I høst besøkte vi kongressen i Brasil🇧🇷🇳🇴\nÅ se demokratiske institusjoner angripes som vi så i går kveld er både trist, skremmende og helt uakseptabelt.\n\nDa vi var der besøkte vi en lang rekke politikere, næringsliv, menneskerettighetsorganisasjoner, miljøvernere samt norske aktører. Det var et svært lærerikt besøk.\n\nBrasils politikk er ustabil og veldig preget av et kontinuerlig maktspill mellom presidenten, kongressen og høyesterett, der instansenes egne interesser ser ut til å prioriteres. Valget i høst var polarisert, og vi hadde interessante diskusjoner med en rekke aktører da vi besøkte dem midt i valgkampen i september.\n\nInnenrikspolitikken var preget av Bolosnaros mange angrep på brasilianske institusjoner, spesielt Høyesterett, valgkommisjonen Tribunal Superior Eleitoral og ikke minst Brasils digitale valgsystem. Mange var bekymret for militærkupp dersom han tapte.\n \nBrasil er, etter grunnloven fra 1988, en presidentstyrt og demokratisk forbundsstat.\nPresidenten velges i allmenne valg for fire år og kan gjenvelges én gang. Dersom ingen\nkandidat får rent flertall, blir det en ny valgomgang mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer. Presidenten leder regjeringen og utpeker dens medlemmer.\n\nLovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling bestående av et deputertkammer (Câmara dos Deputados) og et senat (Senado Federal). Deputertkammeret velges i allmenne direkte valg etter forholdstallsprinsippet. Det har 513 medlemmer og velges for fire år.\nSenatet har 81 medlemmer, valgt for åtte år. De 26 delstatene og forbundsdistriktet velger tre\nsenatorer hver.\n\nDet politiske systemet har lenge vært ustabilt. I hele etterkrigstiden har landet stadig skiftet mellom militært og relativt liberaldemokratisk styre. Store økonomiske problemer med sosial uro, stadige korrupsjonsskandaler, et økende internasjonalt press på landet for å ta sterkere\nhensyn til indianere og til økologien i Amazonasregionen og en person- og intrigepreget politikk er de viktigste årsakene til den lave stabiliteten. \n\nPartisystemet er svært oppstykket,\nog de er ofte løse, fraksjonspregede koalisjoner omkring enkeltpersoner.\n \nDe har nå den høyeste arbeidsledigheten i Brasil siden 2012. De har alvorlig tørke og lave vannreservoarer gjør at hydroelektrisitetslandet Brasil står overfor en av tidenes verste energikriser. Russlands krigføring i Ukraina har vært vanskelig å håndtere for Brasil. Brasil har - som eneste BRIC-land - stemt med vesten i FN med fordømmelse av Russland, men har ikke vært villige til å støtte sanksjoner mot Russland.\n \nBolsonaro var ifølge meningsmålinger den minst populære presidenten siden Brasil gjeninførte demokrati på 80-tallet. Arbeidsledigheten er rekordhøy, på 14,7 %, som er det høyeste nivået i perioden 2012-2021. Det betyr at 14,8 millioner brasilianere står uten arbeid. \n\nFøderale myndigheter har i år mer enn halvert den månedlige pengestøtten til folk uten inntekt som ble innført i april i fjor.\n\nDet er tradisjonelt sett stor inntektsulikhet i Brasil og store regionale forskjeller i utdanningstilbud, jobbmuligheter og velferdstilbud.\nRegionalt havner enkelte kommuner i delstaten Pará, Brasils nest største delstat, på samme nivå som Sør-Sudan.\n\nMenneskerettighetssituasjonen i Brasil er graverende. For eksempel er Brasil for 13. år på rad rangert øverst på verdenslisten over drap på trans-personer. Høye drapstall også generelt er fremdeles et stort problem, og økning i statistikken over militærpolitiets drap av sivile\ner bekymringsfullt.\n\nBrasil er et land med enormt potensiale, men mange utfordringer. Men også der, som i Norge, som i USA, som i alle andre land, må demokratiet hegnes om.

