VERDIEN AV NATUR:\nFornybar energi er viktig, for det er nøkkelen til omstillingen av Norge. Vi skal ha rikelig med rein og rimelig energi til folk og industri i Norge. I debatten i dag er det mange som har satt søkelys på hvordan vi skal bygge ut mer rein energi. Men vi må også anerkjenne utfordringene vi står overfor, fordi utbygging av fornybar energi har konsekvenser for natur og areal.\n\nEn viktig verdi som ikke så enkelt lar seg tallfeste i et budsjett, enten det er et budsjett for utbygging eller et statsbudsjett, er verdien av natur. Naturens egenverdi veier sjelden tungt når den avgjørelsen skal tas. Det gjør heller ikke den kulturelle verdien, slik som jakt og fiske, eller den åndelige betydningen av naturen.\n\nEt viktig verktøy i dette arbeidet kan være naturregnskapet, som er under etablering, men det er vanskelig å måle naturverdier i et regnskap. Hva betyr gode utmarksbeiter i en tid hvor vi tror at vi for all evighet kan importere fôrråvarer fra Brasil? Hva betyr utmarksbeite dersom økt selvforsyning blir mye mer nødvendig for å ha mat til egen befolkning i en urolig verden, både politisk og i forbindelse med klimautfordringer?\n\nVi må energieffektivisere ved å se på energiproduksjon med minst negative konsekvenser, og vi må ta kunnskapsbaserte valg før vi velger å bygge ut. Vi må balansere økonomi, økologi og sosial bærekraft. Siden det nå pågår et FN-toppmøte om en naturavtale, viser jeg til det som står i Hurdalsplattformen om at Norge skal være en aktiv pådriver i arbeidet for å sikre en best mulig naturavtale som balanserer bruk og vern. Hurdalsplattformen er også tydelig på at langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene er grunnprinsippet i regjeringas miljøpolitikk. Gode forvaltningstradisjoner gir ofte et bedre og mer langsiktig vern enn bare det formaliserte vernet. Mye av det biologiske mangfoldet i Norge er avhengig av menneskelig bruk, bl.a. beiteområder og slåttemark.\n\nI statsbudsjettet er det et nasjonalparkløft på 10 mill. kr for å styrke forvaltningen av nasjonalparkene gjennom økt bevilgning til besøkssentre, nye stillinger som nasjonalparkforvaltere og økte tiltaksmidler til verneområdestyrene. Den lokale forvaltningen av verneområdene har gitt positive ringvirkninger i form av lokal verdiskaping og større aksept for vernet, uten at det går på bekostning av verneverdiene. Det er viktig å styrke den lokale forvaltningen.\n\nDet er 1,2 mill. kr til norsk friluftsliv. Det vil gi bedre helse og livskvalitet for folk, med særlig fokus på barn, unge, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn.\n\nInnsatsen for å bedre tilstanden i Oslofjorden er styrket betraktelig. Arbeidet mot pukkellaks styrkes fra 10 mill. kr til over 25 mill. kr, og det er viktig for villaksen, som vi har et spesielt ansvar for. Det kommer en stortingsmelding om villrein i Norge for å sikre reinens overlevelse. Det er satt av 4 mill. kr til forskning på skrantesyke, som er usedvanlig viktig å stoppe.\n\nNår det gjelder villrein, vil jeg berømme regjeringa for ikke å gjennomføre et ekstraordinært uttak av rein på Hardangervidda denne vinteren. Nytten ville ikke stått i forhold til ulempen. Beslutningen er bra for villreinen, og den er bra for samarbeidet mellom statlige myndigheter og lokale aktører.\n\nRegjeringspartiene vil føre en mer restriktiv rovdyrpolitikk som bygger på Bernkonvensjonen og rovdyrforliket. Vi vil styrke de lokale og regionale rovviltnemndenes rolle. I budsjettet avvikles ordningen med tilskudd til driftsomstilling av sauebruk til annen landbruksvirksomhet på grunn av rovviltskader.\n(Innlegg nr 1 i budsjettdebatten)

