vist seg å være for høyt. Kommuner som selger konsesjonskraften i spotmarkedet i 2023 vil da oppnå lavere fortjeneste enn det trekket bygger på. Med en slik måte å legge opp trekket veltes hele risikoen for spotmarkedsprisens utvikling over på kraftkommuner i de tre prisområdene. \n \nDerfor foreslår FrP dette i stortinget for å rette opp situasjonen for kraftkommunene: \n\nStortinget ber regjeringen sikre at trekket i rammetilskuddet ved høye konsesjonskraftsinntekter blir i tråd med de forutsetninger som regjeringen presenterte 28. september og som stortinget ga sin tilslutning til i statsbudsjettet. Trekket skal tilsvare under en tredjedel av den anslåtte verdien over 70 øre av konsesjonskraften i 2023.

2023-01-18 12:32:25

Orginalt innlegg på Facebook

Regjeringen presenterte den 28. september en ny skattepakke med formål om å fordele overskuddene fra naturressursene bedre. Et element i skattepakken var forslag om en ordning med trekk i rammetilskudd for kommuner og fylkeskommuner med konsesjonskraft i høyprisområder, Østlandet (NO1), Sørlandet (NO2) og Vestlandet NO5). \n\nMottakelsen i kommune-Norge var avdempet siden det på denne pressekonferansen var sagt at dette ville medføre trekk i rammetilskudd tilsvarende «anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023». Det samlede trekket på 3 mrd. kroner var beregnet ut fra en forventet spotmarkedspris på 200 øre/KWh. \n\nRegjeringen gav kommunene under pressekonferansen 28. september disse opplysninger om grunnlaget for den foreslåtte ordningen: \n\n«Regjeringen legger opp til at deler av de ekstraordinære inntektene kommunene nå har fra konsesjonskraft deles med fellesskapet» \n\n«Regjeringens forslag om å trekke 3 mrd. Kroner tilsvarer anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023.» \n\nFrP stemte for et slikt trekk under behandlingen av statsbudsjettet, men da under forutsetning at dette var den modellen som kommunene selv aksepterte.\n\nRegjeringen har nå endret forutsetningene på avgjørende punkter, men fastholder det vedtatte trekk i rammetilskudd på 3 mrd fra kommunesektoren. \n\nI brev 22.desember 2022 til berørte kommuner og fylkeskommuner orienterte kommunalministeren om hvilke trekk i rammetilskuddene de enkelte kommuner ville få. Det nærmere grunnlaget for de enkelte trekk ble offentliggjort i tabell 10. januar. De vedtatte trekk i rammetilskuddene viser seg å være langt høyere i prosent enn det kommunene ble forespeilet, og det som lå til grunn for Frps tilslutning i Stortinget. Det har medført stort engasjement fra de berørte kommunene, som opplever at tilliten mellom stat og kommune igjen er satt i spill. \n\nDet er på det rene at regjeringens trekk i rammetilskuddene bygger på helt andre forutsetninger enn det kommunene ble forespeilet. Mens det ble varslet et trekk i rammetilskuddene begrenset til en andel av forventede ekstraordinære inntekter og tilsvarende «anslagsvis under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften bare i 2023», tilsvarer det faktiske trekket 60 prosent av bruttoverdien av konsesjonskraften.\n\nForslagstillerne finner det kritikkverdig at regjeringen uten forvarsel og uten nærmere begrunnelse endrer spillereglene under «spillets gang» med store negative virkninger for kommunesektoren. Forslagsstillerne finner det også kritikkverdig at regjeringen i ettertid har endret de spillereglene Stortinget ble invitert til å gi sin tilslutning til. Regjeringen har satt flere kommuner i en vrien situasjon med å endre spillereglene underveis, og flere kommuner har vedtatt budsjetter som på grunn av de høyere trekkene i rammetilskuddene ikke lenger er i balanse. Regjeringen har slik forslagsstillerne ser det vist en respektløs atferd overfor de berørte kommuner.\n\nStortinget bør derfor klargjøre prinsippene for dette trekket i tråd med det grunnlag og de forutsetninger regjeringen presenterte 28.september og i statsbudsjettet 6. oktober. \n\nRegjeringens prisanslag for 2023 på 200 øre / KWh har allerede vist seg å være for høyt. Kommuner som selger konsesjonskraften i spotmarkedet i 2023 vil da oppnå lavere fortjeneste enn det trekket bygger på. Med en slik måte å legge opp trekket veltes hele risikoen for spotmarkedsprisens utvikling over på kraftkommuner i de tre prisområdene. \n \nDerfor foreslår FrP dette i stortinget for å rette opp situasjonen for kraftkommunene: \n\nStortinget ber regjeringen sikre at trekket i rammetilskuddet ved høye konsesjonskraftsinntekter blir i tråd med de forutsetninger som regjeringen presenterte 28. september og som stortinget ga sin tilslutning til i statsbudsjettet. Trekket skal tilsvare under en tredjedel av den anslåtte verdien over 70 øre av konsesjonskraften i 2023.