Blikk stille på Oslofjorden, men røff sjø i økonomien.\n \nI år er det flere enn vanlig, som gruer seg til jul. Det er utrolig trist. Enten folk gruer seg fordi de mangler familie og venner, eller fordi økonomien ikke strekker til. Vi vet at stigende renter, høye strømpriser og økte matpriser er tøft for mange. Dette går aller hardest utover de som går på ytelser og har minst fra før. Og det gjør inntrykk å se at også mange som er i faste jobber og har normale inntekter, sliter.\n \nI går besøkte jeg Nesodden ressurskafé, der frivillige driver et sted hvor alle er velkomne, enten det er for en gratis middag, matkasse, bøker eller bare selskap. For man trenger ikke ha dårlig råd, for å føle seg alene eller ønske noen å være sammen med. Rundt om i Norge er det tusenvis av frivillige som gjør en uvurderlig innsats for samfunnet. I julen skal det avholdes utallige alternative julefeiringer, som aldri hadde vært mulig uten de frivillige. De fortjener en stor takk på tampen av det som faktisk er «Frivillighetens år».\n \nFor å hjelpe i en vanskelig tid har Høyre i vårt forslag til alternativt statsbudsjett, foreslått både skattelettelser og en solid økning i barnetrygden. Jeg skjønner at det ikke ville forandret noens liv, men det ville hjulpet litt på kort sikt. Dette har dessverre blitt stemt ned av det rødgrønne flertallet Ap, Sp og SV. De har også stemt ned våre forslag om 1000 nye plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) og 1000 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Det er synd. For det er bra både for den enkelte og for samfunnet, at alle som kan jobbe, gjør det. Senest på Dagsrevyen i går kunne vi se en reportasje om at det er lange køer og stort behov for flere VTA-plasser.\n \nPå Nesodden fortalte sjefen for ressurskafeen, Camilla, om personer som hadde falt utenfor etter å ha slitt med angst og psykisk helse. Og så kommet til de og funnet ut at de greide jo fint å jobbe i kafeen. Det viser at også frivilligheten og lavterskeltilbud som dette, i beste fall kan være starten på veien tilbake i jobb. Om ikke for alle, så for noen.\n \nPå lang sikt tror jeg det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe fattigdom og utenforskap, er å hindre at det setter seg fast og går i arv. Da trenger vi en politikk som bidrar til at flere fullfører skolen, har en jobb å gå til og en egen bolig å eie. Det er mange som betaler mer for å leie en bolig enn de ville betalt for å betjene et lån. Det er egentlig litt håpløst. Derfor trenger vi mer av ordninger som leie-til-eie på boligmarkedet.\n \nI julen håper jeg at flest mulig av oss vil dra på besøk, eller ta en telefon, til noen vi vet er alene i julen. Vi vet at høytider har det med å forsterke følelser og problemer, og jeg tenker særlig mye på de som sliter med psykisk helse eller rus. I julegave til disse gruppene har regjeringen valgt å avvikle fritt behandlingsvalg, slik at viktige tilbud står i fare for å bli lagt ned. Samtidig som helsekøene øker. Det tror jeg kanskje er den politiske beslutningen som har skuffet meg mest i år.

2022-12-14 16:47:24

Orginalt innlegg på Facebook

Photos from Erna Solberg's post