2022-12-21 13:27:10

Orginalt innlegg på Facebook

VERDIEN AV NATUR:\nFornybar energi er viktig, for det er nøkkelen til omstillingen av Norge. Vi skal ha rikelig med rein og rimelig energi til folk og industri i Norge. I debatten i dag er det mange som har satt søkelys på hvordan vi skal bygge ut mer rein energi. Men vi må også anerkjenne utfordringene vi står overfor, fordi utbygging av fornybar energi har konsekvenser for natur og areal.\n\nEn viktig verdi som ikke så enkelt lar seg tallfeste i et budsjett, enten det er et budsjett for utbygging eller et statsbudsjett, er verdien av natur. Naturens egenverdi veier sjelden tungt når den avgjørelsen skal tas. Det gjør heller ikke den kulturelle verdien, slik som jakt og fiske, eller den åndelige betydningen av naturen.\n\nEt viktig verktøy i dette arbeidet kan være naturregnskapet, som er under etablering, men det er vanskelig å måle naturverdier i et regnskap. Hva betyr gode utmarksbeiter i en tid hvor vi tror at vi for all evighet kan importere fôrråvarer fra Brasil? Hva betyr utmarksbeite dersom økt selvforsyning blir mye mer nødvendig for å ha mat til egen befolkning i en urolig verden, både politisk og i forbindelse med klimautfordringer?\n\nVi må energieffektivisere ved å se på energiproduksjon med minst negative konsekvenser, og vi må ta kunnskapsbaserte valg før vi velger å bygge ut. Vi må balansere økonomi, økologi og sosial bærekraft. Siden det nå pågår et FN-toppmøte om en naturavtale, viser jeg til det som står i Hurdalsplattformen om at Norge skal være en aktiv pådriver i arbeidet for å sikre en best mulig naturavtale som balanserer bruk og vern. Hurdalsplattformen er også tydelig på at langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene er grunnprinsippet i regjeringas miljøpolitikk. Gode forvaltningstradisjoner gir ofte et bedre og mer langsiktig vern enn bare det formaliserte vernet. Mye av det biologiske mangfoldet i Norge er avhengig av menneskelig bruk, bl.a. beiteområder og slåttemark.\n\nI statsbudsjettet er det et nasjonalparkløft på 10 mill. kr for å styrke forvaltningen av nasjonalparkene gjennom økt bevilgning til besøkssentre, nye stillinger som nasjonalparkforvaltere og økte tiltaksmidler til verneområdestyrene. Den lokale forvaltningen av verneområdene har gitt positive ringvirkninger i form av lokal verdiskaping og større aksept for vernet, uten at det går på bekostning av verneverdiene. Det er viktig å styrke den lokale forvaltningen.\n\nDet er 1,2 mill. kr til norsk friluftsliv. Det vil gi bedre helse og livskvalitet for folk, med særlig fokus på barn, unge, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn.\n\nInnsatsen for å bedre tilstanden i Oslofjorden er styrket betraktelig. Arbeidet mot pukkellaks styrkes fra 10 mill. kr til over 25 mill. kr, og det er viktig for villaksen, som vi har et spesielt ansvar for. Det kommer en stortingsmelding om villrein i Norge for å sikre reinens overlevelse. Det er satt av 4 mill. kr til forskning på skrantesyke, som er usedvanlig viktig å stoppe.\n\nNår det gjelder villrein, vil jeg berømme regjeringa for ikke å gjennomføre et ekstraordinært uttak av rein på Hardangervidda denne vinteren. Nytten ville ikke stått i forhold til ulempen. Beslutningen er bra for villreinen, og den er bra for samarbeidet mellom statlige myndigheter og lokale aktører.\n\nRegjeringspartiene vil føre en mer restriktiv rovdyrpolitikk som bygger på Bernkonvensjonen og rovdyrforliket. Vi vil styrke de lokale og regionale rovviltnemndenes rolle. I budsjettet avvikles ordningen med tilskudd til driftsomstilling av sauebruk til annen landbruksvirksomhet på grunn av rovviltskader.\n(Innlegg nr 1 i budsjettdebatten)