Med håp om et nytt og bedre år\n\nPå første nyttårsdag for ett år siden, var vi alle fylt med håp om at 2022 ville bli et bedre år.\n\nEt bedre år enn 2020 og 2021, hvor pandemien herjet og strenge smitteverntiltak tvang folk i Norge og i resten av verden til å holde avstand – med store konsekvenser for næringsliv, kulturliv og privatliv. Dette skulle vi vinke farvel til, og noen spådde at de glade 20-årene på nytt stod for tur, slik de gjorde for et århundre siden.\n\nMen 2022 startet ikke slik vi hadde håpet. Nye virusvarianter stengte på nytt ned landet. Og den 24. februar, som tilfeldigvis er min bursdag, gikk Putin til angrep på Ukraina.\n\nI Ukraina er de menneskelige lidelsene enorme. Millioner er på flukt. Her hjemme og i resten av verden betaler vi for Putins krigføring gjennom økte matvarepriser, dyrere strøm, inflasjon og renteøkninger.\n\nI Norge har dette ført til at rekordmange har gruet seg til julen vi nå legger bak oss. Ifølge Unicefs årlige juleundersøkelse, var det 600 000 nordmenn som gruet seg til jul i år. Og veldig mange familier og bedrifter går inn i det nye året med stor usikkerhet og flere bekymringer enn normalt.\n\nSamtidig har ikke de langsiktige utfordringene, som vi også stod overfor før pandemien og krigen i Ukraina, blitt mindre viktige. Klimaendringene fortsetter å øke i styrke. I Pakistan har vi sett katastrofale flommer, og i Afrika fører tørke til matmangel. Vi er ikke i rute til å nå bærekraftsmålene.\n\nI vårt eget land ser vi at forskjellene mellom de som står innenfor og utenfor arbeidslivet, blir større. Det samme blir forskjellene mellom de som står innenfor og utenfor boligmarkedet. Derfor blir noen av de viktigste oppgavene fremover, å sørge for at flere fullfører skolen, flere kommer i jobb og at flere får mulighet til å eie boligen de selv bor i.\n\nDisse utfordringene ville vært de samme dersom Høyre satt i regjering. Men vi hadde hatt noen andre løsninger for å møte dem. Og vi hadde gjort det vi kunne for å bidra til større forutsigbarhet i krevende og usikre tider.\n\nDessverre synes jeg at regjeringen bidrar til det motsatte. Vi har fått den mest næringsfiendtlige regjeringen på så lenge jeg kan huske, som innfører nye skatter og avgifter i tillegg til å øke de de vi allerede har.\n\nDet siste året har jeg brukt tid på å reise mye rundt i landet. Bare i løpet av høsten har jeg vært på 118 ulike besøk i 69 ulike kommuner. Målet har vært å få innspill og hente inspirasjon til politikken.\n\nTakket være mange gode innspill, har Høyre kunnet ta initiativ til en rekke nye politiske forslag i 2022.\n\nVi har lagt frem et forslag til bedre videregående opplæring for voksne. Gjennom mer fleksibilitet, tror vi at flere voksne kan få et vitnemål eller fagbrev i hånden.\n\nVi har lansert ny politikk for utviklingshemmede. Gjennom bedre og mer skreddersydde ordninger, tror vi at flere utviklingshemmede kan leve et mer selvstendig liv med egen bolig, jobb og en meningsfull hverdag.\n\nVi har utarbeidet en egen energimelding. Gjennom satsing på hydrogen, havvind og vannkraft, tror vi at vi kan bevare grønn og rimelig energi som et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.\n\nPå nyåret skal vi også legge frem ny integreringspolitikk og forslag til hvordan vi kan gjøre ungdomsskolen bedre for elevene.\n\nDet er mye å bekymre seg for når vi nå har tatt fatt på 2023. Men jeg velger igjen å håpe på et nytt og bedre år.\n\nÉn av grunnene til det er Mia Johansen, som vi kunne bli litt kjent med på Dagsrevyen, 2. juledag. Innslaget handlet om at flere på uføretrygd, dagpenger og sosialhjelp har kommet inn i arbeidsmarkedet, og at det i 2021 var en signifikant nedgang av folk som står utenfor jobb – med hele 31 000 flere i jobb. Det er gode nyheter, både for samfunnet og for den enkelte. \n\nEn av dem som er i jobb, er nettopp Mia. Hun jobber både på sykehjem, og som forsker for å finne nye læringsmetoder for barn. At hun har Downs syndrom, er ingen hindring.\n\nJeg håper flere går inn i 2023 med innstillingen til Mia. Hvor man ser mulighetene, og ikke utfordringene. Hvis både det offentlige Norge, bedriftene våre og hver enkelt av oss tenker slik, øker sjansen for at vi lykkes med å løse de store oppgavene som ligger foran oss.\n\nGodt nytt år!

