"Det nytter ikke."\n\nI dag har Stortinget behandla forslag til endringer i Grunnloven, blant annet et av mine egne forslag om å utvide folkestyret og gjøre det mer deltakende. For å møte den økende avmakten mange opplever i møte med et politisk system som virker vanskelig å påvirke.\n\nNemlig å la folk kunne reise saker til Stortinget eller til folkeavstemninger selv, gjennom en rett til å fremme folkeforslag eller foreslå folkeavstemninger. Saker som med nok støtte enten går rett til behandling på Stortinget, eller som først (med enda større støtte bak seg) går til folkeavstemning, før Stortinget behandler saken.\n\nHvis du vil lese en litt lengre tekst om det, så har du hele innlegget mitt om saken her:\n\nPresident,\n\nDet er setning som har fulgt meg fra jeg var ungdomsaktivist som slåss for bedre busstilbud i Sarpsborg, til nå. Og det er setningen: «det nytter ikke». \n\nMange som driver med politikk og samfunnsengasjement har nok hørt det før, når de har prøvd å få med seg folk på å forandre noe. Og mange som har opplevd skuffelse med politikken som vanlige innbyggere vil sikkert skrive under på det også.\n\nPresident, det representative demokratiet står forholdsvis sterkt i Norge i dag. Likevel har valgdeltakelsen i stortingsvalg gått noenlunde jevnt nedover i mange tiår.\nOg samtidig har andelen av befolkninga som er medlemmer og aktive medlemmer i politiske partier gått ned de siste 20 årene. Tilsvarende trender finnes i en rekke vestlige demokratier. Den tradisjonelle deltakelsen i demokratiet går ned, både her og i land vi kan sammenligne oss med.\n\nSamtidig er likevel trenden når det gjelder oppslutningen om demokratiske idealer motsatt: Oppslutningen styrkes. I de store, globale holdningsundersøkelsene så svarer flere og flere at de støtter demokratiske verdier som frie og hemmelige valg, for eksempel. Og selv om den tradisjonelle deltakelsen i valg, partier og de store interesseorganisasjonene har gått ned, så har deltakelsen i nye mer adhoc former for påvirkning økt.\n\nDette tyder på at ikke er folks engasjement eller interesse som er problemet, slik noen ofte hevder. Nei, det viser det finnes et demokratisk underskudd. Mellom folks stadig økende forventning til demokratisk styre på den ene siden, og systemets evne til å levere innflytelse for vanlige folk på den andre.\nDet er ikke at folk må bli bedre demokratiske borgere. Det er at systemet må bli mer demokratisk.\n\nOg det akkurat det jeg tror ligger i setningen: «det nytter ikke». \n\nFor når man opplever å ikke bli lytta på, når lokaldemokratiet blir overkjørt, når veien til å ta opp en sak i politikken virker lengre og lengre, når sjansene for å bli hørt, for å påvirke, blir borte, så faller folk fra. Det skaper avmakt.\n\nDet all grunn til å ta det på alvor. For det er en rekke utfordringer mot folkestyret, som gjør at den demokratiske innflytelsen over samfunnsutviklinga blir vanskeligere.\nEnten det er sentralisering av beslutninger stadig lengre vekk fra de som beslutningene gjelder. At makt flyttes fra denne sal til direktorater, helseforetak eller Brussel. At mer og mer rikdom blir samla på stadig færre hender som også gir makt til noen få. \n\nDet gir avmakt for de mange.\n\nOg da må jo det viktigste svaret være å gå folk mer makt. Mer innflytelse over politikken. Avstanden til beslutningene må kortes ned ved å lage direkte veier til innflytelse for alle. Et demokrati som flere kan delta i selv. \n\nDet så da som jeg ungdomsaktivist fikk svaret: "Det nytter ikke, politikerne hører ikke på oss uansett". For da kunne jeg selv si at, "Jo, dersom du skriver under her, så må politikerne høre på oss. For da blir det et innbyggerinitiativ til kommunen." Da nyttet det.\n\nDet er målet med SVs grunnlovsforslag, president. Å bidra til tenkningen rundt dette, og vise noen konkrete helt praktisk gjennomførbare måter vi kan gjøre demokratiet vårt sterkere og mer deltakende.\n\nVi foreslår å utvide grunnlovens såkalte folkestyreparagraf, 49. Den slår nå fast det representative demokratiet, og det kommunale selvstyret. I tillegg bør den slå fast den folkelige deltakelsen i offentlige saker.\n\nOgså foreslår vi to konkrete nye veier for slik deltakelse. \n\nDen første er folkeforslag til Stortinget. Velkjent i kommuner og fylker som innbyggerinitativ, og vanlig i mange andre land også på nasjonalt nivå. Muligheten til å samle støtte til en sak og reise den som forslag til behandling på Stortinget.