Næringsliv - næringsliv - næringsliv\n\nNorge har og skal ha et sterkt næringsliv. Private initiativ og privat kapital er hovedgrunnlaget for arbeidsplasser og verdiskaping i næringslivet. Staten og det offentlige skal legge til rette for bedriftene. \n\nRegjeringens fører en aktiv næringspolitikk. Det vil si at vi gjennom politiske grep legger til rette for videreutvikling av næringer, men også bidrar til trygghet for bedriftene. Kampen mot prisvekst og for å ha kontroll med rentene er sentrale eksempler på å skape trygghet. \n\nVi ønsker at alle næringer ha gode generelle rammevilkår. Derfor har vi for eksempel prioritert å holde selskapsskatten på et stabilt og lavt nivå på 22 %. \n\nI tillegg vil vi ha en politikk rettet inn mot enkeltnæringer. Noen eksempler på det fra Rogaland: \n\nFor oljenæringen i Rogaland har gjennomføring av oljeskattepakken vært viktig. Derfor har vi også sikret den i forhandlingene med SV.\n\nFor jordbruket i Rogaland har et godt jordbruksoppgjør vært nødvendig. Derfor leverte vi et jordbruksoppgjør med en vekst på 10,9 milliarder kroner. Det var nødvendig, men resultatet hadde blitt mye lavere med en annen regjering. \n\nAnleggsbransjen er viktig for Rogaland. Derfor kuttet vi i avgiftene på dieselen til næringen. Det er de som forsøker å så tvil om dette, men næringa selv har forstått det. Pumpeprisen går ned med ca 50 øre. Sammenlignet med Høyre sitt forslag vil regjeringens forslag redusere kostnaden med ca 2 kroner per liter. \n\nSå har vi en kjempeutfordring med å ordne opp i politikken rettet mot nye næringer. Vi må bruke mindre penger på å subsidiere Elon Musk og mer på omstilling og utvikling av nye bedrifter og næringer. Vi må få ryddet opp i et kraftsystem som er kraftig i ulage. Det har høy prioritet. \n\nOffentlig eierskap er også en viktig del av norsk næringspolitikk. Vi skal sikre staten, og dermed det nasjonale eierskapet, i selskaper som Norsk Hydro, Yara, Equinor, Kongsberg og DNB. Forrige regjering satte raskt i gang et utsalg av bedriftene. Det skal ikke vi gjøre. \n\nSkatt er også viktig for både folk og næringsliv. Vi bør ikke ha et skattenivå som er høyere enn det vi trenger og som er på linje med våre naboland. Det er og grunnen til at når vi både skulle kutte oljepengebruken og dekke inn for store økte utgifter så valgte vi å se på bransjer som er i en helt spesiell situasjon, fremfor å øke de generelle skattene. Derfor er det vannkraft, vindkraft og havbruk som må ta det meste av regningen. \n\nSammenligner du skatteendringene i Høyre sitt alternative budsjett med vedtatt budsjett og også tar hensyn til kutt som de aldri ville brukt om de ikke var i opposisjon, så er nivået om lag likt. \n\nPolitikk handler om samfunnsutvikling. Vi gjør noen ting i politikken som også er viktig for næringslivet, men som næringslivsledere ikke forstår. NATO-sjef Jens Stoltenberg sa på NHOs årskonferanse at næringsliv er for viktig til å overlate til næringslivsledere alene. Her er tre eksempler: \n\n1. Små økonomiske forskjeller er viktig for samfunnet og for næringslivet. Tilliten i samfunnet avhenger av at alle er med og få faller utenfor. Fattigdom bekjempes ikke med fattigdomstiltak alene. Det forutsetter omfordeling over skatteseddelen. Det er upopulært blant de som må bidra mer, men helt nødvendig.