Har du tid og lyst - kan du her lese mitt innlegg om barnevern som jeg i dag holdt i budsjettdebatten.\n\nBarnevernets viktigste oppgave er å beskytte de mest sårbare barna blant oss. Som barnas stortingsrepresentant vil jeg være tydelig på at barnas beste alltid skal komme i første rekke. Riktig hjelp til riktig tid er viktigere enn hvem som tilbyr den. Barn og unge er forskjellige, og har ulike og sammensatte behov. Derfor er Høyre opptatt av et mangfold av tilbud som er tilpasset barna, bestående av kommersielle, ideelle og offentlige tilbydere. \n\nSist uke var jeg på besøk hos «Støttespillerne» i Vestby, som driftes av Bufetat. Dette er et eksempel på et godt offentlig tilbud til noen av de unge som har det tøffest. Tilbudet var truet av nedleggelse, men etter at avisa Budstikka satte søkelys på viktigheten av tilbudet og jeg utfordret statsråden, er tilbudet besluttet videreført. La meg gjenta at for Høyre er det kvaliteten på tilbudet, ikke hvem som drifter det, som er viktig. \n\nI budsjettet bruker regjeringen store penger på å fase ut private aktører fra barnevernet. Denne retningen er vi fundamentalt uenig i og derfor foreslår vi å kutte bevilgningene regjeringen de siste årene har lagt inn for å øke kostandene ved økt andel plasser i offentlige og ideelle institusjoner.\n\nHovedprioritering for regjeringen Solberg var å sikre at ansatte i barnevernet har den kompetansen de trenger. Vi satset på kompetansehevende tiltak. Samtidig så vi en økning i antall ansatte i det kommunale barnevernet med om lag 30 pst i regjeringsperioden. \n\nSolberg-regjeringens barnevernsreform har til hensikt å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene og den skal bidra til at tjenestetilbudet er tilpasset lokale behov. Og barnevernsloven vi fikk på plass skal sikre bedre hjelp til sårbare barn og familier, og rettsikkerheten for barn og foreldre.\n\nFortellingen til venstresiden er historieløs. Det var Brundtland-regjeringen som åpnet for de private aktørene i barnevernet. I 1993 fikk vi ny barnevernlov med innføring av Fylkesnemndene som påla departement og fylkeskommuner et mye større ansvar for å gi barna behandling. Dette var starten på samarbeidet med private aktører innen barnevernet slik vi ser i dag.\n\nBrundtland-regjeringen mente, i motsetning til Støre-regjeringen, at det var viktigere at sårbare barn fikk et godt tilbud enn hvem som eide det. \n\nDe siste tiårene har vi sett hvordan private aktører kommer på banen når det offentlige ikke har kunnskap og kapasitet til å tilby tjenester vi trenger. Det har aldri vært et politisk mål å øke andelen private aktører i velferden, men det har vært et viktig svar på hvordan vi sikrer at flere får tilgang på gode tjenester når de trenger dem. \n\nNorge har stort sett ett godt barnevern. Det skyldes den norske modellen og den norske velferdsmiksen av offentlige, ideelle og private aktører. Men vi ser nå en regjering som har abdisert i debatten om private bidrag inn i velferdsmiksen. Det er SV som sitter med makten og som i hvert eneste budsjettforlik dikterer veien videre.\n \nDet fremstår som et paradoks at ekspertgruppen som skal gi regjeringen råd om tiltak for å gi barn som vokser opp i fattigdom bedre levekår har fått over ett år på seg – før de leverer sin anbefaling til regjeringen. Samtidig har regjeringen gått med på å la SV diktere at de i løpet av fem måneder skal legge frem en plan for å fase ut store kommersielle aktører fra barnevernet. Da skjønner vi hva som er viktigst for venstresiden!\n\nOg det er svært overraskende av man ikke lytter til Bufdir som har varslet at målet er urealistisk. Det er flere grunner til å spørre om regjeringen er egenrådig og dropper å lytte til råd fra sine egne fagetater.\n\nDet pågår for tiden anskaffelser av institusjonsplasser i barnevernet der Bufdir var instruert om å tildele virksomheter organisert som konsern til sist, etter ideelle og private frittstående.\n\nJeg stilte spørsmål til statsråden om hvilket juridisk grunnlag departementet la til grunn for kjøp av institusjonsplasser i barnevernet etter den prioriteringsrekkefølgen.