Næringslivsfolk er i regjeringens øyne «laksebaroner», «milliardærer», «superrike» og «profitører». \n\nDet er i det hele noe merkelig i Støre-regjeringens syn på norsk næringsliv. Den innfører nye skatter, dobler formuesskatten, øker arbeidsgiveravgiften og har ingen formening om konsekvensene. Hvis de har det, så har de i alle fall ikke formidlet dem. \n\nI ytterste konsekvens kan den såkalte lakseskatten gi over 100 prosent skatt. Noe av det samme rammer privateide vindkraft-parker. Hvor skal dette ende?\n\nJa, enkelte rike nordmenn har av ulike årsaker flyttet utenlands også i tidligere år, men i 2022 har flukten vært ekstra stor. Faktisk har den aldri vært større. Men er det så rart at næringslivsfolk med store formuer flytter ut? Hadde for eksempel Kjell Inge Røkke blitt boende måtte han ha betalt over en million kroner i formuesskatt – hver eneste dag! \n\nDen sterke misnøyen med regjeringens radikale skatteordninger finner vi ikke bare blant «laksemilliardærene» og de såkalte rikingene. Det er nemlig gjennomført en stor undersøkelse i norsk næringsliv blant tusenvis av medlemmer i NHO, Virke, Norges Rederiforbund og Finans Norge. Kun tre prosent av de spurte er fornøyd med regjeringens skatte- og avgiftspolitikk!\n\nSyv av ti sier de forventer dårligere resultater, og halvparten sier at de regner med å ansette færre folk som følger av regjeringens skattepolitikk. Det rammer altså helt vanlige borgere. Helt vanlige bedriftseiere. Disse er ikke superrike. \n\nDenne gjengen driver næringsvirksomhet i hele landet. De aller fleste som betaler formuesskatt flytter ikke fra Norge. De blir boende – tar ansvar for bedriften sin, sine ansatte, kunder og fremtiden. De sysselsetter folket, har lærlinger, betaler skatt, drifter dagens virksomhet, innoverer og skaper morgendagens arbeidsplasser med sin private risikokapital.\n\nHvorfor lytter ikke regjeringen til disse?\n\nVelferdsstaten er helt avhengig av disse helt vanlige menneskene, som også betaler formuesskatt ved å tappe bedriften sin for egenkapital. De blir rammet av en kraftig økning av formuesskatt, utbytteskatt, en økt arbeidsgiveravgift og høye strømpriser. Men regjeringen tegner et bilde av norske bedriftseiere som en gjeng sutrete og selvopptatte mennesker som helst ikke vil betale skatt.\n\nDet bedriftseierne er opptatt av er at skattesystemet er slik at de er i stand til å betale rettferdig skatt, og er like konkurransedyktige som bedrifter eid av utlendinger. Skal vi ha et mangfold av et velfungerende og konkurransedyktig næringsliv trenger vi risikovillige kapitaleiere med ulik kompetanse. Store og små. Spredt over hele landet. Med ulik bakgrunn og ulik innsikt i ulike verdikjeder. Det bidrar til at ulike prosjekter og næringer får tilgang på kapital.\n\nVi vil ikke ha et skattesystem som motiverer til både kapital- og investeringsflukt, der kapitaleierne blir med på flyttelasset. Med regjeringens skattepolitikk har vi bare sett starten på skatteflukten til utlandet. Aller helst vil de ikke ha privat storkapital. De rike skal tas. Koste hva det koste vil. \n\nDette er direkte skadelig for landet. Når er nok nok?

2022-12-22 15:36:58

Orginalt innlegg på Facebook

Næringslivsfolk er i regjeringens øyne «laksebaroner», «milliardærer», «superrike» og «profitører». \n\nDet er i det hele noe merkelig i Støre-regjeringens syn på norsk næringsliv. Den innfører nye skatter, dobler formuesskatten, øker arbeidsgiveravgiften og har ingen formening om konsekvensene. Hvis de har det, så har de i alle fall ikke formidlet dem. \n\nI ytterste konsekvens kan den såkalte lakseskatten gi over 100 prosent skatt. Noe av det samme rammer privateide vindkraft-parker. Hvor skal dette ende?\n\nJa, enkelte rike nordmenn har av ulike årsaker flyttet utenlands også i tidligere år, men i 2022 har flukten vært ekstra stor. Faktisk har den aldri vært større. Men er det så rart at næringslivsfolk med store formuer flytter ut? Hadde for eksempel Kjell Inge Røkke blitt boende måtte han ha betalt over en million kroner i formuesskatt – hver eneste dag! \n\nDen sterke misnøyen med regjeringens radikale skatteordninger finner vi ikke bare blant «laksemilliardærene» og de såkalte rikingene. Det er nemlig gjennomført en stor undersøkelse i norsk næringsliv blant tusenvis av medlemmer i NHO, Virke, Norges Rederiforbund og Finans Norge. Kun tre prosent av de spurte er fornøyd med regjeringens skatte- og avgiftspolitikk!\n\nSyv av ti sier de forventer dårligere resultater, og halvparten sier at de regner med å ansette færre folk som følger av regjeringens skattepolitikk. Det rammer altså helt vanlige borgere. Helt vanlige bedriftseiere. Disse er ikke superrike. \n\nDenne gjengen driver næringsvirksomhet i hele landet. De aller fleste som betaler formuesskatt flytter ikke fra Norge. De blir boende – tar ansvar for bedriften sin, sine ansatte, kunder og fremtiden. De sysselsetter folket, har lærlinger, betaler skatt, drifter dagens virksomhet, innoverer og skaper morgendagens arbeidsplasser med sin private risikokapital.\n\nHvorfor lytter ikke regjeringen til disse?\n\nVelferdsstaten er helt avhengig av disse helt vanlige menneskene, som også betaler formuesskatt ved å tappe bedriften sin for egenkapital. De blir rammet av en kraftig økning av formuesskatt, utbytteskatt, en økt arbeidsgiveravgift og høye strømpriser. Men regjeringen tegner et bilde av norske bedriftseiere som en gjeng sutrete og selvopptatte mennesker som helst ikke vil betale skatt.\n\nDet bedriftseierne er opptatt av er at skattesystemet er slik at de er i stand til å betale rettferdig skatt, og er like konkurransedyktige som bedrifter eid av utlendinger. Skal vi ha et mangfold av et velfungerende og konkurransedyktig næringsliv trenger vi risikovillige kapitaleiere med ulik kompetanse. Store og små. Spredt over hele landet. Med ulik bakgrunn og ulik innsikt i ulike verdikjeder. Det bidrar til at ulike prosjekter og næringer får tilgang på kapital.\n\nVi vil ikke ha et skattesystem som motiverer til både kapital- og investeringsflukt, der kapitaleierne blir med på flyttelasset. Med regjeringens skattepolitikk har vi bare sett starten på skatteflukten til utlandet. Aller helst vil de ikke ha privat storkapital. De rike skal tas. Koste hva det koste vil. \n\nDette er direkte skadelig for landet. Når er nok nok?