2023-01-01 18:44:58

Orginalt innlegg på Facebook

Med håp om et nytt og bedre år\n\nPå første nyttårsdag for ett år siden, var vi alle fylt med håp om at 2022 ville bli et bedre år.\n\nEt bedre år enn 2020 og 2021, hvor pandemien herjet og strenge smitteverntiltak tvang folk i Norge og i resten av verden til å holde avstand – med store konsekvenser for næringsliv, kulturliv og privatliv. Dette skulle vi vinke farvel til, og noen spådde at de glade 20-årene på nytt stod for tur, slik de gjorde for et århundre siden.\n\nMen 2022 startet ikke slik vi hadde håpet. Nye virusvarianter stengte på nytt ned landet. Og den 24. februar, som tilfeldigvis er min bursdag, gikk Putin til angrep på Ukraina.\n\nI Ukraina er de menneskelige lidelsene enorme. Millioner er på flukt. Her hjemme og i resten av verden betaler vi for Putins krigføring gjennom økte matvarepriser, dyrere strøm, inflasjon og renteøkninger.\n\nI Norge har dette ført til at rekordmange har gruet seg til julen vi nå legger bak oss. Ifølge Unicefs årlige juleundersøkelse, var det 600 000 nordmenn som gruet seg til jul i år. Og veldig mange familier og bedrifter går inn i det nye året med stor usikkerhet og flere bekymringer enn normalt.\n\nSamtidig har ikke de langsiktige utfordringene, som vi også stod overfor før pandemien og krigen i Ukraina, blitt mindre viktige. Klimaendringene fortsetter å øke i styrke. I Pakistan har vi sett katastrofale flommer, og i Afrika fører tørke til matmangel. Vi er ikke i rute til å nå bærekraftsmålene.\n\nI vårt eget land ser vi at forskjellene mellom de som står innenfor og utenfor arbeidslivet, blir større. Det samme blir forskjellene mellom de som står innenfor og utenfor boligmarkedet. Derfor blir noen av de viktigste oppgavene fremover, å sørge for at flere fullfører skolen, flere kommer i jobb og at flere får mulighet til å eie boligen de selv bor i.\n\nDisse utfordringene ville vært de samme dersom Høyre satt i regjering. Men vi hadde hatt noen andre løsninger for å møte dem. Og vi hadde gjort det vi kunne for å bidra til større forutsigbarhet i krevende og usikre tider.\n\nDessverre synes jeg at regjeringen bidrar til det motsatte. Vi har fått den mest næringsfiendtlige regjeringen på så lenge jeg kan huske, som innfører nye skatter og avgifter i tillegg til å øke de de vi allerede har.\n\nDet siste året har jeg brukt tid på å reise mye rundt i landet. Bare i løpet av høsten har jeg vært på 118 ulike besøk i 69 ulike kommuner. Målet har vært å få innspill og hente inspirasjon til politikken.\n\nTakket være mange gode innspill, har Høyre kunnet ta initiativ til en rekke nye politiske forslag i 2022.\n\nVi har lagt frem et forslag til bedre videregående opplæring for voksne. Gjennom mer fleksibilitet, tror vi at flere voksne kan få et vitnemål eller fagbrev i hånden.\n\nVi har lansert ny politikk for utviklingshemmede. Gjennom bedre og mer skreddersydde ordninger, tror vi at flere utviklingshemmede kan leve et mer selvstendig liv med egen bolig, jobb og en meningsfull hverdag.\n\nVi har utarbeidet en egen energimelding. Gjennom satsing på hydrogen, havvind og vannkraft, tror vi at vi kan bevare grønn og rimelig energi som et konkurransefortrinn for norsk næringsliv.\n\nPå nyåret skal vi også legge frem ny integreringspolitikk og forslag til hvordan vi kan gjøre ungdomsskolen bedre for elevene.\n\nDet er mye å bekymre seg for når vi nå har tatt fatt på 2023. Men jeg velger igjen å håpe på et nytt og bedre år.\n\nÉn av grunnene til det er Mia Johansen, som vi kunne bli litt kjent med på Dagsrevyen, 2. juledag. Innslaget handlet om at flere på uføretrygd, dagpenger og sosialhjelp har kommet inn i arbeidsmarkedet, og at det i 2021 var en signifikant nedgang av folk som står utenfor jobb – med hele 31 000 flere i jobb. Det er gode nyheter, både for samfunnet og for den enkelte. \n\nEn av dem som er i jobb, er nettopp Mia. Hun jobber både på sykehjem, og som forsker for å finne nye læringsmetoder for barn. At hun har Downs syndrom, er ingen hindring.\n\nJeg håper flere går inn i 2023 med innstillingen til Mia. Hvor man ser mulighetene, og ikke utfordringene. Hvis både det offentlige Norge, bedriftene våre og hver enkelt av oss tenker slik, øker sjansen for at vi lykkes med å løse de store oppgavene som ligger foran oss.\n\nGodt nytt år!