I dag har jeg innlegg i Aftenbladet om verdien av de nasjonale prøvene. Jeg mener at kunnskapsløse skoleeiere er dårlige skoleeiere. \n\nDe nasjonale prøvene er viktige verktøy for pedagogene og skoleeierne, og gjør at en kan følge med på elevenes ferdigheter og læring. De nasjonale prøvene har vært gjenstand for stor debatt siden de ble innført på starten av 2000-tallet. Jeg frykter at debatten nå er i ferd med å gå tilbake til 90- tallet, tilbake til en tid hvor lærere, skoleledere og skoleeiere jobbet i blinde. Vi må ha kunnskap om skolen for å få kunnskap i skolen.\n\nEn god skole utjevner sosiale forskjeller. Å lære elevene å lese, skrive og regne er ikke en snever del av skolens samfunnsoppdrag. Det er en sterk sammenheng mellom gode grunnleggende ferdigheter, læringsglede og mestringsfølelse, samt gode relasjoner mellom lærere og medelever. Det er direkte sammenheng mellom manglende grunnleggende ferdigheter og frafall i videregående.\n\nNorsk skole har få felles målepunkter og nasjonale prøver spiller derfor en viktig rolle når en skal si noe om tilstanden i norsk skole knyttet til lesning, regning og engelsk. Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for å kartlegge elevenes kunnskapsnivå, som skal være grunnlaget for å kunne gi hver enkelt elev tilpasset undervisning. \n\nResultatene fra nasjonale prøver over tid gir skoleeier verdifull informasjon om behovet for utvikling og styring, både politisk og administrativt. Høyre mener skolen er en lærende organisasjon som alltid skal ha en kunnskapsbasert tilnærming til læring og undervisning.\n\nFormålet med de nasjonale prøvene er todelt. For det første skal prøvene gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. For det andre skal informasjonen fra prøvene danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Nasjonale prøver er dermed en viktig del av grunnlaget som til sammen kan si noe om en skoles kvalitet.\n\nResultater fra de statlige kartleggingsprøvene, nasjonale prøver, skolebidragsindikatorene, elevundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen gir kommunen som skoleeier og skolene flere verktøy for å analysere, målrette og forbedre sine undervisningsstrategier og læringsmiljøer. \n\nKunnskapen politikere og administrasjon bruker for å styre skolen, prioritere ressurser og å drive skoleutviklingsarbeid må være tilgjengelig for allmennheten, på lik linje med all annen informasjon vi legger til grunn når vi tar beslutninger.\n\nOm en skole har elever på laveste mestringsnivå i lesing eller regning over tid bør alarmbjellene ringe hos både skoleeier, skoleledere og lærere.\n\nDet finnes mange skoler og kommuner som har jobbet systematisk med grunnleggende ferdigheter, god og tydelig skoleledelse og gode profesjonsfellesskap og dermed har klart å løfte resultatene til elevene, uavhengig av bakgrunn. Hedmark var lenge et fylke med relativt lavt utdanningsnivå og svake resultater innenfor mange områder innen skolen. I 2013 tok flere kommuner grep, i samarbeid med høyskolen, og brukte kartleggingsprøver aktivt. Samhandling på tvers, hvor en skapte gode fellesskap mellom lærere og mellom skoler og kommuner økte fullføringsandelen betydelig.\n\nGod kvalitet på undervisningen kan faktisk utjevne sosiale forskjeller.\n\nDersom norsk skole fortsatt skal nyte høy tillit i befolkningen kan en ikke skjule hvorvidt elevene lærer å lese, skrive og regne helt frem til eksamenskarakterene i 10. klasse kommer. \n\nNasjonale prøver bør fortsatt ha en viktig rolle i norsk skole. Det gir kunnskap om hvordan det står til med elevenes læring på skolen, og det gir skoleeiere muligheten til å støtte oppunder lærernes pedagogiske arbeid, følge opp resultater og gi rom for profesjonsfelleskap.\n\nKunnskapsløse skoleeiere er dårlige skoleeiere.

