Tenk deg\n\nDu er på flukt, og kommer til et fremmed land. Uten pass, uten papirer som forteller hvem du er. I det fremmede landet får du bli, men du vet ikke for hvor lenge. Du blir plassert på et asylmottak. Og du flyttes rundt gang på gang, mot din vilje. Du må for guds skyld ikke slå rot. Ikke bli lenge nok på et sted til å skape deg et nettverk. \n\nDu blir ventende på dette mottaket i dette landet og årene går. 10 år, 12 år, 14 år. Alt er fortsatt uvisst. Du får ikke varig opphold, men landet du har kommet til kan heller ikke sende deg tilbake der du kom fra. Så du blir på mottaket. Med noen og femti kroner dagen som skal dekke alt du trenger i livet. Du må velge mellom mat eller en bussbillett til byen. \n\nDu får ikke lov til å gifte deg. Blir du syk har du ikke krav på gratis helsehjelp. Det gjør at du unngår å oppsøke helsehjelp. \nKvinner som har født har fått ei regning på 90.000 kroner. Nittitusen! \n\nSelv om du vil jobbe og bidra, så får du ikke lov. Istedet for å ta imot noen få kroner kunne du bidratt med skatteinntekter til landet. Du kunne vært med å skapt og forme landet du kom til. \n\nHvilket land er dette tenker du. Hvem gjør sånt? Norge heter det. Landet vi bor i. \n\nMandag før jul traff jeg tre av de papirløse menneskene som bor i Trondheim. Det er enda 70 til, minst, bare i Trondheim. De kommer fra Afghanistan, Iran, Eritrea og Etiopia. Land i krig og med konflikter. De jeg møtte har vært her i Norge over 12 år. \n\nSom en av de sa: «We have a past and a present, but not a future. We are not living, only existing». (Vi har en historie og en nåtid, men vi har ingen fremtid. Vi lever ikke, vi bare eksisterer.) \n\nLa oss gi dem amnesti. I det minste de som har vært her i over ti år. La oss sørge for at de kan starte på nytt.\n\nTilslutt, tusen takk til organisasjoner som @Mennesker i Limbo og Kirkens Bymisjon. Dere gjør en utrolig viktig jobb!

2022-12-20 18:11:43

Orginalt innlegg på Facebook

Tenk deg\n\nDu er på flukt, og kommer til et fremmed land. Uten pass, uten papirer som forteller hvem du er. I det fremmede landet får du bli, men du vet ikke for hvor lenge. Du blir plassert på et asylmottak. Og du flyttes rundt gang på gang, mot din vilje. Du må for guds skyld ikke slå rot. Ikke bli lenge nok på et sted til å skape deg et nettverk. \n\nDu blir ventende på dette mottaket i dette landet og årene går. 10 år, 12 år, 14 år. Alt er fortsatt uvisst. Du får ikke varig opphold, men landet du har kommet til kan heller ikke sende deg tilbake der du kom fra. Så du blir på mottaket. Med noen og femti kroner dagen som skal dekke alt du trenger i livet. Du må velge mellom mat eller en bussbillett til byen. \n\nDu får ikke lov til å gifte deg. Blir du syk har du ikke krav på gratis helsehjelp. Det gjør at du unngår å oppsøke helsehjelp. \nKvinner som har født har fått ei regning på 90.000 kroner. Nittitusen! \n\nSelv om du vil jobbe og bidra, så får du ikke lov. Istedet for å ta imot noen få kroner kunne du bidratt med skatteinntekter til landet. Du kunne vært med å skapt og forme landet du kom til. \n\nHvilket land er dette tenker du. Hvem gjør sånt? Norge heter det. Landet vi bor i. \n\nMandag før jul traff jeg tre av de papirløse menneskene som bor i Trondheim. Det er enda 70 til, minst, bare i Trondheim. De kommer fra Afghanistan, Iran, Eritrea og Etiopia. Land i krig og med konflikter. De jeg møtte har vært her i Norge over 12 år. \n\nSom en av de sa: «We have a past and a present, but not a future. We are not living, only existing». (Vi har en historie og en nåtid, men vi har ingen fremtid. Vi lever ikke, vi bare eksisterer.) \n\nLa oss gi dem amnesti. I det minste de som har vært her i over ti år. La oss sørge for at de kan starte på nytt.\n\nTilslutt, tusen takk til organisasjoner som @Mennesker i Limbo og Kirkens Bymisjon. Dere gjør en utrolig viktig jobb!