\n\nDet andre er rådgivende folkeavstemninger utløst av folk selv, direkte initiativrett til folkeavstemninger. Altså muligheten til å samle støtte til en sak, som så vil gå til folkeavstemning, hvor Stortinget må behandle resultatet. En slik ordning finnes for eksempel i New Zealand, og har blitt prøvd ut en rekke ganger der. \nAt vi ikke bare skal spørre folket til råds når Stortinget selv vil ha folkavstemninger, men at også folket kan gi sitt råd selv, på eget initiativ.\n\nDet som er til felles for disse forslaga er at alle får en rett til å gjennom nok folkelig støtte sette saker på dagsorden i det politiske systemet.\nEn ny vei for å uttrykke flertallets syn, som kan være nyttig for eksempel når det dukker opp store saker underveis i en Stortingsperiode som ikke var oppe i valgkampen. En ny vei for folkelig deltakelse. En måte å utjevne makt, også til de som ikke frekventerer disse gangene her på huset.\n\nOgså er det så klart president en rekke både prinsipielle og praktiske spørsmål som melder seg når vi skal utvide folkestyret på denne måten.\n\nVi har gått grundig og detaljert til verks på mange av de spørsmålene i selve forslaget. Men det er ett spørsmål jeg vil nevne også nå, og det er mindretallsvern og avgrensninger for et mer deltakende demokrati. Fordi det er viktig å ta vare på mindretallets grunnleggende rettigheter, når demokratiet utvides. Og det er fult mulig. I vårt forslag så legger vi opp et en til en forhold mellom hva Stortinget nå kan ta av beslutninger, og hva det kan reises folkeforslag og folkeavstemninger om. Altså, det kan ikke reises folkeavstemninger som er i strid med grunnloven eller våre internasjonale forpliktelser, som den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Fordi heller ikke Stortinget kan gå på akkord med de reglene. Det innebærer et like sterkt mindretallsvern ved et deltakerdemokrati, som det vi har i dag. \n\nMed andre ord, det er fult mulig å utvide demokratiet vårt og gjøre det mer deltakende. Å gi innbyggerne mer innflytelse over politikk og samfunn, i tillegg til det representative demokratiet.\n\nFordi folkestyre handler om mye mer enn å gå til valgurnene annethvert år. \n\n...\n\nDessverre fikk vi ikke flertall for forslaget vårt. For meg vitner det om en slags selvtilfredshet ved hvordan systemet funker i dag hos særlig Arbeiderpartiet og Høyre. Men vi gir oss ikke.\n\n...\n\nFoto: Stortinget

2023-01-12 20:00:03

Orginalt innlegg på Facebook

"Det nytter ikke."\n\nI dag har Stortinget behandla forslag til endringer i Grunnloven, blant annet et av mine egne forslag om å utvide folkestyret og gjøre det mer deltakende. For å møte den økende avmakten mange opplever i møte med et politisk system som virker vanskelig å påvirke.\n\nNemlig å la folk kunne reise saker til Stortinget eller til folkeavstemninger selv, gjennom en rett til å fremme folkeforslag eller foreslå folkeavstemninger. Saker som med nok støtte enten går rett til behandling på Stortinget, eller som først (med enda større støtte bak seg) går til folkeavstemning, før Stortinget behandler saken.\n\nHvis du vil lese en litt lengre tekst om det, så har du hele innlegget mitt om saken her:\n\nPresident,\n\nDet er setning som har fulgt meg fra jeg var ungdomsaktivist som slåss for bedre busstilbud i Sarpsborg, til nå. Og det er setningen: «det nytter ikke». \n\nMange som driver med politikk og samfunnsengasjement har nok hørt det før, når de har prøvd å få med seg folk på å forandre noe. Og mange som har opplevd skuffelse med politikken som vanlige innbyggere vil sikkert skrive under på det også.\n\nPresident, det representative demokratiet står forholdsvis sterkt i Norge i dag. Likevel har valgdeltakelsen i stortingsvalg gått noenlunde jevnt nedover i mange tiår.\nOg samtidig har andelen av befolkninga som er medlemmer og aktive medlemmer i politiske partier gått ned de siste 20 årene. Tilsvarende trender finnes i en rekke vestlige demokratier. Den tradisjonelle deltakelsen i demokratiet går ned, både her og i land vi kan sammenligne oss med.\n\nSamtidig er likevel trenden når det gjelder oppslutningen om demokratiske idealer motsatt: Oppslutningen styrkes. I de store, globale holdningsundersøkelsene så svarer flere og flere at de støtter demokratiske verdier som frie og hemmelige valg, for eksempel. Og selv om den tradisjonelle deltakelsen i valg, partier og de store interesseorganisasjonene har gått ned, så har deltakelsen i nye mer adhoc former for påvirkning økt.\n\nDette tyder på at ikke er folks engasjement eller interesse som er problemet, slik noen ofte hevder. Nei, det viser det finnes et demokratisk underskudd. Mellom folks stadig økende forventning til demokratisk styre på den ene siden, og systemets evne til å levere innflytelse for vanlige folk på den andre.