2023-01-09 09:54:06

Orginalt innlegg på Facebook

I høst besøkte vi kongressen i Brasil🇧🇷🇳🇴\nÅ se demokratiske institusjoner angripes som vi så i går kveld er både trist, skremmende og helt uakseptabelt.\n\nDa vi var der besøkte vi en lang rekke politikere, næringsliv, menneskerettighetsorganisasjoner, miljøvernere samt norske aktører. Det var et svært lærerikt besøk.\n\nBrasils politikk er ustabil og veldig preget av et kontinuerlig maktspill mellom presidenten, kongressen og høyesterett, der instansenes egne interesser ser ut til å prioriteres. Valget i høst var polarisert, og vi hadde interessante diskusjoner med en rekke aktører da vi besøkte dem midt i valgkampen i september.\n\nInnenrikspolitikken var preget av Bolosnaros mange angrep på brasilianske institusjoner, spesielt Høyesterett, valgkommisjonen Tribunal Superior Eleitoral og ikke minst Brasils digitale valgsystem. Mange var bekymret for militærkupp dersom han tapte.\n \nBrasil er, etter grunnloven fra 1988, en presidentstyrt og demokratisk forbundsstat.\nPresidenten velges i allmenne valg for fire år og kan gjenvelges én gang. Dersom ingen\nkandidat får rent flertall, blir det en ny valgomgang mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer. Presidenten leder regjeringen og utpeker dens medlemmer.\n\nLovgivende myndighet er lagt til en nasjonalforsamling bestående av et deputertkammer (Câmara dos Deputados) og et senat (Senado Federal). Deputertkammeret velges i allmenne direkte valg etter forholdstallsprinsippet. Det har 513 medlemmer og velges for fire år.\nSenatet har 81 medlemmer, valgt for åtte år. De 26 delstatene og forbundsdistriktet velger tre\nsenatorer hver.\n\nDet politiske systemet har lenge vært ustabilt. I hele etterkrigstiden har landet stadig skiftet mellom militært og relativt liberaldemokratisk styre. Store økonomiske problemer med sosial uro, stadige korrupsjonsskandaler, et økende internasjonalt press på landet for å ta sterkere\nhensyn til indianere og til økologien i Amazonasregionen og en person- og intrigepreget politikk er de viktigste årsakene til den lave stabiliteten. \n\nPartisystemet er svært oppstykket,\nog de er ofte løse, fraksjonspregede koalisjoner omkring enkeltpersoner.\n \nDe har nå den høyeste arbeidsledigheten i Brasil siden 2012. De har alvorlig tørke og lave vannreservoarer gjør at hydroelektrisitetslandet Brasil står overfor en av tidenes verste energikriser. Russlands krigføring i Ukraina har vært vanskelig å håndtere for Brasil. Brasil har - som eneste BRIC-land - stemt med vesten i FN med fordømmelse av Russland, men har ikke vært villige til å støtte sanksjoner mot Russland.\n \nBolsonaro var ifølge meningsmålinger den minst populære presidenten siden Brasil gjeninførte demokrati på 80-tallet. Arbeidsledigheten er rekordhøy, på 14,7 %, som er det høyeste nivået i perioden 2012-2021. Det betyr at 14,8 millioner brasilianere står uten arbeid. \n\nFøderale myndigheter har i år mer enn halvert den månedlige pengestøtten til folk uten inntekt som ble innført i april i fjor.\n\nDet er tradisjonelt sett stor inntektsulikhet i Brasil og store regionale forskjeller i utdanningstilbud, jobbmuligheter og velferdstilbud.\nRegionalt havner enkelte kommuner i delstaten Pará, Brasils nest største delstat, på samme nivå som Sør-Sudan.\n\nMenneskerettighetssituasjonen i Brasil er graverende. For eksempel er Brasil for 13. år på rad rangert øverst på verdenslisten over drap på trans-personer. Høye drapstall også generelt er fremdeles et stort problem, og økning i statistikken over militærpolitiets drap av sivile\ner bekymringsfullt.\n\nBrasil er et land med enormt potensiale, men mange utfordringer. Men også der, som i Norge, som i USA, som i alle andre land, må demokratiet hegnes om.