\n\n13. desember gikk Bufdir ut og sa at de nå er bedt om å se bort ifra føringen om å skille mellom store kommersielle og andre leverandører når direktoratet anskaffer institusjonsplasser. I praksis innebærer dette at prioriteringene nå endres, og skillet mellom kommersielle med og uten konsernstruktur faller bort. \n\nNår jeg snakker med bransjen sier de at regjeringen har fremvist et oppsiktsvekkende slett arbeid. Man hopper bukk over konsekvensutredninger og det er rett og slett uansvarlig politikk.\n\nHøyre er dypt bekymret over at prosesser kortsluttes og at ting skjer for raskt, og at helt avgjørende behandlingsplasser vil forsvinne. Vår bønn er at ideologi legges til side og de voksne i Arbeiderpartiet og Sp tenker seg nøye om. Vi kan ikke se på at regjeringen svekker helt nødvendig barnevernsinstitusjoner for de som trenger det aller mest. \n\nDet gjør sterkt inntrykk på meg når jeg rennes ned av e-poster med fortellinger fra foreldre og ungdom – hver gang jeg er ute i media og mener noe om barnevernet. Det er foreldre og ungdom som har forsøkt et utall av tilbud. Det er foreldre og ungdom som forteller om sine møter med private institusjoner som har hjulpet de på rett kjøl. Og det er foreldre og ungdom som forteller at det er blindspor å ta livet av de private institusjonene.\n\nBruk og kast er et passende bilde. De private er gode å ha når man skal bygge opp et tilbud. Som barnevern på 90-tallet, barnehager tidlig på 2000-tallet, når flyktningestrømmen kommer eller når flere trenger omsorg eller rehabilitering. Men så fort man tror man klarer det selv i offentlig regi, så kastes partnerne på dør.\n\nNOU-en «Private aktører i velferdsstaten» viser at det fortsatt er mye ugjort på måling av kvaliteten på helse- og velferdstjenestene. Det er stort behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom kvaliteten for brukere, ressursbruk og eierskap.\n\nDerfor er Høyres svar, for å sikre mangfoldet av tilbydere, at det offentlige må stille strengere krav til anbudenes vekting av kvalitet og kompetanse, strenge krav til innsyn og åpenhet og at man i enda større grad foretar kontroller av institusjoner drevet av både offentlige, ideelle og private.

2022-12-16 14:25:02

Orginalt innlegg på Facebook

Har du tid og lyst - kan du her lese mitt innlegg om barnevern som jeg i dag holdt i budsjettdebatten.\n\nBarnevernets viktigste oppgave er å beskytte de mest sårbare barna blant oss. Som barnas stortingsrepresentant vil jeg være tydelig på at barnas beste alltid skal komme i første rekke. Riktig hjelp til riktig tid er viktigere enn hvem som tilbyr den. Barn og unge er forskjellige, og har ulike og sammensatte behov. Derfor er Høyre opptatt av et mangfold av tilbud som er tilpasset barna, bestående av kommersielle, ideelle og offentlige tilbydere. \n\nSist uke var jeg på besøk hos «Støttespillerne» i Vestby, som driftes av Bufetat. Dette er et eksempel på et godt offentlig tilbud til noen av de unge som har det tøffest. Tilbudet var truet av nedleggelse, men etter at avisa Budstikka satte søkelys på viktigheten av tilbudet og jeg utfordret statsråden, er tilbudet besluttet videreført. La meg gjenta at for Høyre er det kvaliteten på tilbudet, ikke hvem som drifter det, som er viktig. \n\nI budsjettet bruker regjeringen store penger på å fase ut private aktører fra barnevernet. Denne retningen er vi fundamentalt uenig i og derfor foreslår vi å kutte bevilgningene regjeringen de siste årene har lagt inn for å øke kostandene ved økt andel plasser i offentlige og ideelle institusjoner.\n\nHovedprioritering for regjeringen Solberg var å sikre at ansatte i barnevernet har den kompetansen de trenger. Vi satset på kompetansehevende tiltak. Samtidig så vi en økning i antall ansatte i det kommunale barnevernet med om lag 30 pst i regjeringsperioden. \n\nSolberg-regjeringens barnevernsreform har til hensikt å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene og den skal bidra til at tjenestetilbudet er tilpasset lokale behov. Og barnevernsloven vi fikk på plass skal sikre bedre hjelp til sårbare barn og familier, og rettsikkerheten for barn og foreldre.\n\nFortellingen til venstresiden er historieløs. Det var Brundtland-regjeringen som åpnet for de private aktørene i barnevernet. I 1993 fikk vi ny barnevernlov med innføring av Fylkesnemndene som påla departement og fylkeskommuner et mye større ansvar for å gi barna behandling. Dette var starten på samarbeidet med private aktører innen barnevernet slik vi ser i dag.