\nDet er ikke at folk må bli bedre demokratiske borgere. Det er at systemet må bli mer demokratisk.\n\nOg det akkurat det jeg tror ligger i setningen: «det nytter ikke». \n\nFor når man opplever å ikke bli lytta på, når lokaldemokratiet blir overkjørt, når veien til å ta opp en sak i politikken virker lengre og lengre, når sjansene for å bli hørt, for å påvirke, blir borte, så faller folk fra. Det skaper avmakt.\n\nDet all grunn til å ta det på alvor. For det er en rekke utfordringer mot folkestyret, som gjør at den demokratiske innflytelsen over samfunnsutviklinga blir vanskeligere.\nEnten det er sentralisering av beslutninger stadig lengre vekk fra de som beslutningene gjelder. At makt flyttes fra denne sal til direktorater, helseforetak eller Brussel. At mer og mer rikdom blir samla på stadig færre hender som også gir makt til noen få. \n\nDet gir avmakt for de mange.\n\nOg da må jo det viktigste svaret være å gå folk mer makt. Mer innflytelse over politikken. Avstanden til beslutningene må kortes ned ved å lage direkte veier til innflytelse for alle. Et demokrati som flere kan delta i selv. \n\nDet så da som jeg ungdomsaktivist fikk svaret: "Det nytter ikke, politikerne hører ikke på oss uansett". For da kunne jeg selv si at, "Jo, dersom du skriver under her, så må politikerne høre på oss. For da blir det et innbyggerinitiativ til kommunen." Da nyttet det.\n\nDet er målet med SVs grunnlovsforslag, president. Å bidra til tenkningen rundt dette, og vise noen konkrete helt praktisk gjennomførbare måter vi kan gjøre demokratiet vårt sterkere og mer deltakende.\n\nVi foreslår å utvide grunnlovens såkalte folkestyreparagraf, 49. Den slår nå fast det representative demokratiet, og det kommunale selvstyret. I tillegg bør den slå fast den folkelige deltakelsen i offentlige saker.\n\nOgså foreslår vi to konkrete nye veier for slik deltakelse. \n\nDen første er folkeforslag til Stortinget. Velkjent i kommuner og fylker som innbyggerinitativ, og vanlig i mange andre land også på nasjonalt nivå. Muligheten til å samle støtte til en sak og reise den som forslag til behandling på Stortinget.\n\nDet andre er rådgivende folkeavstemninger utløst av folk selv, direkte initiativrett til folkeavstemninger. Altså muligheten til å samle støtte til en sak, som så vil gå til folkeavstemning, hvor Stortinget må behandle resultatet. En slik ordning finnes for eksempel i New Zealand, og har blitt prøvd ut en rekke ganger der. \nAt vi ikke bare skal spørre folket til råds når Stortinget selv vil ha folkavstemninger, men at også folket kan gi sitt råd selv, på eget initiativ.\n\nDet som er til felles for disse forslaga er at alle får en rett til å gjennom nok folkelig støtte sette saker på dagsorden i det politiske systemet.\nEn ny vei for å uttrykke flertallets syn, som kan være nyttig for eksempel når det dukker opp store saker underveis i en Stortingsperiode som ikke var oppe i valgkampen. En ny vei for folkelig deltakelse. En måte å utjevne makt, også til de som ikke frekventerer disse gangene her på huset.\n\nOgså er det så klart president en rekke både prinsipielle og praktiske spørsmål som melder seg når vi skal utvide folkestyret på denne måten.\n\nVi har gått grundig og detaljert til verks på mange av de spørsmålene i selve forslaget. Men det er ett spørsmål jeg vil nevne også nå, og det er mindretallsvern og avgrensninger for et mer deltakende demokrati. Fordi det er viktig å ta vare på mindretallets grunnleggende rettigheter, når demokratiet utvides. Og det er fult mulig. I vårt forslag så legger vi opp et en til en forhold mellom hva Stortinget nå kan ta av beslutninger, og hva det kan reises folkeforslag og folkeavstemninger om. Altså, det kan ikke reises folkeavstemninger som er i strid med grunnloven eller våre internasjonale forpliktelser, som den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Fordi heller ikke Stortinget kan gå på akkord med de reglene. Det innebærer et like sterkt mindretallsvern ved et deltakerdemokrati, som det vi har i dag. \n\nMed andre ord, det er fult mulig å utvide demokratiet vårt og gjøre det mer deltakende. Å gi innbyggerne mer innflytelse over politikk og samfunn, i tillegg til det representative demokratiet.\n\nFordi folkestyre handler om mye mer enn å gå til valgurnene annethvert år. \n\n...\n\nDessverre fikk vi ikke flertall for forslaget vårt. For meg vitner det om en slags selvtilfredshet ved hvordan systemet funker i dag hos særlig Arbeiderpartiet og Høyre. Men vi gir oss ikke.\n\n...\n\nFoto: Stortinget