2023-01-03 15:04:08

Orginalt innlegg på Facebook

I dag har jeg innlegg i Aftenbladet om verdien av de nasjonale prøvene. Jeg mener at kunnskapsløse skoleeiere er dårlige skoleeiere. \n\nDe nasjonale prøvene er viktige verktøy for pedagogene og skoleeierne, og gjør at en kan følge med på elevenes ferdigheter og læring. De nasjonale prøvene har vært gjenstand for stor debatt siden de ble innført på starten av 2000-tallet. Jeg frykter at debatten nå er i ferd med å gå tilbake til 90- tallet, tilbake til en tid hvor lærere, skoleledere og skoleeiere jobbet i blinde. Vi må ha kunnskap om skolen for å få kunnskap i skolen.\n\nEn god skole utjevner sosiale forskjeller. Å lære elevene å lese, skrive og regne er ikke en snever del av skolens samfunnsoppdrag. Det er en sterk sammenheng mellom gode grunnleggende ferdigheter, læringsglede og mestringsfølelse, samt gode relasjoner mellom lærere og medelever. Det er direkte sammenheng mellom manglende grunnleggende ferdigheter og frafall i videregående.\n\nNorsk skole har få felles målepunkter og nasjonale prøver spiller derfor en viktig rolle når en skal si noe om tilstanden i norsk skole knyttet til lesning, regning og engelsk. Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for å kartlegge elevenes kunnskapsnivå, som skal være grunnlaget for å kunne gi hver enkelt elev tilpasset undervisning. \n\nResultatene fra nasjonale prøver over tid gir skoleeier verdifull informasjon om behovet for utvikling og styring, både politisk og administrativt. Høyre mener skolen er en lærende organisasjon som alltid skal ha en kunnskapsbasert tilnærming til læring og undervisning.\n\nFormålet med de nasjonale prøvene er todelt. For det første skal prøvene gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. For det andre skal informasjonen fra prøvene danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Nasjonale prøver er dermed en viktig del av grunnlaget som til sammen kan si noe om en skoles kvalitet.\n\nResultater fra de statlige kartleggingsprøvene, nasjonale prøver, skolebidragsindikatorene, elevundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen gir kommunen som skoleeier og skolene flere verktøy for å analysere, målrette og forbedre sine undervisningsstrategier og læringsmiljøer. \n\nKunnskapen politikere og administrasjon bruker for å styre skolen, prioritere ressurser og å drive skoleutviklingsarbeid må være tilgjengelig for allmennheten, på lik linje med all annen informasjon vi legger til grunn når vi tar beslutninger.\n\nOm en skole har elever på laveste mestringsnivå i lesing eller regning over tid bør alarmbjellene ringe hos både skoleeier, skoleledere og lærere.\n\nDet finnes mange skoler og kommuner som har jobbet systematisk med grunnleggende ferdigheter, god og tydelig skoleledelse og gode profesjonsfellesskap og dermed har klart å løfte resultatene til elevene, uavhengig av bakgrunn. Hedmark var lenge et fylke med relativt lavt utdanningsnivå og svake resultater innenfor mange områder innen skolen. I 2013 tok flere kommuner grep, i samarbeid med høyskolen, og brukte kartleggingsprøver aktivt. Samhandling på tvers, hvor en skapte gode fellesskap mellom lærere og mellom skoler og kommuner økte fullføringsandelen betydelig.\n\nGod kvalitet på undervisningen kan faktisk utjevne sosiale forskjeller.\n\nDersom norsk skole fortsatt skal nyte høy tillit i befolkningen kan en ikke skjule hvorvidt elevene lærer å lese, skrive og regne helt frem til eksamenskarakterene i 10. klasse kommer. \n\nNasjonale prøver bør fortsatt ha en viktig rolle i norsk skole. Det gir kunnskap om hvordan det står til med elevenes læring på skolen, og det gir skoleeiere muligheten til å støtte oppunder lærernes pedagogiske arbeid, følge opp resultater og gi rom for profesjonsfelleskap.\n\nKunnskapsløse skoleeiere er dårlige skoleeiere.