\n\nBrundtland-regjeringen mente, i motsetning til Støre-regjeringen, at det var viktigere at sårbare barn fikk et godt tilbud enn hvem som eide det. \n\nDe siste tiårene har vi sett hvordan private aktører kommer på banen når det offentlige ikke har kunnskap og kapasitet til å tilby tjenester vi trenger. Det har aldri vært et politisk mål å øke andelen private aktører i velferden, men det har vært et viktig svar på hvordan vi sikrer at flere får tilgang på gode tjenester når de trenger dem. \n\nNorge har stort sett ett godt barnevern. Det skyldes den norske modellen og den norske velferdsmiksen av offentlige, ideelle og private aktører. Men vi ser nå en regjering som har abdisert i debatten om private bidrag inn i velferdsmiksen. Det er SV som sitter med makten og som i hvert eneste budsjettforlik dikterer veien videre.\n \nDet fremstår som et paradoks at ekspertgruppen som skal gi regjeringen råd om tiltak for å gi barn som vokser opp i fattigdom bedre levekår har fått over ett år på seg – før de leverer sin anbefaling til regjeringen. Samtidig har regjeringen gått med på å la SV diktere at de i løpet av fem måneder skal legge frem en plan for å fase ut store kommersielle aktører fra barnevernet. Da skjønner vi hva som er viktigst for venstresiden!\n\nOg det er svært overraskende av man ikke lytter til Bufdir som har varslet at målet er urealistisk. Det er flere grunner til å spørre om regjeringen er egenrådig og dropper å lytte til råd fra sine egne fagetater.\n\nDet pågår for tiden anskaffelser av institusjonsplasser i barnevernet der Bufdir var instruert om å tildele virksomheter organisert som konsern til sist, etter ideelle og private frittstående.\n\nJeg stilte spørsmål til statsråden om hvilket juridisk grunnlag departementet la til grunn for kjøp av institusjonsplasser i barnevernet etter den prioriteringsrekkefølgen.\n\n13. desember gikk Bufdir ut og sa at de nå er bedt om å se bort ifra føringen om å skille mellom store kommersielle og andre leverandører når direktoratet anskaffer institusjonsplasser. I praksis innebærer dette at prioriteringene nå endres, og skillet mellom kommersielle med og uten konsernstruktur faller bort. \n\nNår jeg snakker med bransjen sier de at regjeringen har fremvist et oppsiktsvekkende slett arbeid. Man hopper bukk over konsekvensutredninger og det er rett og slett uansvarlig politikk.\n\nHøyre er dypt bekymret over at prosesser kortsluttes og at ting skjer for raskt, og at helt avgjørende behandlingsplasser vil forsvinne. Vår bønn er at ideologi legges til side og de voksne i Arbeiderpartiet og Sp tenker seg nøye om. Vi kan ikke se på at regjeringen svekker helt nødvendig barnevernsinstitusjoner for de som trenger det aller mest. \n\nDet gjør sterkt inntrykk på meg når jeg rennes ned av e-poster med fortellinger fra foreldre og ungdom – hver gang jeg er ute i media og mener noe om barnevernet. Det er foreldre og ungdom som har forsøkt et utall av tilbud. Det er foreldre og ungdom som forteller om sine møter med private institusjoner som har hjulpet de på rett kjøl. Og det er foreldre og ungdom som forteller at det er blindspor å ta livet av de private institusjonene.\n\nBruk og kast er et passende bilde. De private er gode å ha når man skal bygge opp et tilbud. Som barnevern på 90-tallet, barnehager tidlig på 2000-tallet, når flyktningestrømmen kommer eller når flere trenger omsorg eller rehabilitering. Men så fort man tror man klarer det selv i offentlig regi, så kastes partnerne på dør.\n\nNOU-en «Private aktører i velferdsstaten» viser at det fortsatt er mye ugjort på måling av kvaliteten på helse- og velferdstjenestene. Det er stort behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom kvaliteten for brukere, ressursbruk og eierskap.\n\nDerfor er Høyres svar, for å sikre mangfoldet av tilbydere, at det offentlige må stille strengere krav til anbudenes vekting av kvalitet og kompetanse, strenge krav til innsyn og åpenhet og at man i enda større grad foretar kontroller av institusjoner drevet av både offentlige, ideelle og private.