\n\n2. Trygghet i arbeidslivet er også viktig både for de ansatte og for å bevare tillit. Næringslivsledere vil ofte vektlegge behovet for fleksibilitet. Men den rette balansen mellom trygghet for folk og næringslivets fleksibilitet tilsier at vi strammer til og styrker retten til faste ansettelser. Dette kan være upopulært blant næringslivets ledere, men er lurt i det lange løp. \n\n3. Ikke alt er egnet for markedet. En del velferdstjenester er slik at det bør utføres med offentlig kontroll og i offentlig regi. Vi er bekymret for de store kommersielle aktørenes inntog i velferden. Vi vil heller satse på offentlige løsninger i samarbeid med ideelle løsninger, men også med rom for små private selskaper i deler av velferden. Dette er et politisk valg - og for selskapene som ikke lenger får oppdrag så oppleves dette som uklokt. Jeg er opptatt av at vi gjør våre prioriteringer, men det er ingen grunn til å ta i bruk de verste ordene i ordboken når de skal beskrives. \n\nJeg er helt overbevist om at det norsk næringsliv trenger nå er en aktiv og offensiv næringspolitikk. Vi skal bort fra en situasjon med nødhjelp og pakker til næringslivet og over i en situasjon der vi har et næringsliv som fortsatt hevder seg godt i en internasjonal konkurranse. Det må vi gjøre på den norske måten. \n\nDet er noen hovedutfordringer fremover: \n\n- Tilgang på nok og billig kraft. \n\n- Øke selvforsyningen og gjøre oss mindre avhengige av ikke-demokratiske land.\n\n- Nok norsk arbeidskraft. Vi kan ikke ha hele bransjer basert på arbeidsinnvandring. \n\n- Styrke og utvikle samarbeidet mellom bedriftene, de ansatte og staten. \n\n- Sikre at klimaomstillingen skjer på lag med folk og bedrifter. \n\n- Sikre at hele landet blir med på industribyggingen. \n\nDet er en ny tid i Norge. Siden Berlinmurens fall i 1989 og frem til i dag har vi som samfunn spart enorme beløp på å kunne bygge ned både militær og sivil beredskap. Selvforsyning er blitt erstattet av handel. Det har også spart oss for penger. Nå er det på høy tid å erkjenne at den tiden er forbi. Vi må plukke opp en enorm regning for å ruste oss for usikkerhet og nye farer. \n\nSelv om det er krevende - så er jeg glad for at det skjer med oss i regjering. For nå trenger vi: \n\n*mer nasjonal kontroll - ikke mindre\n\n*bygge opp beredskap - ikke bygge ned \n\n*mer selvforsyning - ikke mindre \n\n*mot til tøffe politiske prioriteringer og valg - ikke lettvinte løsninger \n\nSenterpartiet elsker næringslivet. Jeg elsker næringslivet. Regjeringen elsker næringslivet. Jeg tror de fleste i Norge elsker næringslivet. Så har det vært litt lite tid til å pleie forholdet vårt mellom Ukrainapakker, koronapakker, flyktningekrise, strømkrise, inflasjon, rentehopp og krigsfare. Vi har vært nødt til å handle raskt - og da har vi brukt av tilliten - for å sikre at prosesser og vedtak har gått fortere enn de pleier. Sånt blir det gnisninger av i et forhold.\n\nJeg tror norsk næringsliv vil komme styrket ut av krisene vi står i nå; og jeg opplever at alle i næringslivet forstår at løsningen på dagens situasjon ikke er økt oljepengebruk og antallsbegrensninger i juleselskaper. Det er langt mer inngripende og varige endringer som må til. \n\nJeg skal derfor ha ørene vidåpne for næringslivets innspill: Året startet med NHOs årskonferanse, på mandag er det Solamøte i Rogaland. I tillegg har min kollega Lisa Marie Ness Klungland og jeg planlagt å ha åpne møter i løpet av januar og tidlig februar med næringslivet i alle de 5 regionene i Rogaland. \n\nFor det å snakke sammen vil være viktigere enn noen gang. Verken verden eller Norge kommer til å bli som det var før pandemien - men jeg tror det er mulig å sikre folks trygghet, velstand, velferd og kjøpekraft også i fremtiden.

2023-01-07 10:21:42

Orginalt innlegg på Facebook